FORTSATT REIN(T): Petroleumsvirksomheten dominerer ikke alt i Hammerfest. Fortsatt beiter reinen i byen. (Bilde: Anders J. Steensen)
TRENGER HJELP: Det må mange modige politiske vedtak til dersom Tromsø skal lykkes i å bli en oljeby. Foreløpig mangler byen både utanningsinstitusjoner og industri som kan tilpasses oljeindustriens krav. (Bilde: Richardsen, Tor )
UNIKT: Norne-feltet er det eneste som drives fra Nord-Norge. Her sitter driftsorganisasjonen i Harstad. Alle andre felt utenfor Helgeland drives fra Stjørdal. (Bilde: Øyvind Hagen/StatoilHydro)
FRYKTER POLITIKERNE: - Nord-Norge kan bli enda mer marginalisert dersom ikke politikerne snart endrer nordområdepolitikken, sir Johan Petter Barlindhaug. (Bilde: Anders J. Steensen)
UTEN SUBSTANS: - Nordområdestrategien er som pisket krem, lett og luftig, sier Gudmund Hernes. (Bilde: Anders j. Steensen)
KREVER POLITISK SVAR: Scenariene Vilje til Vekst kan vekke politikerne ut av dvalen dersom ønsket er å finne en fornuftig ressurs- og nordområdestrategi. (Bilde: Anders J. STeensen)
PROBLEMATISK BORING: Boreriggen Eirik Raude boret tre brønner i Barentshavet. Riggen måtte bygges om for 600 millioner for å gjennomføre oppgavene. To mindre lekkasjer på litt over 1000 liter stoppet boringen i 32 dager. Det kostet oppdragsgiverne nærmere 100 millioner kroner. (Bilde: OCEAN RIG)
RIKTIG REKKEFØLGE: ¿ Vi må lete for å finne. Det er første prioritet i Barentshavet, sier Per Terje Vold. (Bilde: Anders J. Steensen)
MÅ OPP PÅ BORDET: - Den politiske diskusjonen om hva vi skal gjøre i nordområdene må komme nå, sier Rolf Hestnes. (Bilde: Anders J. Steensen)

Nord-Norges oljeframtid mangler styring

  • nettarkiv

Det er stor oppmerksomhet knyttet til petroleumsvirksomheten nord for 62 breddegrad. Særlig interesse knytter det seg til de nordligste områdene av Norskehavet, mulige petroleumsressurser utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja samt Barentshavet og utbygginger her. Nordnorsk industri og næringsliv forbereder seg til å delta i oljeeventyret til tross for at enkelte hevder at utbyggingene vil bli styrt fra sør.

Folket i Nordland, Troms og Finnmark er klare til å ta imot petroleumsnæringen, men manglende politisk evne og vilje medfører små ringvirkninger ut over Hammerfest og Alta. På Helgelandskysten fyker olje og gass bare forbi, og folk lever som før.





Skadelig politisk spor

Sivilingeniør Johan Petter Barlindhaug har en unik posisjon i nordnorsk næringsliv. Gjennom et helt liv har han bygget opp sin virksomhet til å bli en av de fremste kunnskapsbedriftene i landet. Han er optimistisk med hensyn på mulighetene i nord, men finner at norske politikere og det politiske miljøet ikke engasjerer seg nok i utfordringene.

– Norge fører en miljøagenda framfor å tenke industrielt og folkerettslig. Det politiske miljøet er i ferd med å utslette seg selv når det gjelder å utvikle nordområdene, mener Barlindhaug. Nå er han lei av å høre på retorikken fra politikerne sørfra.

– De sier at nordområdenes ressurser og fortrinn skal gi økte ringvirkninger på land. Realitetene er at det er ingen nye prioriteringer og tiltak av betydning. Ved å begrense petroleumsnæringens muligheter svekkes de nordnorske fortrinn og muligheter, sier han.

– Det viktigste er at politikerne må begynne å utvikle en regional strategi for Nord-Norge og nordområdene. Hittil har det vært ført en distriktspolitikk som setter fylker og kommuner opp mot hverandre. Dagens forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet gjør at Norge ikke deltar i den geopolitiske diskusjonen i nord. Jeg savner en helhetlig plan for videreutviklingen både utenfor Lofoten og i Barentshavet. Eller kanskje vi skal vente til etter stortingsvalget i 2010 før vi får noen avklaring? spør Barlindhaug.





I riktig rekkefølge

– Utviklingen i nord er helt avhengig av politikk og politisk vilje. I dag råder optimismen. Den må vi ta vare på, sier Per Terje Vold, administrerende direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF). Han legger vekt på at folk likevel må være nøkterne når det gjelder utviklingen i Nord-Norge.

– Vi må lete mer for å finne utvinnbare ressurser. Det er nå ti år siden vi gjorde et stort funn på norsk sokkel, Ormen Lange. Det tok 25 år fra vi fant Snøhvit til feltet var i drift. Fra vår side er det altfor tidlig å snakke om ilandføring. Vi må ta alt i riktig rekkefølge. Først seismikk, så leteboring, deretter utbygging og så drift, sier Vold.





Håper på 2010

Vold påpeker at det er viktig å lete i de områdene hvor det er mest sannsynlig å gjøre funn. Det er Nordland VI, VII og Troms II. Foreløpig er disse områdene stengt på grunn av vedtakene fra 2006 om den helhetlige forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet.

– Vi har gjennomført telling av fugl, kartlagt havbunnen, Oljedirektoratet har foretatt og foretar seismiske undersøkelser. Kunnskapen om områdene blir etter hvert store og vil danne grunnlaget å beslutte videre oljevirksomhet i nordområdene. Vi har grunn til å tro at vedtak kan fattes i 2010, sier Per Terje Vold.





Mangler borekapasitet

En annen ulempe Vold påpeker er problemene knyttet til boring i Barentshavet. – Det er generell mangel på rigger, særlig rigger som kan brukes i arktiske strøk. Det er svært kostbart å bygge rigger som kan brukes på norsk side i Barentshavet på grunn av våre strenge miljøbestemmelser. Dessuten er det kun lov å bore i begrenset tid av året i store områder. Da blir det svært kostbart å bygge om eksisterende rigger når markedet ellers i verden er stramt, sier Vold.

Den periodiske boringen medfører også at aktivitetene på landbasene blir diskontinuerlig. Derfor er det heller ikke interessant for selskaper å etablere seg på disse basene fordi investeringene er for store. Da blir det enklere å forsyne operasjonene sørfra hvor det er kontinuerlig aktivitet.









(Undersak)

Noen tør der andre vegrer seg

Grenland Group er et av mange selskaper som etablerer seg i Nord-Norge. Gjennom selskapet Grenland Arctic kan selskapet tilby tjenester fra studier til konseptutvikling fra kontorene i Harstad. – Vi valgte å etablere oss i Harstad fordi StatoilHydro er her, forteller daglig leder Ivar F. Hagenlund.

Grenland Arctic er et rent ingeniørselskap som skal arbeide med områdene feltstudier, dekksutrustning, modifikasjoner, fabrikasjon og å utvikle produkter for anvendelse i olje og gassvirksomheten i nord.

– Vi tar sikte på å utvikle ingeniørkompetansen og bygge opp kunnskap i de lokale bedriftene slik at de kan betjene oljevirksomheten. Vi håper at ingeniørvirksomheten gir ringvirkninger for hele regionen, sier Ivar F. Hagenlund.









(Undersak)

Skarv-utbyggingen

Det største feltet nordpå som er vedtatt utbygd er Skarv. Operatør er BP. Feltet ligger i Norskehavet, nord for Heidrun og Åsgard, men noe sør for Norne. Feltet bygges ut med et flytende produksjonsskip (FPSO) og med undervannsbrønner. Nordnorsk industri bidrar med lite i selve byggefasen, men, som for alle felt, er driftsfasen mye lenger. I den fasen er det behov for lokal arbeidskraft og kompetanse. Selve driftsorganisasjonen for feltet skal legges til Sandnessjøen. Helikoptertransport til og fra feltet skal skje fra Brønnøysund. Totalt rundt 50 arbeidsplasser vil bli involvert i driften av feltet.









(Undersak)

Framtidsscenarier

Fafo-forskerne Gudmund Hernes, Jon M. Hippe, Magne Bråthen og Jørgen Svalund har på oppdrag fra Konkraft beskrevet fire scenarier for olje- og gassutviklingen i nord. Alle beskriver situasjonen i 2025.

I Vilje til Vekst har de fire forskerne beskrevet følgende scenarier: Boom and bust, Enklave, Sentrum 2 og Verdensstjerne

Scenariebeskrivelsene er svært forskjellige og gir store forskjeller i resultat når det gjelder utviklingen i Nord-Norge. Beskrivelsene atskiller seg ikke stort ifra de scenariene som Oljedirektoratet har laget for utviklingen på norsk sokkel, men tar i tillegg med virkningene for byer og tettsteder på land.

– Vi frykter at med dagens politikk er det scenariet boom and bust som vinner frem dersom ikke politikerne er modige nok til å flagge sine standpunkter i forbindelse med den neste helhetlige forvaltningsplanen for nordområdene. Det vi frykter mest er kortsiktige tiltak som bare skader næringen og som ikke gir ønsket utvikling i nord, sier seniorrådgiver i Norsk Industri olje og gass, Rolf Hestnes til TU.





1. Boom and bust

Scenariet kan beskrives som opp som en ørn og ned som en kråke. Forutsetningen er at den rødgrønne regjeringen fortsetter etter valget, og områdene Nordland VI og VII og Troms II forblir petroleumsfrie soner etter en Soria Moria-erklæring 2. Etter valget i 2013 er det ingen som tør å åpne områdene for økt petroleumsvirksomhet, selv om Høyre og FrP kommer til makten fordi KrF og Venstre som støttepartier, opprettholder kravet om petroleumsfrie soner.

Utbyggingene på Helgelandskysten, Skarv, Stetind, Victoria med flere, er utbygd med undervannsløsninger tilknyttet flytende produksjonsinnretninger. Gassen føres i rør til Åsgard Transport.

Barentshavet domineres av små funn som hver for seg ikke er lønnsomme å utvikle. De blir liggende brakk fordi hver enkelt produksjonslisens ikke fant lønnsomhet i en utbygging. Kun Hammerfest får glede av oljevirksomheten og har muligheter for vekst. Ingen avklaring rundt grenseområdene med russerne stopper videre utvikling øst i Finnmark.

Dette scenariet gir små eller ingen ringvirkninger i nord. Mulige arbeidsplasser er på forsyningsbasen i Sandnessjøen, mens resten av verdiskapingen vil foregå i Sunnhordland og på Haugalandet. Feltene vil i stor grad fjernstyres fra Stjørdalen.

Ved dette scenariet blir nordområdestrategien som pisket krem, mye innhold, men ingen substans. Nord-Norge og Nordland spesielt blir stedet der det ikke skjer noe, ifølge professor Gudmund Hernes.





2. Enklave

Olje- og gassvirksomheten er konstruert på få steder, uten å sette preg på resten av landsdelen. Petroleumsforekomster utenfor Nordland blir utnyttet og gassen føres i land etter at Høyre og FrP etter valget ga klarsignal til å åpne feltene Nordland VI, VII og Troms II.

Utbygginger ble gjort med undervannsanlegg og rørtransport, uten betydelige landanlegg i Nordland. Et funn utenfor Vesterålen gjør at det blir bygget ut et LNG-anlegg i Vesterålen. Gassrøret Åsgard Transport blir forlenget til Barentshavet, hvor det er gjort gassfunn.

Forventningene fra lokalbefolkningen om at alle skal få delta i oljevirksomheten er ikke oppfylt. Manglende samarbeid mellom fylker, kommuner og lokalsamfunn medfører at det ikke blir gjennomført noen helhetlig strategi for oljevirksomheten i nord. Resultatet er at oljeselskapenes egne økonomiske vurderinger og utbyggingsløsninger kun gir ringvirkninger der hvor det føres gass til land.





3. Sentrum 2

Tromsø fikk tildelt OL i 2018. Disse anleggene brukes til ONS-konferansen for 2024. Tromsø overtar for Stavanger som Norges oljesentrum. Også Bodø spiller en vesentlig rolle på grunn av alle utbyggingene langs Helgelandskysten. Det nye internasjonale oljeselskapet NordOil har etablert hovedkontoret i Tromsø etter at myndighetene har oppfordret alle oljeselskaper til å flytte nordover. Nord-Norge har blitt den nye oljeprovinsen som gir økt velstand og bedre livsvilkår for alle i regionen.

Dette er resultatet av en offensiv ressurspolitikk, omfattende krav om ilandføring av olje- og gassressursene og at det er satset på å bygge ut industriell virksomhet knyttet til olje- og gassforekomstene.

En egen avdeling av NTNU er etablert for å styrke ingeniørutdanningen og styrke utviklingen av landsdelen. En viktig del av denne satsingen er LNG-pakken, hvor det ble bestemt at Norge skulle bygge opp kompetanse for å bli verdensledende innen LNG-teknologi.

En hemsko for videre vekst er at grensetvistene med Russland forblir uløste. Mulighetene for å hente ressurser i den omstridte området er fortsatt fraværende.





4. Verdensstjerne

Gjennom det gode samarbeidet med russerne, blant annet på Shtokman-feltet, blir standarden for undervannsutvikling i arktiske strøk lagt. På grunn av kontrakten med Gazprom og mangel på arbeidskraft sørpå er det bygget opp leverandørindustri og kompetanse i landsdelen som eksporterer til hele verden.

Politisk er Norge og Russland enige om grensene på kontinentalsokkelen og det er stor aktivitet i området. Nord-Norge spiller en sentral rolle som brobygger i forholdet mellom de to stormaktene USA og Russland. Det bygges opp internasjonale forsknings- og teknologimiljøer, og næringsgrunnlaget er betydelig utvidet.

Årsaken til den enorme omveltningen i nord er en aktiv ressurspolitikk, aktiv bruk av ilandføring av olje- og gassressurser samt en systematisk miljøsatsing med særlig vekt på å utvikle kompetanse og teknologi innen CO 2-rensing og lagring.

Det er et godt samarbeid med fiskeriene. Teknologien sørger for at oljevirksomheten ikke påvirker fisket.