TREKLØVER: Forlsagene haglet over det politiske trekløveret fra den rødgrønne regjeringen. Miljøvernminister Erik Solheim, kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa og olje- og energiminster Terje Riis-Johansen (Bilde: Joachim Seehusen)
INTERESSE: Det var stor interesse og tett med folk på møtet om energieffektivisering som miljøvernminister Erik Solheim inviterte til (Bilde: Joachim Seehusen)
GJENNOMSLAG: BNL-direktør Ketil Lyng fikk øyeblikkelig ja da han foreslo en felles arbeidsgruppe med departementene og byggenræingen. (Bilde: Joachim Seehusen)
NYE KONTAKTER: Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen omgås ikke byggfolk til daglig. Her hilser han på BNL-direktør Ketil Lyng (Bilde: Joachim Seehusen)
VERTEN: Miljøvernminister Erik Solheim inivterte til møtet, og uttrykte at klimasituasjonen er langt mer alvorlig enn mange er klar over. Derfor er det viktig å handle nå, sa Solheim. (Bilde: Joachim Seehusen)
STRENG: Magnhild Meltveit Kleppa lovet å skjerpe kravene til byggenrængen og brydde seg lite om hoderysting. (Bilde: Joachim Seehusen)
IKKE SAMSVAR: RIF-direktør Liv Kari Hansteen pekte på at det ikke er samsvar mellom teori og praksis og etterlyste omforente metoder for å beregne energieffektivisering. (Bilde: Joachim Seehusen)
AVVISTE: Olje- og energiministeren har mer enn nok med å håndtere grønne sertifikater og ville ikke få hvite i fanget i tillegg. (Bilde: Joachim Seehusen)

– Mye teori og lite praksis

  • Bygg

Det var stor interesse for kontaktmøtet, som ble initiert av Erik Solheim under et møte mellom ham, Siemens og Bellona i februar.

Effektivisering

Tema var energieffektivisering. 160 deltakere fra byggenæringen, næringens organisasjoner, LO og forskningsinstitutter stilte opp på møtet 4. mai.

Overfor kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa, olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og miljøvernminister Erik Solheim foreslo BNL-direktør Ketil Lyng å opprette en arbeidsgruppe mellom byggenæringen og de tre departementene.

Han fikk et klart og utvetydig ja, og kommunalministeren lovte å komme tilbake med detaljer i løpet av to uker.

Rister på hodet

Byggenæringen ber myndighetene om å stille klarere krav. Det lovet Kleppa.

– Kravene til energieffektive bygg vil bli skjerpet i årene som kommer. Det er mitt inntrykk at stemningen nå har snudd, sa hun og viste til oppstyret da forslagene til nye tekniske forskrifter ble lagt frem.

– Jeg ser at noen av dere allerede er begynt å riste på hodet, det må dere gjerne gjøre for meg, sa Kleppa til de 160 deltakerne.

Hvite sertifikater

Det nærmest ramlet inn med forslag til konkrete tiltak. Både byggenæringen og Riis-Johansen var enige om at det også må stilles krav til energieffektivisering til eksisterende bygg.

Et forslag var å påby etterisolering eller skifte av vinduer ved omsetning av boliger. Det møtte liten respons hos statsrådene.

Flere tok opp hvite sertifikater. Terje Riis-Johansen svarte at han hadde nok med de grønne, men Kleppa tok ballen og lovte å vurdere slike.

Hvite sertifikater er sertifikater utstedt av en uavhengig tredjepart som bekrefter energisparing hos markedsaktører som en konsekvens av energieffektiviseringstiltak hos sluttbruker, ifølge Bellona.

Klare reguleringer

– Hvis næringen skal lykkes trenger vi meget klare reguleringer, og vi trenger også et system som kan fortelle hvor vil om 20 år, sa Ketil Lyng.

Flere tok opp usikkerheten. RIF har gjort noen regnestykker som viser at forskjellen mellom teoretisk og praktisk energisparing kan være stå stor som opp til 75 prosent.

– Vi ser altfor mye på det teoretiske og for lite på praktiske løsninger, sa RIF-direktør Liv Kari Hansteen.

– Vi mangler omforente metoder for å beregne energibruk.

Forvirring

Glavas administrerende direktør Jon Karlsen fulgte opp med å vise til full forvirring om CO 2-kutt.

– Hvis vi sparer en kWh så oppgir Klimaløftet at det gir 14 gram mindre CO 2-utslipp, Statens Forurensningstilsyn oppgir 50 gram mens enkelte passivhustilghengere skal ha hevdet at innsparingen blir 400 gram.