Det har over tid vært høylytt diskutert i mediene hvilke muligheter den norske batteriindustrien kan se for seg. Noen tenker at hvis det er lønnsomt, så trenger man ikke statsstøtte, at det kan bli en overetablering. Videre at det ikke er tilgang på strøm eller at den ikke er billig nok, og dessuten finnes det ikke arbeidskraft eller kompetanse. Noen mener at løpet er kjørt og at Kina bare må fortsette å ta seg av batteriproduksjonen. Kort sagt: Norge har ikke en sjanse når det gjelder batterier.
Som fabrikksjef for Freyr Battery i Mo i Rana synes jeg for så vidt det er interessant å lese, men jeg ser også at det nok halter litt med kompetansen om den batteriindustrien man uttaler seg om.
Jeg ønsker derfor å fortelle litt om hvordan vi faktisk har jobbet og tenkt rundt valg av lokasjon, tilgang på strøm, kompetanse og rekruttering. For oss er ikke dette teori, men det vi har jobbet med siden 2018 og nå er i ferd med å realisere i industribyen Mo i Rana i Nord-Norge.
Hva skjer i Mo i Rana?
For øyeblikket er det rundt 30 batteriinitativer på ulike stadier i Europa. Der er vi i Freyr Battery en såkalt «morgenfugl» i europeisk sammenheng. I juni annonserte vi produksjon av vår første funksjonelle battericelle i kundekvalifiseringsfabrikken her i den gamle industribyen Mo i Rana. Fabrikken består av en produksjonslinje i industriell størrelse, et laboratorium for kvalitetstesting av råvarer og et testsenter for de ferdige battericellene. Fabrikken vil også fungere som opplæringsarena. Lenger opp i industriparken bygger vi gigafabrikken Giga Arctic med tilpasset fremdrift. Den er planlagt med åtte produksjonslinjer i industriell skala. Mens gigafabrikken bygges, jobber vi med å optimalisere produksjonsprosessen i kundekvalifiseringsfabrikken for raskt å kunne nå storskalaproduksjon ved gigafabrikken.
Energitilgang og strømpriser har ikke ett svar i hele Norge. Det er regionale forskjeller. Fabrikkene jeg leder, befinner seg i prisområde No4, som over tid har hatt blant de laveste energiprisene i Europa, ifølge NVE.
Teknologivalg har betydning for lønnsomhet
Freyr har lisensiert en neste-generasjons amerikansk semi-solid battericelleteknologi fra selskapet 24M, som vi bruker i battericelleproduksjonen i Mo. Teknologien skiller seg fra konvensjonell (kinesisk) battericelleteknologi ved at den er langt mer automatisert og krever færre ansatte i produksjonen.
Selve batteriet består av færre, men tykkere halvfaste (semi-solid) lag, ikke flytende lag på lag skal tørkes, noe jeg forstår er sammenligningsgrunnlaget mange kronikører bruker som «benchmarking» for sine påstander om batteriindustri. Betydelig færre produksjonssteg fører også til at produksjonslinjen blir mindre i fysisk størrelse og mer kompakt. Når behovet for tørking i prosessen er redusert, så blir også energiforbruket mer enn halvert sammenlignet med konvensjonell teknologi. Stikkordet for vår battericelleproduksjon på Mo er automasjon og digitalisering i prosessene.
Overførbar produksjonskompetanse
I Freyr deler vi opp hvert prosesstrinn, og vi ser mot produksjonsmedarbeidere i andre industrier, der produksjonsteknikker kan ha overføringsverdi til battericelleproduksjon. Når ingredienser skal blandes med høy nøyaktighet for å skape «masse» til produksjonen, betyr det at prinsippene for denne delen av produksjonsprosessen er til stede i for eksempel fremstilling av maling, matvarer og farmasøytiske produkter. Det samme gjelder «støping», enten det er batterier eller tabletter. Automasjonskompetanse er slik sett ganske «tverrfaglig».
Forståelsen av digital analyse for å finne feil og forbedringspunkter er heller ikke forbeholdt kun én industri eller arbeidsområde. Vi planlegger døgnkontinuerlig produksjon med tverrfaglige team, slik at man er i stand til å løse utfordringer som oppstår der og da. Min jobb er å sørge for mest mulig effektivitet og lønnsomhet gjennom optimalisert produksjon.
Batterikompetanse fra flere steder
Fagskolene i Norge har gjennom godt samarbeid om fagene på to år fått opp et fagskoletilbud som leder frem til fagbrev i batteri. Til høsten starter et nytt kull. Norge er altså i gang med utdanningen, ikke bare på fagskolenivå, men også på universitetsnivå. Det er ikke så mye snakk om helt nye fag, men noe «omprogrammering» av eksisterende fag, slik at nødvendig kunnskap for batteriproduksjon kommer med.
Freyr trenger ikke kun battericelleeksperter, og de trenger ikke kommer utelukkende fra Asia, slik man lett får inntrykk av ut fra diskusjoner om norsk batteriindustri i mediene. I dag har vi 18 nasjonaliteter på plass i Mo i Rana, og vi utvikler et eget «Freyr Academy» for nytilsatte for å tilføre den spesialkunnskapen semi-solid produksjon krever.
Jeg undervurderer på ingen måte jobben som skal gjøres for å skaffe menneskene, men siden dette er hverdagen min, vil jeg ydmykt påstå at jeg kanskje har mer innsikt i hva som trengs og hvordan vi kan løse dette. Vi skal kombinere nasjonal og internasjonal batterikompetanse med den norske driftsmentaliteten, og det ser vi gir oss en sterk plattform å jobbe ut fra.
Hva skal statsstøtten brukes til?
I den pågående debatten om norsk batteriindustri håper jeg at man ser betydningen av at kunder allerede har plassert ordrer for mange milliarder hos oss i Mo: Det er et klart tegn på at produktet er etterspurt internasjonalt og at kundene ønsker å kjøpe norskproduserte battericeller. Jeg ser i kommentarer at mange blander statsstøtte til investeringer med statsstøtte til produksjon og drift, med påstanden om at «dersom det er så lønnsomt, er det jo bare å bygge». Det antar jeg må grunne i en misforståelse om at det vi ber om, er identiske ordninger med USA. Der gir de produksjonsstøtte, men det vi ber om, er ordninger slik Europa nå gir våre konkurrenter: støtte til å få bygd gigabatterifabrikker å produsere i – altså investering, ikke støtte til å produsere batterier.
Som fabrikksjef skal jeg ikke ta på meg å fortelle hva Norge skal satse på, men store batterier i containere (ESS) er nå blitt en av de viktigste nøklene for raskt å kunne nyttiggjøre sol og vindenergi inn i strømnettet. Satsingen på fornybar energi er også akselererende globalt, og vi ser at spesielt solenergi tar fart i Europa. Vår årlig planlagte produksjon av battericeller kan bidra til å fortrenge 80 millioner tonn CO2-utslipp i sin levetid, brukt i stasjonære energilagringssystemer.
Vårt team bidrar konkret til det grønne skiftet og overgangen til fornybar energi, og vi håper vi blir gitt muligheten til å vise hva vi er gode for i storskala. Storskala produksjon i gigafabrikk er nøkkelen for lønnsom produksjon.
Nasjonalbiblioteket: I 88.000 stålkasser lagres vår felles hukommelse etter kaosprinsipper
