KLIMA

Nå ber EU om innspill til klimamål for 2040

Temperaturen i Europa stiger raskere enn gjennomsnittet for verden. Tørkekatastrofe rammer Sør-Europa. Krigen i Ukraina gjør energipolitikk til sikkerhetspolitikk. Dette er bakteppet når EU-kommisjonen inviterer til innspill om hva som skal være klimamålene for 2040. Og ikke minst: Hvordan de skal nås.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har lansert arbeidet med å sette et klimamål for 2040, for å sikre at EU er klimanøytralt i 2050.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har lansert arbeidet med å sette et klimamål for 2040, for å sikre at EU er klimanøytralt i 2050. Foto: EU-kommisjonens pressetjeneste
Alf Ole AskBrussel-korrespondent for Energi og Klima
3. mai 2023 - 10:42

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

Det er noen føringer i den skriftlige hørings- eller innspillsrunden som Kommisjonen har invitert til. Den antyder at klimamålet bør minst være kutt på mellom 75 og 80 prosent i forhold til 1990 i 2040. Kvotehandelssystemet bør utvides til flere sektorer. De som produserer og bruker fossil energi vil bli møtt med flere tiltak. I tillegg antyder Kommisjonen av CO₂-fjerning vil bli viktigere. Tiltakene skal samlet sørge for at EU når det langsiktige målet som er klimanøytralitet i 2050.

Dokumentet inneholder ingen konkrete varslinger om nye lover eller ideer om en for eksempel «Fit for 80» i 2040.

Blekket er knapt tørt på lovpakken som skal gjøre EU i stand til å kutte 55 prosent (Fit for 55) av klimagassutslippene i 2030, målt i forhold til utslipp i 1990. Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) er nå nær enig om den omfattende pakken.

Dette er omfattende tiltak som vil merkes fra styrerommene i store konserner til dagliglivet for folk flest. Men nå lanserer EU-kommisjonen det som er første steg i nye tiltak.

Etter årets store bondedemonstrasjoner, her fra Brussel, ble klimakravene til landbruket dempet. Men skal EU klare klimakravene, må utslippene i landbruket ned.
Les også

EU forbereder ny pakke med klimalover – landbruket blir problemet

Første dokument neste år

Innspillene skal bli brukt for å lage et veikart for EUs klimatiltak i tiåret etter 2030. Etter planen skal denne presenteres i første kvartal neste år. Det blir trolig en av de siste store planene den sittende Kommisjonen kommer til å legge frem. Mandatperioden for Ursula von der Leyens kommisjon går ut neste år. Etter valget til Europaparlament neste vår, skal det utnevnes en ny EU-kommisjon. Ursula von der Leyen har ennå ikke bestemt seg for om hun ønsker en ny periode som president i Kommisjonen. Men Tyskland ønsker at hun stiller på nytt, skrev nylig Politico.

EUs klimalov har slått fast at det skal lages delmål og forpliktende lovgivning for hvordan disse nås for 2030 og 2040. Dette for å sikre at EU når målet om klimanøytralitet i 2050.

Sikre investeringer

Det er et overordnet grep Kommisjonen varsler, nemlig at et klimamål for 2040 skal sikre rammevilkår for investeringer og at eksisterende midler og fond dreies i klimavennlig retning. Det er ikke minst det å utløse betydelige private investeringer som Kommisjonen har i tankene. Men den viser til at det vil kreve investeringer også fra husholdningene. Det understrekes at det grønne skiftet fortsatt må ta sosiale hensyn.

Dette er fra fjorårets tørkesommer i Spania og viser det tørkerammede vannreservoaret La Vinuela nær Malaga. <i>Foto:  Jorge Guerrero/EU-kommisjonen/AFP</i>
Dette er fra fjorårets tørkesommer i Spania og viser det tørkerammede vannreservoaret La Vinuela nær Malaga. Foto:  Jorge Guerrero/EU-kommisjonen/AFP

Derfor skal 2040-målet være utgangspunktet for all ny lovgivning. Men det gjelder ikke bare på klima- og energiområdet. EU-kommisjonen peker også på at for å nå klimamålene kan tiltakene omfatte andre områder enn i dag. Konkret peker Kommisjonen på arbeidslivspolitikk og sosialpolitikk som to slike områder. I tillegg skal oppfyllelsen av klimamålene prege EUs handels- og utenrikspolitikk. Det understrekes at 2040-mål vil gi EU troverdighet i det internasjonale klimaarbeidet.

Tørke, flom og krig

Bakteppet for arbeidet er de klimaendringene som europeere og resten av verden føler på kroppen og krigen i Ukraina som har endret energimarkedet.

Da «Fit for 55» ble lansert i juli i 2021, var det nyhetene om flom som preget mediene i Europa. I 2022 og 2023 er det tørke, særlig i Frankrike og deler av Spania. Dette sammenfaller med krise i matproduksjonen som følge av Ukraina-krigen.

I 2021 var det flom i Belgia, Nederland og Tyskland. Her fra den belgiske byen Verviers <i>Foto:  EU-kommisjonens pressetjeneste</i>
I 2021 var det flom i Belgia, Nederland og Tyskland. Her fra den belgiske byen Verviers Foto:  EU-kommisjonens pressetjeneste

«Europa varmes opp dobbelt så raskt som gjennomsnittet i resten av verden,» skriver Kommisjonen og viser til at verden ikke er på vei til å nå klimamålene i Parisavtalen.

Konsekvenser av krigen i Ukraina pekes det også på. I høringsdokumentet understrekes det at krigen har gjort det nødvendig å trappe opp overgangen til ren energi, øke energieffektiviseringen for å sikre klimanøytralitet. Dette, mener Kommisjonen, er avgjørende for forsyningssikkerhet av energi og den økonomiske stabiliteten.

Den omfattende hørings- eller innspillsrunden skal vare frem til 23. juni i år.

Du finner bakgrunnen for EU-høringen her.

Fylkesvei 301 i Utladalen i Årdal etter at ras stengte veien i november 2022.
Les også

Trenger 38 mrd. til skredsikring: – Det haster

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.