Diagnostisering med kunstig intelligens 

Nå kan tannleger diagnostisere benskjørhet

AI-algoritme avslører tettheten i benvevet ved hjelp av røntgenbilder fra tannlegene.

Kunstig intelligens sjekker et område mellom 4. og 5. jeksel. Da er det mulig for algoritmene å måle hvor tett den indre strukturen i benvevet er.
Kunstig intelligens sjekker et område mellom 4. og 5. jeksel. Da er det mulig for algoritmene å måle hvor tett den indre strukturen i benvevet er. (Illustrasjon: Boeprox)

AI-algoritme avslører tettheten i benvevet ved hjelp av røntgenbilder fra tannlegene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Dette er et produkt med potensial til å erobre verden. Det mener de to brødrene som står bak tjenesten som gjør det mulig for tannleger å avsløre benskjørhet ved å bruke røntgenbildene av folks tenner. 

Ideen til Boneprox, som selskapet heter, begynte med at brødrene Peder og Theodor Remman flyttet utenlands for å studere. Theodor dro til USA, mens Peder dro til Sverige.

Der traff Peder, som nå er sjef i den svenske delen av Boneprox, Anton Kärrbrink. Antons farfars arbeid med å vurdere bentettet i røntgenbilder som tannleger tok, for å avsløre osteoporose, eller benskjørhet. Antons farfar var tannlege, og hadde utviklet ideen siden tidlig på 2000-tallet. Han ville gjerne at barnebarnet og hans kolleger videreførte ideen hans.

Dermed startet de tre selskapet Boneprox, og da Theodor kom tilbake fra USA, ble hans selskapets CEO i Norge.

Enkel test

Å teste mennesker for benskjørhet er temmelig omfattende i dag. Det er noe helsevesenet gjør etter mistanke når man har hatt minst et beinbrudd. Får man da en diagnose, har sykdommen som regel rukket å utvikle seg i flere år allerede. Å kunne diagnostisere sykdommen tidligere vil gjøre det mulig å redusere progresjonen til sykdommen og forhindre at den blir alvorlig.

Kunstig intelligens sjekker et område mellom 4. og 5. jeksel, og måler hvor tett den indre strukturen i benvevet er. Illustrasjon: Boneprox

Den vanlige måten å teste i dag er å gjennomføre en såkalt DXA-måling som involverer en omfattende røntgenundersøkelse i en CT-maskin. Det er lang kø for å få utført slike målinger i dag, og ventetiden gjør at sykdommen, som rammer flest kvinner etter overgangsalderen, kan utvikle seg.

– Vår test handler om å benytte de røntgenbildene tannlegen allerede tar. De lastes opp til vår nettjeneste. Her blir bildene analysert av algoritmene vi har utviklet og patentert. De ser på et spesielt område mellom fjerde og femte molar (jeksel). Svaret til tannlegen og pasienten kommer i løpet av fem sekunder som en skriftlig rapport, sier Peder Remman.

– Testen ser på hvor kompakt benvevet er. Et sunt benvev har en tett struktur av såkalte trabeker. Det er porøse strukturer av benvev som minner litt om skumplast. Hvis man blir benskjør brytes disse strukturene ned, og hulrommene blir stadig større. Det gjør at styrken i benet blir svakere, og det brekker lettere, legger Theodor til.

Fått hjelp

Gründerne har fått god hjelp til å utvikle produktet. De har et tett samarbeid med selskapet Acando som har stått for programmeringen av nettjenesten og de drifter også tjenesten for dem. Acando, som er et svensk selskap har 450 ansatte i Norge.

– Vi har digitalisert ideene til Boneprox og vi hjelper dem med både ideen, programmeringen og selve forretningsmodellen, sier direktør for Smart Care - Acandos helsesatsning i Norge, Francis D'Silva.

.– Vi hadde utviklet en versjon selv, sammen med venner, men vi så raskt at løsningen ikke skalerte og da innså vi at vi trengte IT-hjelp. Acando har gjort løsningen både enklere å bruke for tannlegene, og sørget for at den skalerer, sier Theodor Remman.

Viktig for helsevesenet

Theodor Remman (t.v.) og broren Peder (t.h.) har fått hjelp fra direktør for Smart Care - Acandos helsesatsning i Norge, Francis D'Silva. Foto: Odd. R. Valmot

– Dette er klinisk beslutningsstøtte. Denne tjenesten skal ikke erstatte det tilbudet man får i helsevesenet, men vil kunne sortere ut de som ikke er benskjøre. Den vil også sørge for at de som viser symptomer uten at de har mistanke om det, får beskjed slik at de kan komme i gang med medisinering og redusere utviklingen av sykdommen, sier De Silva.

Produktet rettet mot tannleger er ferdig. Boneprox har nylig begynt å selge tjenesten til tannleger for 450 kroner i måneden. Deretter kan tannlegene selge så mange tester de vil til pasienter for en pris de selv bestemmer.

– Nå ser vi også på andre profesjoner som benytter røntgenbilder. Vi ser også på muligheten av å gjøre det tilgjengelig som en tjeneste via APIer i annen programvare, sier broren Peder.

Merverdi

Når de først leverer en tjeneste til tannlegen, hvorfor ikke levere mer, har gründerne også tenkt. Det har resultert i en spesialisttjeneste som kobler tannlegene til spesialister på røntgenanalyse og oralmedisin når det trengs. De kan gi svar i løpet av et døgn i stedet for å måtte vente i et par måneder, eller mer.

– Vi har knyttet til oss to radiologer og en oralmedisiner og vi vil ha flere spesialister på ulike områder innen oralmedisin, sier Peder Remman.

Når tannlegen står fast kan de laste opp vanlige bilder fra munnhulen og få de svarene de trenger kjapt uten at pasienten må vente veldig lenge etter å ha fått en henvisning.

– Vi mener et slikt tilbud av spesialister kan gjøre tannlegenes tilbud bedre. De betaler per konsultasjon når de har lastet opp bildene, sier Theodor Remman.

Vunnet pris

Boneprox mottok i fjor DNBs pris for helseinnovasjon på en million kroner. Det, og en ordre på 30 millioner kroner etter å ha vunnet et anbud i Sverige, har gitt de to mulighet til å jobbe på heltid med selskapet. Nå er det verden som skal erobres.

– Løsningen er veldig fleksibel og kan lett tilpasses ulike typer helsevesen. Vi drifter løsningen i Azure, men den kan lett flyttes til andre plattformer også. Det gjør at den kan skalere etter hvert som salget øker. Det norske og svenske helsevesenet er ganske likt, men har ulike styringsstrukturer. Det er ikke noe problem slik programvaren fungerer i dag, sier De Silva.

– Om fem år har vi vokst ut av Norge og Sverige og er i fem store europeiske land. Da skal vi også være i gang i USA. Hvis vi ser på samfunnskostnadene som benskjøre hofter forårsaker bare her i landet så kan mye av de ni milliardene tilskrives lidelsen. Hvert av de rundt 9000 bruddene koster i snitt en million kroner. Kan vi bidra til å forhindre noe av dette og mange andre typer brudd som kommer på toppen, samtidig som bi bidrar til bedre livskvalitet, da har vi gjort en god jobb, mener Remman-brødrene.

De har tro på at det amerikanske markedet, som i stor grad er styrt av helseforsikringsselskaper, vil synes dette er en svært god idé. Kostnadene ved å behandle brudd er høye, og tidlig diagnostisering av benskjørhet vil kunne spare forsikringsselskapene mange penger.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå