Mozambik: Storm i vannglass

Riksrevisjonen har gjennomgått Norads virksomhet i Mozambik. I et rapportutkast setter RR pekefingeren på dårlige rutiner, men har ellers lite å utsaette på Norads bruk av penger.

Mye av Riksrevisjonens jobb er å sjekke at myndighetene bruker skattepengene på en klok måte.

Bruken av pengene skal følge en omforent plan og målsetting, og målene skal nås. Enkelt og greit.

Når det gjelder Norads virksomhet i Afrika, skal det være aktuelt etter hvert også å se på virksomheten i de andre hovedsamarbeidslandene i Afrika, nemlig Malawi, Tanzania, Uganda og Zambia.

Det RR nå har levert - og som skapte overskrifter i mediene - er et foreløpig utkast til rapport. Utenriksdepartementet (UD) skal kommentere utkastet i løpet av september. NORAD vil medio september levere sine kommentarer.

Norad-leder Tove Strand opplyser at de nå jobber systematisk for å få oversikt over all dokumentasjon over de tiltak som er vurdert i Riksrevisjonens rapport, og hvilken sammenheng de må vurderes i. Hun tror bildet vil bli vesentlig mer nyansert når NORAD kommer med sine kommentarer.

Gransket tiltakene

RR har i utkastarbeidet gransket dokumentasjonen for 35 tiltak. NORAD kritiseres for hvordan de dokumenterer måloppnåelse og vurdering av bærekraft og risiko. RR har også foretatt grundig analyse av sju tiltak der budsjettstøtte er ett. Nettopp vurdering av risiko i forhold til budsjettstøtte er noe NORAD har jobbet aktivt med i det siste. I 2001 foretok Riksrevisjonen en ordinær gjennomgang av forvaltningen av bistand til Mosambik, her ble det ikke avdekket alvorlige svakheter i forvaltningen.

- Rapportutkastet fra Riksrevisjonen stiller viktige og sentrale spørsmål om måloppnåelse, fattigdomsretting og risikovurdering av budsjettstøtte. Dette jobber vi veldig mye med. Men jeg må påpeke at det er første gang Riksrevisjonen reviderer på denne måten. Vi føler at de ikke helt har fått med seg at vi jobber på nye måter. Gjennom sektortilnærming og fokus på harmonisering og giverkoordinering forsøker vi å lette samarbeidet for mottakerlandene, sier Strand. Hun mener at NORAD-ansatte gjør en god jobb. - Det finnes forbedringspotensial både i samspillet mellom NORAD og UD, innad i UD og i samspillet overfor ambassadene. Vi venter nå på at politisk ledelse skal ta en beslutning om hvilke endringer vi skal gjøre.

Tålmodig må man være

Tove Strand understreker at det er viktig å ha tålmodighet med resultatene i mottakerlandene. Mange av landene er i en vanskelig situasjon, der institusjonene er svake og resultatene ikke kommer raskt. En annen ting er at NORAD har nulltoleranse for korrupsjon.

- Vi forventer at partnerne i mottakerlandene gjør en skikkelig jobb, og at de tar ansvar for egen utvikling. NORAD bidrar med råd, penger og faglig ekspertise. Vi følger også opp med kontroll av pengebruken. Vi jobber på mange fronter, og særlig med på å bygge opp institusjoner som kan bidra til at samfunnene utvikler nødvendige styrings- og kontrollinstanser, slik at pengene brukes effektivt i kampen mot fattigdom, sier Tove Strand.

Strøm til bygdene

Konkret ble det i Mozambik bl.a. gjennomført bistandsarbeid for å elektrifisere landsbygden. Etter diverse utvidelser ble budsjettsummen på 480 millioner kroner med sideprogrammer. Det ble utviklet tre underprogram: Ett skulle gjenoppbygge en 65 km lang 66 kV-linje fra Lamego til Buzi, og bygge 47 km 22 kV-linjer fra trafo-stasjonen utenfor Buzi til selve tettstedet, og til en sukkerfabrikk ; ett skulle bygge en trafostasjon ved Gondola; ett skulle skaffe en mobil trafostasjon som skulle ordne med el-forsyningen mens det ble arbeidet på fast-installasjonene.

Det heter i RR's rapport at "den 65 km lange linja fra Lamego til Buzi var bygd og i tilsynelatende god stand. Det samme gjelder de to 22 kV-linjene. Driften ved sukkerfabrikken var aldri kommet i gang igjen, myndighetene er i kontakt med investorer i Mauritius. Linja står ubrukt. Antall strømkunder inne i Buzi er 192. Linja dit går med 2,5 prosent utnyttelse. Antall abopnnenter har steget betydelig siden den hye linja kom. Først og fremst har dette effekt for offentlig tjenesteyting som skole, lokalsykehus, helsestasjoner og vannforsyning.

Den mobile trafo'en i Catandica har ifølge rapportutkastet gjort at stedet har bedre helsetjeneste, at et steinknuseri har pålitelig kraft og at man nå kan drive en bank, et bilverksted og serveringssteder. Det er planlagt mineralvannproduksjon og jordbruksvirksomhet basert på solsikker og bomull.

Generelt sett satser utviklingsprogrammene på å bygge opp et godt styresett, et godt helse- og sysselsettingstilbud til folk, på å skaffe bedre utdanning og infrastruktur, og å stimulere til privat næringsvirksomhet. Det er ventet at Norads spesifikke kommentarer vil kunne kaste et atskillig mer variert lys over de norske myndighetens bruk av skattepenger gitt til utviklingshjelp.