Det nye nødnettet tålte den enorme belastningen fra nødetatene i de kaotiske timene etter terrorangrepet i Oslo og på Utøya på fredag.
– Dette var en stor prøvelse. Det var nok en av tøffeste utfordringene et slikt nett kan utsettes for. Vi satt på fredag og overvåket nettet, og alt tyder på at det håndterte trafikken bra. Det er ikke kommet inn rapporter om forhold som har påvirket bruken vesentlig. Men vi vil følge opp med evalueringer av hvordan brukerne opplevde det, sier Sjøvik til Teknisk Ukeblad.
Virket også på Utøya
Nødnettet ble svært aktivt brukt av alle nødetatene og spesielt i området nærmest Regjeringskvartalet.
I tillegg var det høy trafikk på den delen av nettet som dekker området i nærheten av Utøya.
Utøya ligger i Nordre Buskerud politidistrikt, et område som foreløpig ikke er utbygd med digitalt nødnett.
– Det fantes dekning i området. De basestasjonene som ligger ytterst i det allerede utbygde området tok i imot trafikken, sier Sjøvik. Han forteller at det etterhvert vil komme nødnettdekning i hele Fastlands-Norge. Stortinget vedtok dette 9. juni i år.
Øvelse demonstrerte behovet
En stor terrorøvelse i Oslo i 2006 viste at det var store utfordringer med kommunikasjonen mellom nødetatene.
–“Det er gjennomgående for nødetatene at det tekniske sambandet var en hovedutfordring under hele øvelsen. Stor trafikk og støy førte til at det til tider tok lang tid å oppnå kontakt mellom avsender og mottaker. Dette begrenset evnen til å yte koordinert innsats”, står det evalueringsrapporten for Øvelse Oslo 2006.
Milliarder
I desember samme år besluttet Stortinget at første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett i Norge skulle igangsettes.
Første trinn av det nye nødnettet ble åpnet i 2010 og omfatter seks politidistrikter rundt Oslofjorden. Det kostet én milliard kroner å bygge. I 2015 skal skal hele Norge være dekket, og det anslås at prisen blir nærmere 4 milliarder kroner.
DSB: – Krisehåndtering kan ikke baseres på mobil
Teknisk beskrivelse av nødnettet
Ved innføring av nødnettet har nødetatene fått et felles kommunikasjonsnett, i motsetning til tidligere hvor hver etat har separate analoge radionett.
Det skal bli ett felles landsdekkende nett, samtidig som digital teknologi muliggjør at hver etat oppfatter dette som sitt eget nett.
En rekke nye funksjoner vil lette arbeidet for hver enkelt bruker. Et digitalt nett vil utnytte frekvensressursene bedre (flere brukere pr. MHz) og det er kryptert for å hindre avlytting.
– Nødnettet er et verktøy. Det som er viktig er at teknisk svikt kommunikasjonen ikke legger hindringer for de som utører redningsarbeidet, sier Sjøvik.
Forlanger full rapport fra Ahus
TETRANødnettet baseres på TETRA-teknologi levert av Motorola. TETRA (Terrestrial Trunked Radio) er et mobilradiosystem for nød- og beredskapstjenester, på lik linje med GSM for kommersiell mobiltelefoni.
TETRA er en åpen standard som har fokus på å dekke de kritiske kommunikasjonsbehovene innen “public safety and security”.
På samme måte som GSM og andre mobilnettverk, er TETRAs radio infrastruktur basert på en cellulær teknologi. Frekvensområdet til TETRA er 380-400 MHz for nødkommunikasjon.
For ytterligere opplysninger: TETRA MoU (den internasjonale TETRA-organisasjonen) eller TETRA-forum Norge.
