NYE AUTOMATGEVÆR OG MASKINGEVÆR I FORSVARET

– Nå er det snart bare en og annen signalpistol vi ikke har skiftet ut

På ti år har det skjedd mye med Forsvarets automat- og maskingevær.

Soldat fra Brigade Nords 2. bataljon avfyrer en signalpistol.
Soldat fra Brigade Nords 2. bataljon avfyrer en signalpistol. (Ole-Sverre Haugli/Forsvaret)

På ti år har det skjedd mye med Forsvarets automat- og maskingevær.

Sammenlignet med gigantinvesteringer som nye kampfly, ubåter og kampvogner, går de litt under radaren. Men når det gjelder hånd- og avdelingsvåpen har det skjedd mye i Forsvaret de siste ti-tolv årene.

Som en representant fra Forsvarsmateriell sa til Teknisk Ukeblad nylig:

– Snart er det vel bare en og annen signalpistol som ikke er blitt skiftet ut.

De første HK416-geværene ble bestilt for 12 år siden. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

Vi har skrevet en del om mange av utskiftingene, her skal vi prøve å summere opp mye av det som har skjedd, og som skal skje i nær framtid, når det gjelder automatgevær og maskingevær.

Les også

Nye automatgevær

Soldater i førstegangtjenesten fikk et langt mer moderne personlig våpen i 2008. Da ble det første HK416-geværene levert.

Da kontrakten med Heckler & Koch ble signert i 2007, hadde Forsvaret jobbet med å finne AG3-erstatteren i rundt 11 år. Valget falt til slutt på et gevær i kaliber 5,56x45 mm Nato. På den tida var Norge blant de få som fortsatt hadde enhetsvåpen kamret i 7,62x51 mm Nato.

HK417 skarpskyttergevær. Foto: Ole-Sverre Haugli / Forsvaret

Det ble også kjøpt inn et mindre antall av HK417 i sistnevnte kaliber og som brukes som skarpskyttergevær. I 2013 ble det også bestilt skarpskyttergevær av typen Barrett MRAD i kaliber .338 Lapua Magnum, som altså fyller hullet mellom HK417 og Barrett M82 12,7 mm skarpskyttergevær / materiellødeleggelsesrifle (mør) som ble innført på 90-tallet.

Sent i 2018 ble det bestilt ytterligere 11.000 HK416. Av disse skal cirka 7.000 gå til Heimevernet, resten går til å øke driftsreserven. Det betyr at AG3, som Kongsberg våpenfabrikk lisensproduserte 253.497 eksemplarer av for Forsvaret og leverte i perioden 15. februar 1967 til 1974, nå omsider skal fases ut for godt.

Tyske Heckler & Koch har i flere tiår vært en stor leverandør til Forsvarets, med for eksempel maskinpistolene MP5 og etterfølgeren MP7, et mindre antall G36 i tillegg til AG3 og HK416/417.

Skarpskytter fra Forsvarets spesialstyrker med Barrett MRAD. Foto: Torgeir Haugaard/ Forsvaret

Forsvarsmateriell har til Teknisk Ukeblad understreket at HK416 i høyeste grad fortsatt er et topp moderne automatgevær, og for eksempel vist til at US Marine Corps i ferd med å innføre geværet under navnet M27 og at Frankrike nylig bestilt rundt 100.000 eksemplarer.

Les også

Nye maskingevær

Det gikk bare et par år fra den første HK416-bestillinga til det ble kjøpt inn nye maskingevær i samme kaliber. Denne gangen kom Heckler & Koch til kort med sin kandidat MG4, og i stedet gikk handleturen til Belgia og FN Herstal. I desember 2010 bestilte Forsvarsmateriell de første 1.900 eksemplarene av FN Minimi 5,56.

Våpenet hadde da vært i bruk av norske styrker i et mindre antall ei tid, og det ble blant annet pekt på hvor mye bedre egnet dette våpenet er til mobil strid enn MG3. Lett-maskingeværet kan brukes med et 200-skudds magasin og betjenes av én soldat, mens MG3 behøver både en skytter og en lader/observatør. Ammunisjonsvekten er ganske nøyaktig halvert på en 5,56 mm- i forhold til en 7,62 mm-patron.

Tidligere hærsjef Odin Johannessen tester ut FN Minimi på Hærens våpenskole. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

Like fullt er målet nå å supplere 5,56 mm-maskingeværene med nye infanterimaskingevær i kaliber 7,62x51 mm Nato. Anbudsfristen er satt til 30. januar 2020 og planen er å kjøpe inn minst tusen slike lettvektsgevær. Utlysningen tar høyde for å kjøpe inn fire ganger så mange våpen dersom det blir bevilget penger til det. I så fall vil også HV utstyres med de nye maskingeværene. 

Kandidater i denne konkurransen kan for eksempel være FN Minimi 7,62 og M60 E6 fra U.S. Ordnance som Danmark kjøpte inn for fem år siden.

Forsvaret har fra før to maskingeværtyper i samme kaliber, men ingen av dem kan betegnes som lette: MG-3, som ble innført for ganske nøyaktig 50 år siden, er dag kun i bruk kun i Heimevernet. I tillegg har Hæren FN MAG. De første av dem ble med på kjøpet da Norge for kjøpte Leopard 2-stridsvogner brukt fra Nederland tidlig på 2000-tallet, mens det ble kjøpt inn ytterligere tilsvarende våpen i 2015-2016. Disse er kjøretøysmonterte, og dermed spiller vekta liten rolle.

Nye mitraljøser

Også de tyngste maskingeværene skal byttes ut. Og det er på høy tid. Enkelte av Forsvarets 12,7 mm mitraljøse HPS er 80 år gamle. Nå skal utslitte våpen erstattes med nyproduserte «tolvsju».

I februar ble det bestilt tusen nye M2A2N, som er betegnelsen på de nye tunge maskingeværene i kaliber 12,7 x 99 mm Nato (.50 cal). Leverandøren er amerikanske U.S. Ordnance. FMA vurderte også andre løsninger i samme kaliber, men endte opp med M2 Browning-designet av økonomiske årsaker. Å skulle integrere et helt nytt våpensystem i kjøretøy og fjernstyrte våpenstasjoner ville vært langt mer kostbart enn å kjøpe nye varianter av M2.

Nyprodusert M2A2. Foto: Eirik Helland Urke

Det må likevel kjøpes inn en del tilhørende utstyr i tillegg til selve våpnene, blant annet for tilpasninger til integrasjon på kjøretøy og våpenstasjoner og nye såkalte «soft mounts» (overlavett). Det skyldes at de nye mitraljøsene har lukket bolt-mekanisme i stedet for åpen bolt-mekanisme, og dermed ikke kan settes rett inn på eksisterende NM 152 soft mount.

Våpnene som anskaffes nå kommer fra automatiserte produksjonslinjer med helt andre toleranser og materialkvalitet. På innsida er det også en del gode tekniske løsninger som gjør våpenet mindre vedlikeholdskrevende på verkstednivå, mens det for brukerne vil være mer driftssikkert, ha jevnere skuddtakt og ha piper med lengre levetid enn forgjengerne. Den nye flammedemperen blir også løftet fram som en kraftig forbedring.

Les også

12,7 mm gatling

Det kan bli en ny våpentype også: Tidligere i år startet Forsvarsmateriell en markedsundersøkelse (RFI) som tar sikte på å kartlegge markedet for det de betegner som kjøretøysmonterte gatling-maskingevær som kan bruke båndet ammunisjon i kaliber 12,7 x 99 mm Nato.

M134 Minigun i et Bell 412-helikopter fra 339-skvadronen under øvelsen Joint Viking 2017. Foto: Fredrik Ringnes / Forsvaret

Dersom dialogen med industrien går som planlagt, blir det konkurranse neste år med sikte på å motta de første flerløpsvåpnene i 2021.

Gatling-våpen er oppkalt etter oppfinneren, amerikanske Richard Jordan Gatling, der prinsippet er at flere løp roterer rundt en sentral akse og hvert løp fyres av når det kommer i posisjon. Mitraljøsene ble første gang brukt i strid under den Amerikanske borgerkrig i 1864. 

På disse våpnene roterte løpene ved hjelp av en håndsveiv, men allerede på slutten av 1800-tallet kom de første eksemplarene av en elektrisk drevet gatling. 

GAU-19/B gatlingvåpen i kaliber 12,7 millimeter. Foto: General Dynamics

Norge har og har hatt gatlingkanoner og -mitraljøser i operativ bruk lenge, men utelukkende på fly: F-35A-flyene har alle en fireløps 25-millimeter GAU-22, mens F-16 har en M61 Vulcan, seksløps 20-millimeter. Bell 412-helikoptrene har i nyere tid fått M134 Minigun, et gatlingvåpen i kaliber 7,62 mm.

Teknisk Ukeblad har ikke fått svar på hva slags kjøretøy Forsvaret vurderer å installere de nye våpnene på. Det finnes ikke flust av gatlingvåpen i dette kaliberet å velge blant. En kandidat kan være GAU-19/B fra amerikanske General Dynamics, som er en .50 cal, treløps gatling som veier 48 kg og som har en skuddtakt på 1.300/min. Våpenet kan monteres på en rekke plattformer.

Les også

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå