Solceller og torvtak

Nå kan du få solceller integrert i torvtaket på hytta

Problemer med lekkasjer og skygger fra vegetasjon er løst.

Helsveiset membran gjør det trygt å montere solceller på torvtak.
Helsveiset membran gjør det trygt å montere solceller på torvtak. (Foto: Miljøtak)

Problemer med lekkasjer og skygger fra vegetasjon er løst.

– Jeg synes heller ikke det ser så verst ut, sier Steinar Tveito, selger og pressekontakt i Miljøtak.

– Men jeg er jo inhabil, da! innrømmer han.

Hjemme på Ål har Tveito gjort om huset sitt til pilotbygg for selskapets nye satsing: solceller på torvtak. Han mener at de er alene om å tilby denne løsningen i Norge, og at man får blankt avslag dersom man spør noen av de mest kjente solcelle-leverandørene om å legge solceller på en del av et torvtak.

– Tro meg, jeg har prøvd! sier Tveito.

Miljøtak har imidlertid flere bestillinger på solceller på grønne hyttetak, og de mener at de har funnet en metode som gjør det like trygt å bygge solceller på tak med og uten torv. Tiltaket krever selvfølgelig kommunens tillatelse.

Mikroinvertere

Ifølge Tveito er hemmeligheten å legge helsveiset membran under både beplantningen og solcellene. En torvvoll hindrer at jord renner ned på solkraftverket, og mikroinvertere under panelene hindrer at anlegget slås ut av skygge fra torva.

– Når sola står lavt om formiddagen og ettermiddagen, kan det bli et problem hvis man har vanlig strengeinverter, sier Tveito.

Vanligvis seriekobles alle panelene i et hytteanlegg på én streng eller krets, som så kobles til vekselretteren eller inverteren, hvor likestrøm vendes til vekselstrøm. I et slikt system vil strømproduksjonen i hvert panel følge av det dårligste panelet på strengen, og da kan mye potensiell energi forbli uutnyttet når deler av anlegget er skyggelagt.

Med små invertere under hvert panel slipper man dette, da produserer hvert panel det de er gode for.

Helsveiset membran

På spørsmål om de kan legge solceller på eksisterende torvtak og ikke bare nybygg, svarer Steinar Tveito bekreftende – med et lite forbehold.

Under de fleste torvtak i Norge, i hvert fall på hytter som er bygd før år 2000, er det takpapp og knotteplast, ifølge Tveito. Han forklarer at de kan fjerne torva fra en del av taket og legge selskapets «miljømembran» som underlag på dette feltet, med lekkasjesikre overganger til den gamle tekkingen.

– I teorien har vi en hundre prosent sikker løsning, men vi vil ikke tilby det før vi har testet det ut over tid, sier han.

For moderne hytter som allerede har helsveiset membran under torva, er det selvsagt ikke noe problem å legge solceller, understreker selgeren.

Les også

Selger strøm mens hytta står tom

Miljøtak bruker solceller fra Rec med en toppytelse (peak) på 320 watt per panel (ca. 188 W/m2). Disse skal ha markedets best garanti og tåle mye snølast. Tveito mener at de fleste norske hytter vil klare seg med mellom 8 og 12 paneler for å dekke eget behov.

– Hva om sola gjemmer seg bak en sky under hele hytteturen?

– Da kan det muligens lønne seg å ha et batteri. Men jeg tror ikke jeg vil anbefale det slik strømprisene er nå, svarer Tveito.

I skrivende stund ligger strømprisen på 150 øre per kilowattime i mesteparten av landet, uten nettleie og avgifter. Det betyr cirka 2 kroner pr. kWh totalt.

– Er det ikke nettopp når strømmen er dyr at batteri lønner seg?

– Jo, det er logisk, men det er ikke fullt så enkelt, sier Tveito.

– Bedre å selge når strømmen er dyr

Han legger fram følgende regnestykke: Dersom du selger solstrømmen din til nettselskapet, får du spotpris, som i dag er 1,50 per kWh. La oss for enkelhets skyld si at du slår av alt som trekker strøm mens du er borte (noe som tilhører sjeldenhetene) og selger samme mengde strøm til nettselskapet som du bruker mens du er på hytta. I så fall betaler du 50 øre for kilowatten (kun faste avgifter). Regnestykket blir enda penere hvis det er lenge siden forrige hyttetur, og du har levert mer enn du bruker.

– Det skal godt gjøres å slå dette med et batteri, i hvert fall hvis man tar med innkjøpskostnadene, sier Tveito.

Han viser i tillegg til Miljøtaks egne erfaringer, som tilsier at man må regne med et overføringstap på 10 prosent både ved lading og uttak fra batteriet, det vil si at 20 prosent av energien går til spille. Om man har et batteri med kapasitet på 10 kWh, sitter man igjen med 8 kWh nyttbar strøm til en pris av 20 kroner (kr 2,50 pr. kWh).

Solceller, torvtak, miljøtak, rec, steinar tveito, snølast, hytta, batteri, strømpris, nettselskap, montering, mikroinverter
Små hytter klarer seg med åtte paneler, mener leverandøren. Foto: Miljøtak

– Om man i stedet hadde solgt først og kjøpt tilbake etterpå, ville man bare betalt fem kroner, bemerker Tveito.

Fordelen med batteri er altså større når strømprisen er lav, som i 2020, for da får man lite eller ingenting for eget overskudd, og de faste avgiftene er de samme. Tveito har selv solceller, og han forteller at utvekslingen med nettselskapet er uproblematisk.

– Det er sømløst. De tar seg av alt, sier han.

Tveito understreker at prisbildet for solceller og batterier kan endre seg når betingelsene for den nye effekttariffen er klar. Fra nyttår kan det bli mer lønnsomt å lagre strøm om natta.

– Men ikke nødvendigvis om tariffen slår ut uansett tid på døgnet, påpeker Tveito.

De nye avregningsreglene for strøm er ventet i oktober.

PS! Etter at vi publiserte denne artikkelen, fikk vi melding om at selskapet El-installasjon i Sannidal har levert solceller til torvtak et års tid allerede. Av estetiske hensyn etterligner deres paneler takvinduer.

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå