Nitos lønnsstatistikk 2019

Nitos lønnsstatistikk: Bare noen går skikkelig opp i lønn

Prisøkningen stjeler nesten all lønnsveksten for gjennomsnittet.

Lønna går opp, men prisstigningen spiser det meste, viser Nitos lønnsundersøkelse.
Lønna går opp, men prisstigningen spiser det meste, viser Nitos lønnsundersøkelse.
EKSTRA

Prisøkningen stjeler nesten all lønnsveksten for gjennomsnittet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

696 881 kroner er gjennomsnittslønna for en Nito–organisert ingeniør i privat sektor. 

Blant alle som har svart på Nitos lønnsundersøkelse for 2018, økte lønna i fjor med 2,9 prosent. 

– Dette er det jeg kaller et normalt tall, sier leder for Nitos tariffutvalg for privat sektor Tom Helmer Christoffersen.

Det er så vidt over det en gjennomsnittlig lønnsmottaker i Norge fikk i lønnsvekst i 2018, 2,8 prosent. Endringen i konsumprisindeksen var på 2,7 prosent.

Teknas lønn

For Teknas medlemmer var det i privat sektor lønnsveksten var lavest i fjor, med 2,3 prosent, sammenlignet med 3,3 for Tekna–medlemmer i statlig sektor.

I rene kroner ligger privat ansatte godt over de statsansatte, med en snittlønn på 860.000 i 2018 mot 663.000 for de statsansatte.

Førtidspensjon til høytlønnede

I fjorårets undersøkelse fra Nito var lønnsøkningen på 1,5 prosent.

Da var prisstigningen så lav at det for første gang på tre år var en reell lønnsøkning for Nito–ingeniørene. Også i årets undersøkelse er det akkurat litt ekstra penger til salt i maten.

Fjorårets snittlønn var såpass lav fordi mange i de øvre lønnsjiktene i oljeindustrien hadde sluttet, og ikke var en del av statistikken lenger.

– De som var rundt 60 ble tilbudt sluttpakker og forsvant ut av statistikken, sier Christoffersen.

Dermed falt gjennomsnittet for hele undersøkelsen. I år ser det ut til å ha stabilisert seg.

Enkelte går mye opp i lønn

Enkeltpersoner som har svart på undersøkelsen både i 2017 og i 2018, bidrar med helt andre tall:

De hadde i snitt en lønnsvekst på 4,3 prosent. Christoffersen mener at det skyldes at det faktisk er gode tider.

– Disse personene har gjort en god jobb, men for å få den lønnsøkningen ligger det inne at noen bytter jobb. Det er ofte det som må til. Men det har også vært et positivt arbeidsmarked, som jo er lønnsdrivende i seg selv.

Begynnerlønn

Årsaken til at gjennomsnittet for resten av Nito–medlemmene ligger så mye lavere, forklarer Christoffersen først og fremst med lavt lønnsnivå for nyutdannede.

I løpet av årene etter oljeprisfallet har lønnen for nyutdannede vært lav. Det var den også i 2018.

– Det er en positiv utvikling, men den er fortsatt litt svakere enn den generelle. Vi har skjønt at vi må jobbe sammen med NITO Studentene  å snakke om at nyutdannede krever høyere lønn, sier Christoffersen.

Utdannelse lønner seg fortsatt

Undersøkelsen viser at utdannelse fortsatt lønner seg.

Forskjellen i lønnsnivå for nyutdannede er på 33.697 kroner mellom de med bachelorgrad og mastergrad. 

Gjennomsnittlig begynnerlønn med bachelor i privat sektor var 486.270 kroner. Med masterutdanning var det 519.967.

Nito har fått en landsdekkende avtale med NHO og arbeidsgiverorganisasjonene om at de yngre arbeidstakerne skal være i fokus ved lønnsoppgjøret. 

– De yngste lærer mye i starten, og bør ha en brattere lønnskurve enn mer erfarne arbeidstakere, sier Christoffersen. 

Nito har ikke sett på kjønn i undersøkelsen. Tall for lønn i statlig og kommunal sektor i 2018 er ikke klare ennå.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå