Svenskene leder fremdeles elsertifikatlandskampen, men Norge har redusert forspranget og bygger nå flere vindmøller enn Sverige.
Svenskene leder fremdeles elsertifikatlandskampen, men Norge har redusert forspranget og bygger nå flere vindmøller enn Sverige. (Bilde: colourbox.com)

BYGGE VINDKRAFT I NORGE

Nå bygger vi mer vindkraft enn Sverige

- Utbyggere har fått øynene opp.

For første gang siden elsertifikatordningen ble innført i 2012, bygges det nå mer vindkraft i Norge enn i Sverige, skriver Norges vassdrags- og energidirektorat i en pressemelding.

Fornybar kraft med en samlet årlig produksjon på 7.925 gigawattimer (GWh), altså  nesten 8 terawattimer (TWh), var under bygging i Norge og Sverige ved utgangen av andre kvartal. Av dette var 4.655 GWh i Norge, mens 3.270 GWh er i Sverige (se tabell under).

Dobbelt så mye

Om man ser på vindkraften isolert, ble det i Sverige bygget ut 1.951 GWh, mens det i Norge ble bygget 2.592 GWh.

Sist det ble bygget mer vindkraft i Norge enn i Sverige var ifølge NVE da vindparken på Smøla ble bygget i 2004/2005.

Svenskene slår oss derimot i biokraftutbygging. De var ved utgangen av juni nemlig i ferd med å bygge 1.302 GWh, mot Norges 0 (ja, null).

Ikke uventet regjerer Norge derimot når det gjelder vannkraft. Vi bygget 2.063 GWh, mot svenskenes 18 GWh.

Nye investorer

Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud sier det er flere årsaker til at Norge nå bygger mer vindkraft enn Sverige.

– Det er gode prosjekter i Norge, det bygges mer nett og det har kommet nye investorer inn i vindkraftbransjen også i Norge. I tillegg er det et vindu for norske vindkraftverk nå for å komme med i elsertifikatordningen. Det er naturlig at aktørene benytter seg av dette, skriver han i en epost til Teknisk Ukeblad.

De 2.592 gigawattimene vindkraft i Norge som var under bygging ved utgangen av juni, besto ifølge NVE av Roan og Storheia, som er en del av det gigantiske Fosen-prosjektet, og vindparkene Hamnefjell i Finnmark og Tellenes i Rogaland.

– Tror du Norge kommer til å bygge mer vindkraft enn Sverige også i årene framover?

– Det er det opp til aktørene selv å bestemme. NVE har gitt mange konsesjoner til gode prosjekter og lagt til rett for mer utbygging i Norge i årene fremover, skriver Sanderud.

ELSERTIFIKATMARKEDET

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft i tillegg til kraftprisen får en inntekt fra salg av elsertifikater.
  • Strømkundene må til slutt betale for elsertifikatene, men den kraftkrevende industrien og enkelte andre kunde­grupper slipper.
  • Markedet skal gi 28,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2021
  • Handel med elsertifikater kan skje på tvers av landene.

Fremdeles enormt forsprang

Samlet sett har imidlertid svenskene fremdeles et enormt forsprang på Norge i elsertifikatkappløpet.

Ved utgangen av andre kvartal hadde Sverige bygget kraftverk med en samlet produksjon på 13,5 TWh, mens Norge har nye kraftverk med en årlig produksjon på 2,9 TWh som inngår i målet for elsertifikatkappløpet.

Dermed betaler norske strømkunder totalt sett for vindkraftutbygging i Sverige.

Sverige og Norge har hatt felles elsertifikatmarked siden 1. januar 2012, se faktaboks. 

Kraftverk under bygging i Norge og Sverige (GWh):

I 2. kvartal i år ble det bygget 1.951 GWh vindkraft i Sverige, mens det ble bygget 2.592 GWh i Norge. KIlde: NVE
I 2. kvartal i år ble det bygget 1.951 GWh vindkraft i Sverige, mens det ble bygget 2.592 GWh i Norge. KIlde: NVE Bilde: NVE

Les også: Søndag fikk skottene all kraft fra vind

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)