Nanoteknologi for fremtiden

SVEIN GRANDUM

er teknologiutsending i Tokyo

svein.grandum@ntc.no

@brd1:INGEN TVIL HERSKER om at japanerne er med på å bygge fremtiden fra grunnen av. Og da mener jeg selvsagt ikke med verken murstein, skifer, leca eller limtre. Forståelse for og kontroll over naturens minste elementer og de funksjoner som eksisterer i miniatyrskala, vil på mange måter være fellesnevner for utviklingen innen svært mange områder fremover. I Japan er derfor nanoteknologi - teknologi med interessefelt innen området 0,1-100 nanometer - ett av fire nasjonale satsingsområder, der både nasjonale forskningsinstitutter, universiteter og industri aktivt bidrar til nye oppdagelser og utvikling av nye og avanserte produkter.

Forskningssjefen for Hitachi uttalte nylig at han ser for seg at det japanske markedet for nanoteknologirelaterte produkter vil tilsvare en verdi på 180 milliarder kroner i 2005, og 2000 milliarder kroner i 2010. Han mener at halvparten av de 2000 milliardene vil være IKT-relatert elektronikk.

Etikk og miljø

Vi ser allerede nå konturene av det som kommer, med fokus på nanorør for ulike anvendelser, materialer med høyere styrke/vektforhold og materialer med hardhet som diamant. Videre vil skjæringsfeltet mellom nanoteknologi og bioteknologi naturlig nok få økt oppmerksomhet, med mulighet for å spille på lag med naturens byggeprosesser. Her kommer man raskt inn på mange etiske spørsmål, noe japanerne også tar meget alvorlig.

Nanoteknologi vil også stå sentralt i forhold til å løse dagens og morgendagens miljøutfordringer relatert til bruken av energi. Både rensing av avgasser og lagring av hydrogen, for å nevne noe, vil knyttes til forståelsen av og utnyttelsen av både eksisterende og nye materialers egenskaper.

Kompetansebase

Med rundt 80 prosent av forskningsaktiviteten i Japan finansiert av industrien, vil naturlig nok de kommersielle interessene være store i en fremtidsrettet teknologiutvikling. Langsiktighet og grundighet veier likevel tungt og gjør at de japanske industrielle aktørene bygger seg opp en solid kompetansebase som på sikt er ventes å gi resultater.

Etter at de nasjonale instituttene ble omorganisert og flere ministerier slått sammen i april i år, ble det også lagt opp til en sterkere kobling mellom den akademiske og den industrielle forskningsaktiviteten. Dette er spennende og interessant, tatt i betraktning den noe rigide strukturen som den offentlige sektor tradisjonelt sett har hatt. I den nye strukturen er det lagt vekt på å sørge for at den tverrfaglige kompetansen innen nanoteknologien blir tatt vare på.

I Tsukuba Science City, en by 60 km nordøst for Tokyo, ligger tyngdepunktet for japanernes aktiviteter innen nanoteknologi, med både flere nanoteknologisentre og institutter, industrielle laboratorier som NEC (der nanorørene først ble oppdaget i 1991) og Hitachi. Jeg vil anbefale nordmenn et opphold her i Japan for å arbeide sammen med noen av verdens fremste forskere.