– Nå er vi tilbake i vår base i Yonezawa rundt 100 km fra Fukushima-kraftverket, sier Frode Pleym i norske Greenpeace til Teknisk Ukeblad.
Han koordinerer to grupper fra miljøvernorganisasjonen som måler strålenivåene i områdene rundt Fukushima-kraftverket etter ulykken.
– Av sikkerhetsårsaker bor vi ikke i umiddelbar nærhet av kraftverket. Vi er to team som reiser inn til ulike steder i nærheten av kjernekraftverket. Vi gjør ulike målinger av mat, jord og luft, sier Pleym.
Les også:
Ny radioaktiv lekkasje
Måler høye nivåer
Greenpeace-aktivistene bruker blant annet geigertellere til å måle strålingen utenfor den tvangspålagte evakueringssonen på 20 kilometer rundt kraftverket.
– Mellom 20 og 30 km fra kraftverket er det frivillig evakuering. Folk oppfordres til å evakuere, men får ikke hjelp til å komme seg til evakueringssentre. Vi måler for å legge press på myndighetene om å pålegge evakuering, sier Pleym.
Ved pålagt evakuering gir også myndighetene økonomisk støtte. Greenpeace mener Tepco bør pålegges å betale ut kompensasjon til de evakuerte. I disse områdene er det mange som jobber med jordbruk og fiske. For dem vil det å forlate området få store konsekvenser.
– Mange har ikke noe annet valg enn å bli igjen, sier han.
Måler i Fukushima by
Pleym og de andre Greenpeace-aktivistene er særlig opptatt av strålenivået i byene rundt evakueringssonen, fra 30 til 80 kilometer unna Fukushima-kraftverket.
– Vi har fokusert på den største byen i fylket, som også heter Fukushima. Det bor 300.000 mennesker her, og strålingsnivåene er ganske like de nivåene vi har målt i landsbyen Minamisoma som ligger mellom 20 og 30 km unna kraftverket. Nivået er nå mellom 1 og 4 mikrosievert i timen, sier Pleym.
Stråling på 1 mikrosievert per time tilsvarer 8,7 millisievert årlig, mens 4 mikrosievert per time tilsvarer 35 millisievert i året. Til sammenligning gir en CT-skanning en enkelt dose på 6,9 millisievert. Maksimalgrensen for arbeidere ved kjernekraftverk er 50 millisievert i året.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) anslår at mer enn 1 millisievert per år (i tillegg til naturlig bakgrunnsstråling) øker risikoen for å få kreft på lang sikt. Den normale bakgrunnsstrålingen ligger på rundt 2-2,5 millisievert per år.
Les mer:
Målte 50 mikrosievert/time
– Hva er de høyeste nivåene dere har målt utenfor evakueringssonen?
– Vi har målt opp mot 50 mikrosievert i timen, som gjør at man vil overstige det IAEA setter som det maksimale årsnivået for stråling på bare ett døgn. Mange steder er det ekstreme nivåer lokalt. Det er alvorlig, men det er tross alt områder hvor det bor færre mennesker, sier Pleym.
Han er mest bekymret for Fukushima by, som ligger 30 km utenfor evakueringssonen og ikke er tvangsevakuert.
– Livet foregår helt som vanlig, folk drikker kaffe i vårsola og små barn leker ute og plukker opp ting fra bakken. Folk er ikke klar over at dette er et sted hvor de ikke skal være mye lenger før de bør vurdere å dra, sier Pleym.
– Strålingen varierer veldig
– Men hvor farlig er da strålingsnivåene i Fukushima by egentlig for befolkningen?
– Hvis man setter inn tiltak nå for gravide og barn, så er de ikke i fare. Det er bare gått drøyt tre og en halv uke siden utslippene begynte. Det finnes noen steder med høye verdier, men de fleste steder er det lavere. Men ved et nivå på 1 mikrosievert i timen så går det ikke mer enn drøyt en måneds tid før du kommer opp i den årlige maksimaldosen, sier Pleym.
Målingene Greenpeace har gjort viser at strålingen har gått kraftig ned de siste ukene. Dette skyldes at radioaktivt jod-131 har en halveringstid på bare åtte dager og forsvinner fort.
– Men den gjenværende strålingen ser ut til å være cesium. Det har vi ikke fått bekreftet ennå fordi vi må konvertere resultatene våre, men det er mye som taler for det. Da snakker vi om halveringstid på 30 år. Da kan du stille spørsmål ved om det er forsvarlig å ha folk boende her, og hvis svaret er nei så må du evakuere et stort antall mennesker – i beste fall i flere år, sier Pleym.
– Forteller lite om farene
– Vi går en vanskelig balansegang med å gi korrekt informasjon uten å skremme folk, sier Pleym.
– Hvilken informasjon får folk?
– De får mye informasjon. Selv mannen i gata kan nå forklare kompliserte tekniske sammenhenger i reaktorene. Det som er en nesten total mangel er det å forklare hva dette betyr i praksis, for eksempel dersom verdiene er så høye som 10 millisievert i året, som er ti ganger den årlige maksimumsverdien. Den informasjonen er praktisk talt fraværende, sier Pleym.
Han forteller at det japanske strålevernet nå vurderer å senke grensen for når de vil evakuere befolkningen fra 50 millisievert til 20 millisievert per år.
– Men de informerer ikke om at den internasjonalt anerkjente maksdosen for stråling per år er 1 millisievert, sier Pleym.
– Folk stoler på myndighetene
– Hva sier folk til informasjonen de får?
– Folk tror på myndighetene. De tenker at man skal evakueres når nivået når 20 millisievert, og tror det ikke er noe farlig før det. Det er bare nær evakueringssonen at folk er urolige. Folk generelt er nok engstelige, men det er ingen panikk å snakke om og livet går som vanlig.
IAEA har krevd at folk må evakueres i en sone på 40 kilometer rundt Fukushima-kraftverket, mot bare 20 kilometer i dag. Ifølge Pleym stoler japanerne fortsatt mer på sine egne myndigheter enn på internasjonale fageksperter og organisasjoner som Greenpeace.
– Men det endrer seg nå. Tilliten til Tepco er ikke spesielt høy lenger, og det samme vil kanskje skje med myndighetene, sier han.
Ønsker utvidet evakuering
Greenpeace er enige i at evakueringssonen minst bør utvides til 40 kilometer. Spesielt utsatte personer bør evakueres i enda større omkrets, men avgjørelsen om dette må baseres på konkrete målinger, mener Pleym.
– Det absolutt minste bør være det IAEA har sagt på 40 kilometer, men ytterligere evakuering utover det bør prioritere gravide og små barn. Vi sier ikke noe konkret om hvor langt ut over 40 kilometerssonen man bør evakuere. Ytterligere evakuering må baseres på målinger.
Det finnes soner mellom 40 og 80 kilometer hvor det er lave verdier, men det finnes også områder her som absolutt bør evakueres, ifølge Greenpeace.
– Man kan ikke bare dra en sirkel, sier Pleym. – Men dette er en gigantisk utfordring. 80 kilometer rundt Fukushima, da snakker vi om 1,5 millioner mennesker. Hvordan flytter man så mange mennesker til et helt annet sted – for å bo der kanskje i årevis? Prislappen etter jordskjelvet og tsunamien vil bli enorm, og myndighetene har en nærmest umulig oppgave.
Mangler labkapasitet
– Hvilket måleutstyr bruker dere ute i felten?
– Blant annet geigertellere. Vi har ennå ikke fått gjort fullstendige analyser av mat og jord. Det er vanskelig, for laboratoriekapasiteten her i Japan er sprengt.
– Er målingene fra Greenpeace i samsvar med myndighetenes målinger?
– Ja, målingene er i stor grad i samsvar. Noen steder har vi målt lavere, noen steder høyere verdier. Årsaken til dette er ikke at myndighetene måler feil, men hvis man måler et sted hvor det er 20.000 mennesker så har myndighetene gjerne en stasjon, mens vi gjør flere målinger på ulike steder. Vi stoler på myndighetenes informasjon. Det vi synes er utilstrekkelig er konklusjonene regjeringen trekker og tiltakene de gjør, sier Pleym.
