Når nettene blir trange...

  • energi

Nord-Amerika og Europa har opplevd svikt i elektrisitetsforsyningen. I den mest kritiske perioden på året brøt nettene sammen.

100 millioner mennesker fikk merke hvor sårbart dagens samfunn er når elforsyningen svikter. I Norge dimensjoneres kraftforsyningsnettet etter et såkalt N1-kriterium.

Det betyr at ved bortfall av en komponent i kraftnettet, skal ikke strømforsyningen påvirkes.

Opprinnelig var dette et kriterium for beslutningsstøtte, men er underveis blitt et kriterium for planleggingsarbeidet i fremtidige investeringer. Statnett skal legge opp kraftforsyningen slik at de samfunnsøkonomiske kostnadene er minimale.

Nylig presenterte de Nettutviklingsplan for sentralnettet 2003-2020. Statnetts planer varierer fra 9,6 milliarder kroner til 12,1 milliarder, avhengig av hvilken politikk som legges i Stortinget. Det er ikke tatt med kostnader for utbygging av ny kraft eller etablering av nye forbindelser til kontinentet.

Mangler effekt

Det er ikke umiddelbar mangel på energi i Norge, selv om vi årlig må importere 9 TWh for å dekke behovet. Men så lenge vi er i et felles nordisk nettverk og har forbindelser til Danmark, kan energitilførselen sikres via leveranser fra Europa. Men vi kan ha mangel på tilstrekkelig effekt.

På Vestlandet og i midt-Norge er en utvikling av nettet avhengig av utbyggingstakten både for vindkraft og eventuelle nye gasskraftverk. I Statnetts planer inngår gasskraftverk i disse områdene, henholdsvis Kårstø, Kollsnes, Tjeldbergodden og på Skogn.

I dag dekkes energiknappheten i elnettet på Vestlandet ved at den kraftkrevende industrien slår av strømmen i de periodene belastningen i nettet er størst, vanligvis fra kl. 16.00 til kl. 18.000, forutsatt at det ikke skader industriprosessene.

Men det er en usikkerhet knyttet til planene i forbindelse med utenlandskabler. Opprinnelig lå en ny forbindelse på 1200 MW til England klar, men den er som kjent avslått. Hvilke konsekvenser dette har for oppgraderingen av nettene, fremkommer ikke i planutkastet fra Statnett.

Langt fra folk

Statnett regner med tilførsel av kraft fra kontinentet samt utbygging av vindkraft, gasskraftverk og bioenergi. En av de store utfordringen når det gjelder vindkraften er at det best egnede området er på finnmarkskysten. Dette er samtidig det området i Norge som ligger lengst unna befolkningen som har behov for elektrisk energi.

Men også vindkraftverknene som planlegges langs Vestlandet og Trøndelag ligger langt fra befolkningssentra og stamnettet. En stor del av kostnadene for vindkraft vil derfor bli overføringskostnadene til stamnettet.

Men i og med at vindkraften er en del av det europeiske grønne sertifikatmarkedet, kan det være mulig å selge denne kraften til høyere pris enn gjeldende kraftpris på det nordiske markedet. Siden vindkraftverkene ligger i områder med underdekning av kraft, vil det ikke bygges store nye overføringsledninger for disse.

Statnett regner at mengden vindkraft som bygges ut er begrenset.

Mer spenning

Mesteparten av investeringene vil gå med til å oppgradere eksisterende nett samt fjerne flaskehalser. Nytt utstyr på 300 kV som anskaffes, skal være klargjort for 420 kV. Dessuten må kraftlinjene gjøres om fra simplex til duplex.

For å finne ut mer om virkningene av en oppgradering, gjøres et viktig prosjekt ved den oppgraderte overføringslinja fra Flesaker i Øvre Eiker til Sylling i Lier. Erfaringene derfra vil være avgjørende for senere oppgraderinger av nettet.

Ved å heve spenningen er det mulig å overføre med effekt på linja, men samtidig blir effekttapet større. En utfordring blir derfor å kompensere for effekttapet ved tilgang på mer effekt. Det er fortsatt mulig å hente mer ut fra eldre kraftverk, men det må hovedsakelig hentes fra økt produksjonskapasitet.