FRA FORSKNING

Naturen står overfor massive utfordringer. Bærekraft-prisvinner mener likevel det fortsatt er håp

Er det for sent å redde planeten vår? Professor Jianguo Liu er den nyeste vinneren av Gunnerusprisen i bærekraft. Han gir oss håp.

Jianguo Liu i felten. Han er vinneren av Gunnerusprisen i bærekraft for 2021.
Jianguo Liu i felten. Han er vinneren av Gunnerusprisen i bærekraft for 2021. Foto: Michigan State University Center for systems Integration and Sustainability

I år passerer verdens befolkning 8 milliarder mennesker. Naturen står overfor massive utfordringer, hovedsakelig fordi mennesker forbruker mer enn planeten tåler.

Samtidig, mens vi burde jobbe sammen over landegrenser for å løse disse utfordringene, krangler mennesker fremdeles over politikk, religion, handel og landområder, akkurat som vi har gjort i tusenvis av år.

Finnes det håp? I så fall hvorfor?

Håp

– Ja, jeg mener det fremdeles er håp, til tross for de mange globale utfordringene, sier professor Jianguo Liu. Han holder Rachel Carson Chair in Sustainability ved Michigan State University i USA.

Liu er vinneren av Gunnerusprisen i bærekraft for 2021. Torsdag holdt han prisforelesningen ved NTNU.

Gunnerusprisen i bærekraft er en internasjonal forskningspris. Den er på en million kroner, og utdeles annethvert år av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og NTNU.

Gunnerusprisen hedrer fremragende vitenskapelig arbeid for bærekraftig utvikling globalt. Målet er å fremme forskning og styrke det vitenskapelige grunnlaget for bærekraft.

Les også

Økt bevissthet rundt utfordringene

– Det er flere grunner til håp, sier professor Liu.

– Den første er at det er en økende, global bevissthet rundt utfordringene, spesielt blant mange unge folk. Selvsagt er ikke bevissthet alene nok, men det er et viktig første steg.

Professor Liu vant for sitt fremragende arbeid med sosiale konsekvenser og miljøfotavtrykk. Han har en holistisk, altså helhetlig, tilnærming til komplekse utfordringer der mennesker samhandler med miljøet.

– For det andre er det i dag mer handling og flere initiativ som tar tak i utfordringene, sier professor Liu.

På det globale nivået har FN for eksempel etablert Agenda 2030 for Sustainable Development og UN Decade on Ecosystem Restoration. Både på nasjonale og lokale nivåer er det mange ulike tiltak og initiativ rundt omkring på kloden.

– Ironisk nok har folk også en tendens til å respondere på kriser i stedet for å foreta forhåndstiltak for å unngå dem. Forhåpentligvis, etter hvert som flere kriser dukker opp, vil folk handle mer effektivt, sier professor Liu.

Allerede positive resultater

– For det tredje har noen handlinger allerede gitt positive resultater, sier professor Liu.

Ett eksempel er at antallet av det globale ikonet kjempepandaen har gått opp.

– Habitatet deres er endret fra langsiktige tap til gradvis økning. Arten er fjernet fra den truede statusen hos International Union for the Conservation of Nature (IUCN). Eller mer presis er statusen oppgradert fra truet til sårbar, sier han.

I flere deler av verden har skogene økt. Det gjelder også beskyttede områder.

– Disse, og andre positive resultater, gir inspirasjon og håp for flere tiltak som igjen kan lede til flere positive resultater i fremtiden, sier professor Liu.

Hvordan kan vi hjelpe?

Så kanskje er det håp likevel. Men hva kan hver og en av oss gjøre for å hjelpe? Og hva kan myndigheter og organisasjoner gjøre?

– På det individuelle nivået kan hver og en av oss gjøre mye. For eksempel kan vi sette i gang og gjøre en innsats for å håndtere ulike utfordringer. Mange av oss kan stemme på miljøvennlige politikere og påvirke politikken på den måten. Vi kan leve mer miljøvennlig, sier professor Liu.

Kanskje er det et merkelig eksempel, men én slik handling er å jobbe for ikke å bli skilt. Skilsmisser fører til skader på miljøet ved å øke antallet husholdninger og redusere effektiviteten av ressursbruken per person. Så vi får prøve å holde ut om vi kan, også for miljøets skyld.

Les også

– Det vi kjøper og investerer i kan også forme produksjonen av varer og miljømessige utfall, sier professor Liu.

Myndigheter på ulike nivåer kan gjøre mange viktige ting, ved å utvikle, iverksette og forsterke miljølover og politikk.

– De kan også tilby insentiver for miljøtiltak og straffe dårlige miljøoppførsel, sier professor Liu.

Private organisasjoner kan drive lobbyvirksomhet for miljøpolitikk, overvåke hvordan myndighetenes politikk iverksettes og promotere opplæring innenfor miljø.

Medier og sosiale medier spiller en viktig rolle i å spre informasjon om miljøet til folk flest.

Forskning er sentralt

– Forskere står sentralt i å frembringe ny kunnskap og hjelpe til med å finne løsninger på globale utfordringer. For eksempel har tverrfaglig forskning oppdaget gjemt telekobling, sier professoren.

Telekobling er samspillet mellom miljømessige og sosioøkonomiske faktorer. Det betyr at menneskelig aktivitet ett sted på kloden kan virke inn på naturen og bærekraften et helt annet sted, som gjerne kan være langt unna.

– For eksempel kan det å konsumere soyabønner eller kjøtt fra Brasil i Norge eller Kina føre til skader på de tropiske skogene i Brasil. Med globaliseringen og de globale miljøendringene, som klimaendringene, er telekobling blitt mer vanlig og betyr mer, sier professor Liu.

– Folk og organisasjoner verden rundt bør foreta koordinerte og kollektive handlinger for å løse telekobling og andre globale utfordringer.

Mennesker er altså roten til problemene, men mennesker kan kanskje greie å løse dem også.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.