Nei til lønnsom gasskraft

  • energi

Naturkraft AS kan få lønnsomhet i gasskraftverk med priser på 30 øre/kWh. De frykter prisfall, slik eksperter spår.

Selskapet sitter i dag på to av de tre konsesjonene som er gitt for gasskraftverk, et på Kårstø og et på Kollsnes.

Administrerende direktør i Naturkraft, Ole Rønning, mener at det er lønnsomt å bygge gasskraftverk med dagens priser på kraft.

- Dersom kraftprisen holder seg på 30 øre, vil et gasskraftverk være svært lønnsomt, sier Rønning.

Men selv om kraftprisen har vært på 30 øre per kWh i gjennomsnitt i 2003, viser langtidsprognosene som Econ Analyse har utført, et prisleie på 21 - 24 øre i Norden.

- Med usikkerheten knyttet til gassprisen, betyr dette en alt for stor risiko knyttet til investeringene i gasskraft for våre eiere, understreker han.

Andre faktorer som spiller inn er den usikre politiske situasjonen. Regjeringen kan endre vilkårene fra fra en dag til en annen midt i utbyggingsfasen. Eierne er ikke villig til å investere i gasskraft med så mange usikkerhetsfaktorer knyttet til en utbygging, og prosjektene stopper opp.

70 prosent

Miljøorganisasjonene klager over virkningsgradene på de planlagte gasskraftverkene.

Konsesjonen som er gitt inneholder en bestemmelse om at Naturkraft utreder mulighetene for å utnytte varmeenergien som genereres av gassturbinene.

På Kårstø skulle alt ligge vel til rette for å bruke gasskraftverkene til damp-produksjon. Gassanleggene her har stort behov av damp som varmemedium for prosessene.

- Våre beregninger viser at dersom vi nytter overskuddsvarmen fra gasskraftverket på Kårstø, kan virkningsgraden komme over 70 prosent. Vi ser på denne muligheten, sier konserndirektør i Statoil, Henrik Carlsen.

Naturkraft ser nærmere på mer energivennlige løsninger, men har ennå ikke funnet frem til en tilfredsstillende løsninger. - Vi følger konsesjonskravene, understreker Rønning.

Ikke lønnsomt

Hittil har Gassled som eier av anleggene og Gassco som driver, funnet ut at det er mer lønnsomt og mindre risikofylt å produsere dampen direkte fra gasstrømmene gjennom Kårstø.

Usikkerhet knyttet til lønnsomhet og energiutnyttelse ser ut til å være den store bøygen for at det etableres et gasskraftverk på Kårstø.

Oljeselskapene har et avkastningskrav på minst 10 prosent etter skatt på sine investeringer, (EBITA). Et slikt krav er det nesten umulig å tilfredsstille når det bygges et kraftverk.

Da er det langt mer lønnsomt for oljeselskapene å eksportere gassen som billig energi og råstoff til Europa, og at norske energiselskaper og forbrukere kjøper den tilbake i form av dyr importkraft.

Mongstad?

Statnett understreker at det er underdekning på Vestlandet og i Midt-Norge når det gjelder kraftforsyning, på kapasitet i nett og i produksjon i forhold til etterspørselen.

Derfor er det viktig å komme opp med ny kraftproduksjon så snart som mulig for å dekke noe av underskuddet.

Gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø vil avhjelpe situasjonen. Allikevel kan mulighetene for bygging av gasskraftverk være størst på Mongstad. Her vil et gasskraftverk i stor grad kunne integreres i prosessanlegget.

Dermed vil ikke gasskraftverk på Vestlandet komme i konflikt med gassrør til Østlandet.