KOMMENTAR: Koronaeffekt på klima

Nærmest null koronaeffekt for klimaet

Er det på tide å høyne ambisjonene? spør TU's Jan Moberg. 

Til tross for at store deler av verdens flyflåte har stått på bakken som følge av koronakrisen, har nedstengningen av samfunnet hatt liten effekt på klimaet.
Til tross for at store deler av verdens flyflåte har stått på bakken som følge av koronakrisen, har nedstengningen av samfunnet hatt liten effekt på klimaet. (Foto: Eirik Helland Urke)

Er det på tide å høyne ambisjonene? spør TU's Jan Moberg. 

Pandemien som herjer verden har ført til stopp i utslipp på mange fronter. Fly, biler og annen fossildreven drift står stille. Industriutslipp reduseres også på mange områder.

Resultatene lot ikke vente på seg. I storbyer som Dehli så man blå himmel for første gang på mange år. Og i Venezia klarnet vannet i kanalene.

En forskningsrapport som nylig ble publisert i Nature Climate Change konkluderer imidlertid med at klimaeffekten av korona-nedstengnigene vil bli neglisjerbare dersom de ikke følges opp av offensive investeringer i fornybare energi og teknologi for å karbonnøytralisere teknologi.

Korona-reduksjon er kun 0,01 grad

Rapporten, som er gjennomført av et internasjonalt team under ledelse av University of Leeds, indikerer at selv om nedstengningen skulle vare ut neste år (2021), så vil det kun medføre at klimaet på kloden reduseres med fattige 0,01 grader celsius innen 2030.

– Nedstengningen viste at vi kan endre oss og at vi kan endre oss raskt, men den viser også begrensningene av adferdsendringer, sier en av medforfatterne av rapporten, leder ved Priestley International Centre for Climate ved University of Leeds, Piers Forster, til AFP.

Ironisk nok indikerer rapporten også med at den umiddelbare effekten av korona-nedstengningen førte til en oppvarming av atmosfæren. Dette fordi reduksjon i industriell virksomhet førte til reduksjon i utslipp av blant annet svoveldioksid og aerosoler – som bidrar til å reflektere sollys og dermed – på marginen – reduserer temperaturen på jordens overflate. 

– Den umiddelbare effekten av reduserte utslipp er faktisk en økning, tror vi, i overflatetemperaturen, sier Forster, denne gang til Wired.

Mobildata fra 123 land

Forskerne bak rapporten benyttet data fra mobiltelefonbruk i totalt 123 land som grunnlag for å beregne hvordan utslipp fra transport ble redusert, da pandemien i stort grad stoppet verden. Fokuset ble rettet mot ti klimagasser og luftforurensende utslipp i perioden mellom februar og juni i år. Trafikkmønsterne indikerer at reduksjonen i utslipp av CO2 falt med mellom 10 og 30 prosent globalt i perioden. Noe som må sies å være signifikant. 

Nedstengningen gir utvilsomt klimaforskere unik innsikt i hvordan utslipp påvirker klimaet. Rapporten som er koordinert fra University of Leeds viser imidlertid det prekære behovet for utslippskutt. Den indikerer at det haster med å få redusert utslippene. Og at selv betydelige utslippskutt kun gir marginal umiddelbar effekt. Noe som blant annet skyldes at CO2 har fått bygge seg opp over lang tid og vil forbli i atmosfæren i hundrevis av år. En temporær reduksjon i utslipp bidrar altså lite i den store sammenhengen.  

Rapporten konkluderer derfor med at det vil kreve en betydelige investeringer i grønn energi og teknologi dersom vi skal ha håp om å holde oss innenfor Paris-målet om en oppvarming på 1,5 grader innen 2050.   

Går for sakte

En gjennomgang av rapporten gjør det vanskelig å konkludere med annet enn at verdens kamp for klimaet går for sakte. Forhåpentligvis vil flere forskningsmiljøer gå i dybden på det samme temaet og bidra med ytterligere innsikt og læring. Nedstengningen under pandemien gir oss en mulighet til å studere reelle effekter globalt som vi ellers ikke ville fått tilgang til.  

Rapporten viser for øvrig også at Norge er en mygg når det kommer til nasjonale utslipp. Det er ikke så rart, i og med at vi kun utgjør en håndfull promille av klodens befolkning.

Vår eksport av fossil energi gjør likevel Norge indirekte til en betydelig bidragsyter. Til tross for at utslippene skal måles der de faktisk skjer, forblir det ironisk at vi her hjemme bruker milliarder på milliarder på elektrifisering av produksjon av fossil energi. Gitt utfordringene verden står overfor, fremstår det mer og mer som å innføre «røykeforbud i tobakksfabrikken».

Kanskje er det på tide at vi som nasjon høyner ambisjonene, og blir mer konkrete på hvor lenge vi har til hensikt å prosjektere nye tobakksfabrikker?  

Les også

Kommentarer (39)

Kommentarer (39)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå