NYE ARTILLERILOKALISERINGSRADARER

Nå skal disse kanonene siktes kjapt inn på fienden ved hjelp av nye radarer

Norge kjøper nederlandske artillerilokaliseringsradarer.

K9 artilleriskyts utenfor Elverum under test og verifikasjon, 40 km standplass, på sensommeren 2020. Nå får artilleriet en ny radarkamerat som skal bidra til måldata for motild.
K9 artilleriskyts utenfor Elverum under test og verifikasjon, 40 km standplass, på sensommeren 2020. Nå får artilleriet en ny radarkamerat som skal bidra til måldata for motild. (Foto: Eirik Helland Urke)

Norge kjøper nederlandske artillerilokaliseringsradarer.

Den norske hæren har i 60 år jaktet på fiendtlig artilleri ved hjelp av amerikanske og svensk-norske radarer.

Nå er det klart at fjerde generasjon artillerilokaliseringsradarer i Forsvaret vil produseres av Thales og at de kjøpes inn i samarbeid med Nederland.

Norge skal i første omgang ha fem Thales Ground Master 200 multi-mission compact-radarer (GM200 MM/C) med opsjon på ytterligere tre systemer.

Disse skal leveres i 2023-2024 og vil deretter være en viktig forutsetning for å oppnå effektiv ildstøtte fra de nye K9 Vidar-skytsene.

Les også

Tette bånd til Nederland

Avtalen mellom Forsvarsmateriell (FMA) og den nederlandske søsterorganisasjonen Defensie Materieel Organisatie (DMO) ble signert i Oslo ved lunsjtider tirsdag, på en seremoni i regi av Thales.

I november 2019 inngikk DMN kontrakt med Thales om anskaffelse av ni radarsystemer, med opsjon på ytterligere anskaffelser til andre Nato-land. Det er innenfor denne avtalen at Norge nå gjør avrop på fem artillerilokaliseringsradarer.

Samarbeidet blir tett, varsler partene: Det er opprettet et felles prosjekt der FMAs prosjektleder flytter til Nederland og tar del i den nederlandske prosjektorganisasjonen.

Illustrasjon av hvordan GM200 MM/C vil framstå i norsk bruk. Foto: Thales

– Dette er en svært viktig milepæl i det tette militære samarbeidet mellom Norge og Nederland. Det er første gang en slik avtale etableres, og det er i tråd med føringene i langtidsplanen for forsvarssektoren om økt flernasjonalt samarbeid, uttaler kontreadmiral Bjørge Aase, som er investeringsdirektør i FMA.

Multifunksjonsradarene baserer seg på aesa-teknologi («active electronically/electrically scanned array») og kan i tillegg til våpenlokalisering også brukes til luftvern og kontroll og varsling.

Dette er altså en myndighet-til-myndighet-avtale, og utviklinga gjøres i Nederland, der franske Thales har en sterk radarportefølje fra før.

Nils Holm Toverud, som er daglig leder for Thales i Norge, sier til Teknisk Ukeblad at de er veldig glade for å være med på å knytte disse båndene til europeiske allierte og Nederland spesielt.  Ettersom dette er en opsjon i en eksisterende kontrakt, er det begrensede muligheter for Thales i Norge på selve produktutviklinga.

Men det vil være hundre prosent gjenkjøp for kontraktsverdien på cirka 77 millioner euro, som vil komme norsk forsvarsindustri til gode.

– Kravene til levetidsunderstøttelse er ennå ikke helt definert, så det er litt for tidlig å være for spesifikk, men innenfor dette området vil vi og øvrig norsk industri spille en større rolle, opplyser Toverud.

Erstatter Arthur

Hva en artillerilokaliseringsradar gjør, ligger i navnet: Kort fortalt handler det om å oppdage og klassifisere raketter og granater, og gjennom å beregne den ballistiske banen avsløre hvor skuddet kom fra og servere dette som måldata til eget artilleris ildledningssystem.

I tillegg til å bidra til hurtig kontrabeskytning, brukes radaren til å kalkulere hvor de ballistiske objektene vil slå ned, slik at egne styrker kan varsles.

Med de nye sensorene får Hæren også teknologi som er bedre egnet til å oppdage eksempelvis missiler, ubemannede luftfarkoster og andre små mål eller fly med liten radarsignatur. 

Hæren har i rundt 60 år har hatt kapasitet til å varsle om og lokalisere fiendtlige bombekastere, rør- og rakettartilleri og andre trusler, som eksempelvis raketter avfyrt fra improviserte utskytningsenheter.

Dagens Arthur artillerilokaliseringsradar montert på BV206, her under en øvelse i Romania i 2017. Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Den første artillerilokaliseringsradaren ble anskaffet som en del av den amerikanske våpenhjelpa på 1950-tallet. Den ble avløst av neste generasjons radar i 1975, mens dagens radarer ble tatt i bruk av Hæren på slutten av 1990-tallet.

Dette er norsk-svensk teknologi kjent som Arthur (ARTillery HUnting Radar). 

De 12 norske Arthur-radarene ble levert fra det som senere ble kjent som Saab Technologies Norway (STN) i Halden. Saab fikk i 2015 oppdraget med å ta fram en prototyp til en ny artillerilokaliseringsradar, men kom altså til kort senere i den norske prosessen.

I motsetning til i Storbritannia, der de i fjor fikk oppdraget med å oppgradere og forlenge levetiden på tilsvarende systemer, som der går under navnet «Mobile Artillery Monitoring Battlefield Radar» (MAMBA).

Kampluftvern

Investeringsprosjektet ble godkjent av Stortinget for ett år siden og har en total kostnadsramme på 1,5 milliarder kroner. Det er inkludert blant annet pansrede kjøretøyer, nærmere bestemt ACSV G5 («Armoured Combat Support Vehicle») fra tyske FFG Flensburger Fahrzeugbau GmbH.

FFG skal levere 44 slike kampstøttevogner, som også skal brukes som plattform for det nye kampluftvernet. I løpet av høsten skal de to første serieproduserte vognene ferdigstilles på fabrikken i Flensburg, like ved grensa mot Danmark, før produksjonen flyttes til Ritek i Levanger i midten av 2022.

Planen nå er at kampluftvernet skal være operativt i 2023, nærmere 20 år etter at NALLADS («Norwegian Advanced Low Level Air Defence System») ble faset ut – og cirka tre år forsinket sammenlignet med den opprinnelige tidsplanen.

Kongsberg Defence & Aerospace er såkalt systemleverandør og totalintegrator, og kampluftvernet gjennomføres som en direkteanskaffelse. I tillegg til gjenbruk av Nasams-elementer kommer det to nyanskaffelser i prosjektet: Det mobile launchersystemet til Iris-T fra tyske Diehl Defence GmbH og radar fra danske Weibel Scientific A/S.

Kortholdsmissilene Iris-T er i ferd med å bli overflødige i en luft-til-luft-rolle, ettersom de ikke er integrert på F-35, mens F-16 skal fases ut i løpet av dette året. 

Les også

Thales i Norge

Thales har allerede levert mange sensorer til det norske forsvaret. Eksempelvis radarer til kystkorvettene i Skjold-klassen og fregattene i Fridtjof Nansen-klassen og en rekke sonarer, eksempelvis dyppesonaren til NH90. 

Thales i Norge har dessuten levert krypteringsløsninger siden 50-tallet og sikker kommunikasjon siden 70-tallet. På 1990-tallet leverte Thales i samarbeid med Eidel det som kalles SISAM (sikkert samband) til Forsvaret. Dette systemet er de nå i ferd med å oppgradere.

Nye Sisam får «flernivå tale», det vil si muligheten for å håndtere tale på ulike graderingsnivå i ett og samme system, og skal installeres og settes i operativ drift på Sørreisa, Ørlandet og ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan.

Leveransene er planlagt ferdigstilt i 2023, og selskapet mener selv de er godt posisjonert for å kunne eksportere også nye Sisam til kontroll- og varslingssentre i Nato og samarbeidende nasjoner.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå