NASAMS

Nå er avtalen endelig i boks: Kongsberg skal levere luftvern til Australia

Nasams-kontrakt verdt 1,6 milliarder kroner.

Kongsberg skal levere luftvernssystemet Nasams til Australia.
Kongsberg skal levere luftvernssystemet Nasams til Australia. (Foto: Kongsberg)

Nasams-kontrakt verdt 1,6 milliarder kroner.

Det har ligget i kortene i flere år, men nå er det offisielt:

Kongsberg Defence & Aerospace skal levere luftvernsystemet Nasams til Australia.

Kontrakten som er inngått med Raytheon Australia er verdt 1,6 milliarder kroner.

Les også

Tre måneder siden 

Nasams («Norwegian/National Advanced Surface Air Missile System»). Det er faktisk en avtale som ble inngått så tidlig som 25. mars Kongsberg nå annonserer.

Dessuten har det vært offisielt lenge at Australia har planlagt å kjøpe det norske luftvernet. Det er et år siden Australia annonserte denne kommende anskaffelsen etter et nedvalg i det såkalte «Land 19 phase 7b»-programmet. Det som har gjenstått har vært forhandlinger med Raytheon Australia og en del testing.

Soldater fra Luftvernartilleribataljonen (LvBn) fra Ørlandet laster inn et AIM-120B Amraam-missil i launcheren på Nasams III.  Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

– Vi er tilfreds med at Australia har valgt Nasams. Den kontinuerlige teknologiske utviklinga av systemet og en økende brukermasse bekrefter at dette er verdens mest moderne luftvernsystem, sier administrerende direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace i ei pressemelding.

Les også

Nasams brer om seg

Et eksempel på videreutvikling annonserte Raytheon på Paris air show onsdag. Da opplyste Kongsbergs amerikanske partner at et AIM-9X Sidewinder block II-missil for første gang var skutt fra en Nasams-utskytningsplattform.

Skarpskytinga ble gjennomført på Andøya i mai. Med AIM-9X i porteføljen øker Nasams nærholdskapasitet.

AIM-9X Block II skytes fra Nasams-launcher. Foto: Kongsberg Hand-out

Nasams er modulært bygget opp og består av utskytingsenheter, såkalte «launchere», med missiler, kommando- og kontrollstasjoner, aktive radarer og passive elektrooptiske/infrarøde sensorer (EO/IR). Luftvernet er i kontinuerlig utvikling med stadig mer sofistikerte missiler, sensorer og kontrollstasjoner. Siste generasjon debuterer hos den nye brukeren Indonesia.

Det har vært stor pågang etter Nasams de siste par årene. Den forrige mulige eksporten ble kjent i fjor høst, da Qatar inngikk en intensjonsavtale med Raytheon om luftvern til en potensiell verdi på to milliarder dollar. Rundt 30-40 prosent av dette vil tilfalle Kongsberg.

Komplette systemer er fra før kjøpt inn av Norge, USA, Finland, Nederland, Spania, Chile og Oman. I tillegg benytter Hellas, Sverige, Tyrkia og Polen Nasams-komponenter.

Høsten 2017 vant Kongsberg og Raytheon to eksportkontrakter på kort tid, til henholdsvis Litauen og Indonesia. I fjor sommer ble det kjent at også India forhandler med USA om kjøp av Nasams, der intensjonen blant annet er å utplassere batterier i New Delhi.

Les også

Tredje generasjon

Norge er i ferd med å ta i bruk det som i Forsvaret betegnes som Nasams III. Den første versjonen ble tatt i bruk med initiell operativ kapasitet av Norge i 1994, mens den første oppgraderingen til Nasams II var klar i 2007.

Under øvelse Sølvpil i Nordmela skytefelt i mai gjennomførte Luftforsvaret den første skarpskytinga med Nasams III.

Første skarpskyting med Nasams III i mai 2019. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

Som Teknisk Ukeblad tidligere har fått oppgitt, består tredje generasjon blant annet av «High Mobility Launcher» (HML), ny radarsoftware, oppgraderinger av kommandosentralen og av gamle «canister launchere» og et helt nytt kommunikasjonssystem.

I Nasams er vanligvis fire systemer bundet sammen i ett nettverk som deler sensorinformasjon i sanntid, reduserer forsinkelse, korrigerer sensortrack og sørger for mest mulig effektiv leveranse av missilene. I den nye kommunikasjonsløsningen benyttes fortsatt radio, men dette er løftet over på ip-teknologi.

Tidligere måtte de enkelte Nasams-enhetene koble seg rett inn i ildledningssentralen. Det endrer seg med det nye utstyret for sikker ip-kommunikasjon, der det altså etableres logisk forbindelse i stedet for fysisk. Det blir langt mer fleksibelt, der de enkelte komponentene kan plasseres hvor som helst i teigen.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå