(Bilde: DNK)

Nødrop fra nødnettet

To av tre ansatte er misfornøyd med toppsjefen. Halvparten tenker på å slutte.

  • IT

Dette er nødnettet:

Nødnettet baseres på teknologien Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) og infrastruktur fra Motorola, utviklet spesielt for nødkommunikasjon og brukt i mange land.

Selve infrastrukturen minner om offentlige nett:

Kjernenettet: «Intelligensen»i nettverket, består av kraftige datamaskiner og bruker IP-basert infrastruktur.

Transmisjonsnettet: Transporterer data mellom kjernenett, radionettverket og andre tilkoblingspunkter. Består av telelinjer med høy kapasitet.

Radionettverket: Besørger innen- og utendørsdekning, består av basestasjoner med antenner i master, på bygninger og i en del tunneler.



Radioterminalene

  • Mindre enn i de gamle analoge sambandene.
  • Identiteten kontrolleres for å hindre uautorisert bruk.
  • Fleksibilitet i oppsett av samtalegrupper.
  • Kan brukes som Walkie-Talkie utenfor dekning.
  • Eget utstyr for motorsykkel, snøscooter, båt, spaning og eksplosjonsfarlig miljø.
  • Bakgrunnsstøy dempes


Kommunikasjonssentralene

  • Skjermbasert betjening
  • Radio- og telefonhenvendelser betjenes fra samme utstyr
  • Radiobrukere blir identifisert
  • Mulig å lytte til andre operatører
  • Telefonkatalog og hurtigoppringing


Utbygging

  • Fase 0: Politidistriktene Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Aske og Bærum samt Søndre Buskerud. Deretter evalueres prosjektet, og videre utbygging må vedtas i Stortinget.




Planer for videre utbygging:

  • Fase 1: Hedmark, Oppland
  • Fase 2: Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder
  • Fase 3: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane
  • Fase 4: Møre og Romsdal, Trøndelag
  • Fase 5: Nordland, Troms, Finnmark

Sentrale egenskaper

  • Ved full utbygging vil nødnettet dekke 80 prosent av Norges areal og nær 100 prosent av befolkningen.
  • Lukket, avlyttingssikkert samband. Personopplysninger kan utveksles mellom mannskaper uten å bryte loven.
  • Systemet lokaliserer brukerne automatisk og bruker radiosenderen med best dekning.
  • Håndterer gruppesamtaler, én til én-samtaler og oppkobling mot andre nett. Skal gi bedre samhandling mellom politi, brann, helse og andre beredskapstjenester.
  • En særnorsk toveis utalarmeringsfunksjon er integrert i håndsettene for hurtigere utrykning og bedre ressursbruk.
  • Hver bruker får egen sikkerhetsknapp som gir prioritet i nettet og oppgir GPS-posisjon ved nødsituasjoner.
  • Helikopter og fly kan bruke nødnettet opp til 8000 fots høyde.
  • Tre backup-nivåer ved uforutsett nedetid. Dersom det sentralstyrte radionettet faller ut, kan én og én basestasjon gjøre jobben innenfor et gitt område. Om også denne skulle falle ut, kan mannskapene fortsatt kommunisere fra håndsett til håndsett.

Usikkerhet om fremtiden gir katastrofalt dårlig arbeidsmiljø i Nødnett-prosjektet, viser en arbeidsmiljøundersøkelse Teknisk Ukeblad har fått tilgang til.

Nødnettsorganisasjon 1103161253.jpg

Spesialdirektorat

Det digitale og avlyttingssikre nødsambandet for blålysetatene brann, helse og politi ble med klar margin tidenes norske offentlige it-investering i 2006.

Med en estimert prislapp på 3, 6 milliarder 2004-kroner er Nødnett også blant de få prosjektene som har nødvendiggjort et eget direktorat for å håndtere prosjektet – nærmere bestemt Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK).

DNKs snaut 50 ansatte skal holde felles framdrift i et virvar av private og offentlige aktører (klikk på oversikten til høyre om du er interessert).

Dette har DNK bare delvis klart, og nå kommer også slitasjen i organisasjonen til overflaten.

Les også: Tidsnød-nettet

Refser sjefen

Det er særlig toppledelsen i DNK, med direktør Tor Helge Lyngstøl i spissen, som får gjennomgå.

Svarene knyttet til«øverste leder» danner et knusende bilde:

  • Nesten 2 av 3 ansatte opplever «liten grad» av sosial støtte.
  • 7 av 10 opplever «liten grad» av utviklende ledelse.
  • Over halvparten opplever «liten grad» av rettferdig ledelse.




Undersøkelsen ble foretatt av Arbeidsforskningsinsituttet i oktober i fjor, og er senere unntatt offentlighet – blant annet i frykt for at resultatene kunne svekke DNKs posisjon i forhandlinger.

Teknisk Ukeblad er også kjent med at svarene fikk DNKs etiske råd til å anbefale ledelsen å fjerne formuleringen «godt arbeidsmiljø» fra framtidige stillingsannonser.





Lyngstøl (1) 1003050144.jpg

Brutal omstilling

DNK-sjef Tor Helge Lyngstøl tar delvis selvkritikk.

– Undersøkelsen er gjort midt i en stor omstilling mot et nytt DNK der noen skaffer kunder, noen bygger og noe skal omstilles til drift. Dette skjer mens man ikke vet om det skal bygges videre, og dermed er også budsjettet uklart. Samtidig har jeg ansvar for å holde bemanningen så lavt som mulig for spare statens utgifter, sier Lyngstøl.

Omstillingen har gitt en skjev arbeidsbelastning, der lederne dropper lederoppgaver for å steppe inn som saksbehandlere, ifølge Lyngstøl.

– Det er helt riktig at ledelsen har vært, og vil være, mindre tilgjengelig enn det som er ønskelig på sikt. Med drift fikk vi et ansvar vi ikke hadde hatt før, og vi må forvente en ny omlegging idet vi når fase 2 – antakelig også før, sier han.





Leter etter nye jobber

Direktoratets ansatte gir riktignok god score både for utfordringer i arbeidet, faglig mestring og sosialt klima. Undersøkelsen har også kun 35 respondenter av en samlet stab på beskjedne 46 ansatte.

Likevel dannes det en kraftig slagside:

  • Nær 1 av 3 oppgir «lav tilknytning til organisasjonen».
  • 31 prosent vil søke ny jobb det neste året.
  • 47 prosent «tenker ofte på å slutte».

– Da vi var veldig små, kunne alle gå ut og inn min dør, og vi hadde et nært forhold. Nå er omstendighetene annerledes. Det er ikke hyggelig å ansette folk før du vet om det blir en videreføring, sier Lyngstøl.

Lever i evaluerings-limbo

Det var da investeringsbeslutningen ble tatt i 2006, at settestatsråd Trond Giske (Ap) samtidig varslet at utbyggingen skulle skje i to faser.

Landsdekkende digitalt nødnett skulle først vedtas etter grundig evaluering av prosjektets første del – det sentrale Østlandet.

Les også: Vil ikke ha halvveis nødnett

Etter mye negativ oppmerksomhet rundt spesielt forsinkelser fra leverandøren Nokia Siemens Networks, er nå denne fasen ferdig.

Den politikerstyrte evalueringspausen, med omfattende omorganisering som biprodukt, bidrar i mellomtiden til følgende dystre tall:

  • 14 prosent av de DNK-ansatte føler seg utmattet «i meget stor grad».
  • 1 av 3 er usikre på hva som ventes av dem i jobben.
  • Like mange er usikre på hvordan de kan være sikret jobb to år fram i tid.

IT-utvikling skaper forsinkelsene: Tidsnød-nettet

Nødnettet forsinket på ubestemt tid

Nødnett-forsinkelser koster dyrt