AMOC – nordatlantiske havstrømmer

Nordatlantiske havstrømmer kan svekkes raskere enn antatt

Kompleks havmodell forutsier at strømmer i Nord-Atlanteren risikerer å gå i stå raskere enn forskning tidligere har påpekt. Dette kan føre til en helt ny form for uforutsigbarhet i klimasystemene våre, advarer danske forskere.

Drivende isfjell i Sermilikfjorden på Øst-Grønland.
Drivende isfjell i Sermilikfjorden på Øst-Grønland. (Foto: Heiko Junge, NTB)

Kompleks havmodell forutsier at strømmer i Nord-Atlanteren risikerer å gå i stå raskere enn forskning tidligere har påpekt. Dette kan føre til en helt ny form for uforutsigbarhet i klimasystemene våre, advarer danske forskere.

  • Klima

Plutselige skift i værforhold, tropiske monsuner, mindre nedbør på den nordlige halvkule og voldsomme nordatlantiske stormer. Dette er noen av fenomenene som en gruppe klimaforskere fra Københavns Universitet forventer vil oppstå de neste tiårene hvis de nordatlantiske strømningene, også kalt AMOC (Atlantic meridional overturning circulation), plutselig går i dvale som et resultat av global oppvarming.

De nordatlantiske havstrømmene fordeler ferskvann og saltvann i Nord-Atlanteren og fungerer som et transportbånd som transporterer varmt vann og vær til det nordøstlige USA og Nordvest-Europa. Strømmene er blant annet med på å sikre at Europa har relativt milde vintre, med tanke på breddegradene.

Skjer raskere enn forventet

Klimamodeller har gang på gang forutsett at global oppvarming vil senke farten på havstrømmene, men nå tyder det altså på at utviklingen vil skje enda raskere enn tidligere antatt.

Dette kommer fram av en ny undersøkelse der forskere har sett nærmere på fenomenet ved hjelp av en kompleks havmodell kalt Veros.

– Dette er bekymringsfulle nyheter, for hvis det er sant vil det redusere områdene der vi kan bo trygt, sier Johannes Lohmann, en av forskerne bak studien, til podkasten Tipes.

På vei mot et vendepunkt

Johannes Lohmann har sammen med sin kollega Peter Ditlevsen undersøkt konsekvensene av en økende mengde ferskvann fra den raske smeltingen av innlandsisen, som føres inn i Nord-Atlanterhavet.

I den hastigheten menneskeheten slipper ut klimagasser og smeltingen av innlandsisen gir minimale muligheter for å beskytte klimasystemer og holde eksisterende værmønstre i sjakk.

For når havstrømmen når vendepunktet der den går i dvale, er det ingen vei tilbake, sier forskerne.

– Disse vendepunktene er tidligere illustrert i andre klimamodeller, der smeltevannet sakte blir introdusert i havet. Men i virkeligheten akselererer økningen i smeltevann fra innlandsisen på Grønland, og det kan ikke betraktes som treg, sier Lohmann til Gizmodo.

Les også

Mange usikre faktorer

Det er foreløpig ikke mulig å klartlegge når dette vendepunktet vil finne sted, hvis klimaendringene fortsetter som før.

Forskerne legger heller ikke skjul på at det er en komplisert modell, og at mange faktorer spiller inn.

De håper likevel at forskningen kan bidra til å understreke alvoret i klimakrisen, ifølge forskningsartikkelen publisert i tidsskriftet PNAS – Proceedings of the Natural Academy of Sciences.

Artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.

Les også

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå