Havforskningsinstituttet tester Deep Vision

Nå slipper forskerne å drepe fisken for å telle den

Fotograferer den i stedet.

Den første fullverdige testingen av den kommersialiserte Deep Vision-trålen ble testet i høst. Teknologien skal gi mer presise bestandsmål. VIDEO: Havforskningsinstituttet. Redigering: Eirik Urke.
EKSTRA

Fotograferer den i stedet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Forskningsskipet G.O. Sars kom nylig tilbake fra tokt mellom finnmarkskysten og Bjørnøya. Med seg fra toktet hadde havforskerne de første erfaringene med den kommersialiserte versjonen av Deep Vision-teknologien

Teknologien består av en boks med stereokamera som festes ved inngangen til trålen. Når trålen slippes i havet, svømmer fisken inn som i en vanlig trål. Men på vei inn blir den fotografert.

Shale Rosen i Havforskningsinstituttet. Foto: Privat

Bildene ses på broa der forskerne er, og istedenfor å ta fisken om bord for å telle og artsbestemme den, kan de kontrollert slippe ut fisken fra trålen uten å drepe den.

– Vanligvis ser man fangsten først etter at trålen blir tatt opp, og da vet man ingenting om når i løpet av trålingen de ulike artene ble tatt. Men nå tar vi kontinuerlig bilder. Ut ifra bildene kan vi artsbestemme og lengdemåle fisken. Vi vet også når og på hvilken dybde den ble fanget. I tillegg slipper vi å ta opp fisk, og drepe den bare for å telle. Vi kan sortere ut mesteparten, og kun ta små prøver for å se på mageinnholdet i fisken og aldersbestemme den, sier Shale Rosen i Havforskningsinstituttet.

Mer bærekraftig

Kvotene for hvor mye som kan fiskes av de ulike artene er basert på rådene havforskerne gir, som igjen er basert på bestandsmålene. Bestandsmålene for de pelagiske artene er i hovedsak basert på akustiske undersøkelser, men for å bestemme om det er en torsk eller hyse de ser, og for å se årsklassen, må de ta fysiske prøver.

Med kameraboksen skal bestandsmålene bli mer presise, i og med at forskerne kan se når og hvor de ulike artene står i havet. 

De har foreløpig ikke klart å se at fisken oppfører seg annerledes når den støter på den blinkende boksen, i hvert fall ikke i stor grad.

– Vi tror at fisken først ser lyset når de er så langt bak i trålen at de allerede er fanget. Vi har sett at en sei svømte fram og tilbake og var veldig interessert, men de fleste svømmer bare bak i trålen, sier Rosen. 

Begrenser datamengden

Deep Vision-systemet tar fem bilder per sekund, og bildestrømmen blir nesten som en video. Hovedgrunnen til at man bruker stillbilder istedenfor video, er for å begrense strømforbruket. Systemet skal kunne være operativt i seks til åtte timer om gangen.

Med fem bilder i sekundet samles det inn 36.000 bilder i timen, og ved ikke å bruke video begrenser man også datamengden. 

– Video krever mer lagringsplass, og tar lengre tid å overføre fra kamerasystemet til analyse på PC, sier Rosen.

Slik ser Deep Vision ut under vann.

Tester flere innovasjoner

Høstens forskningstokt med G.O. Sars var ikke for å estimere bestandene, men hadde som hensikt å teste ut flere teknologier som sammen skal gjøre havforskningen og fisket mer bærekraftig. 

I tillegg til Deep Vision testet de ut en såkalt semipelagisk tråldør, som ikke skal skrapes langs havbunnen, men holde seg i overkant av havbunnen, og dermed unngå at bunndyr og planter ødelegges.

De testet også et fangstbegrensningssystem med en åpning i trålsekken der fisken kan svømme ut når trålen er full. Målet er å unngå for stor fangst og at trålsekken sprenges eller at fangsten får presskader. Systemet har vært brukt i snurrevad, men foreløpig ikke i stor skala i trål. 

Den fjerde fangstteknologien de testet, er en trålsekk som utvider seg ettersom den fylles med fisk, også det for å begrense skadene fisken får av klemming og trykk. 

Toktet var avslutningen på et prosjekt gjennom senteret Crisp, som går ut på å skape forskningsbaserte innovasjoner som skal utvikle teknologi for mer bærekraftig og økonomisk levedyktig fiskerinæring.

Havforskningsinstituttet har kjøpt inn noen eksemplarer av trålteknologiene. Planen planen er å bruke dem på forskningsfartøyene framover.

– Dette var første storskala testing av utstyr som skal bli hverdagsinstrumenter her på havforskningen, sier Rosen.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå