Nå lukter det asfalt på Senja

Arbeiderpartiets nestleder hadde en takknemlig jobb i helga, som deltaker på de årlige Husøydagan. Bygda smiler fra øre til øre etter vinterens veiutbedring.

- Vi har i praksis fått ny veg, mener industridirektør Rita Karlsen (til høyre) i hjørnesteinsbedriften Brødrene Karlsen AS. Til venstre styreleder Edmund Johannes Broback og i midten Arbeiderpartiets nestleder  Bjørnar Skjæran.
- Vi har i praksis fått ny veg, mener industridirektør Rita Karlsen (til høyre) i hjørnesteinsbedriften Brødrene Karlsen AS. Til venstre styreleder Edmund Johannes Broback og i midten Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran. Foto: Erik Jenssen
Av Erik Jenssen
22. aug. 2022 - 11:55

Tenners gnissel er snudd til pur glede på yttersida av Senja. Sammen med Sjømatklyngen på Senja har den lille bygda Husøy stått hardt på for å nå gjennom med sitt krav om veiutbedring, og seieren kom våren 2021 i form av en fylkeskommunal veipakke til Senja på rundt 200 millioner kroner.

62 av disse har nå havnet i Husøybakkene, hvor man har fått bredere vei både i de knappe svingene og opp bakkene der trailerne har ligget grøftelangs hver eneste vinter.

Og til sist selvsagt; ny asfalt som starter nede på moloen og går helt til fjells.

Les også

Kappløp mot midten i Fiskefjordtunnelen

Milliard-øya

Den ikoniske Storsvingen før Husøy blir aldri mer den samme, heldigvis mener de fleste. <i>Foto:   Erik Jenssen</i>
Den ikoniske Storsvingen før Husøy blir aldri mer den samme, heldigvis mener de fleste. Foto:   Erik Jenssen

Direktør Rita Karlsen i bygdas hjørnesteinsbedrift, Brødrene Karlsen, har tidligere måttet stå og se fiskelastene blir stående fast vinterstid fordi det har vært for smalt for to biler å møtes. Nå vil vogntogene kunne holde jevn fart, og om så de blir stående fast er det mulig for annen trafikk å komme forbi.

– Det betyr en ny hverdag for oss, det er helt fantastisk at vi endelig har fått ny vei. For det er det vi i praksis har fått, mener Karlsen, som styrer et sjømatkonsern med halvannen milliard i omsetning.

I tillegg kommer omsetningen fra bygdas fiskeflåte, slik at man hvert år snakker om en samlet sjømateksport på over to milliarder fra den ikoniske lille øya med bare 300 innbyggere.

Bolyst og verdiskapning

Flere steder på Senja får bedre vei i år. Her er strekningen mellom Hamn og Ballesvika klar for asfalt etter utbredding og bedring av kurvatur. <i>Foto:  Erik Jenssen</i>
Flere steder på Senja får bedre vei i år. Her er strekningen mellom Hamn og Ballesvika klar for asfalt etter utbredding og bedring av kurvatur. Foto:  Erik Jenssen

Smilet satt løst også hos fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

– Det er kanskje ingen bedre følelse enn å spasere på nylagt asfalt sammen med fornøyde innbyggere?

– Jeg bruker å si at det ikke er noen som vet bedre hva samferdselspolitikk og veibygging betyr enn de som har vært veiløse og fått opplevd ei veiutløsning. Jeg har opplevd akkurat det samme der jeg bor, og det betyr så mye for alle. Og her på Husøy handler det både om å få ut produktene og verdiene fra kyst til marked, men det handler også om bolyst, følelsen av at nå har også vi blitt en del av den moderne tid.

Enklere krav

Ved Pumpeneset er arbeidet med utbredding og kurvatur i full gang. <i>Foto:  Erik Jenssen</i>
Ved Pumpeneset er arbeidet med utbredding og kurvatur i full gang. Foto:  Erik Jenssen

Prislappen på 60 millioner fremstår som nøktern sett i forhold til inntrykket «nyveien» gir. Årsaken er forskjellen i kravene til nyanlegg kontra vedlikehold. 

– Hvis man tar en slik strekning og setter den under anlegg, får man ei håndbok å forholde seg til. Det kommer krav til kurvatur, stigning og flere ting som gjør at prosjektet ville blitt mange ganger så dyrt og man måtte ha ventet i mange år til før det kunne bli realisert.

Mye vei for pengene

I Svartholla innerst i Mefjorden bygges det skredoverbygg. <i>Foto:  Erik Jenssen</i>
I Svartholla innerst i Mefjorden bygges det skredoverbygg. Foto:  Erik Jenssen

Skjæran sier han er mer opptatt av hva man faktisk får til per veikrone, fremfor hvor mange nye prestisjeprosjekter man greier å løfte.

– Vedlikeholdsprosjektet gir deg ikke like mange snorer å klippe, og det ser kanskje ikke like tøft ut. Men du får resultater med en gang, du får en vei som tjener folk med en gang. Alt som kan gjøres på denne måten er det rett å gjøre på denne måten, det gir mye vei for pengene.

Rett pengebruk

Flere kilometer veg på Senja freses i disse dager opp for nyasfaltering. <i>Foto:   Erik Jenssen</i>
Flere kilometer veg på Senja freses i disse dager opp for nyasfaltering. Foto:   Erik Jenssen

Skjæran mener nøkkelen til å gjennomføre flere slike prosjekter i fylkesveinettet først og fremst ligger i den styrkede økonomien til fylkeskommunene, men også at fylkene har tilgang til de øremerkede rassikringsmidlene.

– Det brukes nå rundt 400 millioner på å rassikre veien bort til Senjahopen, et lite samfunn med rundt 300 innbyggere. Og det er klart, at sitter du bak et skrivebord langt herifra så kan det høres voldsomt ut. Men hvis du ser på hva dette betyr for verdiskapning, sysselsetting og bosetting langs kysten og ikke minst for inntekter til AS Norge, så er det en helt rett pengebruk.

– Så ÅDT i seg selv bør ikke være er fasit for hvor millionene skal rulle?

– Det er åpenbart rett å også tenke samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Når en trailer fullasta med et av de fineste eksportproduktene vi har, får samme verdi i disse regnestykkene som en matpakkekjører - da er det noe som ikke stemmer. Så dette er noe vi arbeider med, sier Bjørnar Skjæran.

Thomas Steenberg, direktør og medgründer i Copenhagen Atomics, viser oss «løken».
Les også

Mener saltsmeltebasert kjernekraft kan løse energikrisen

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.