I dag har Olje- og energidepartementet fått overlevert masterplanen for Mongstad-prosjektet. StatoilHydro skisser to ulike teknisk løsninger. Hvis politikerne velger alternativ 2, vil ikke rensingen komme i gang før tidligst 2018.
StatoilHydro anslår at de totale investeringene for begge fangstanleggene og felles systemer vil være i størrelsesordenen 25 milliarder norske kroner.
– Grovt anslått er 50 prosent knyttet til fangstanlegget for kraftvarmeverket, 20 prosent knyttet til fangstanlegget for krakkeranlegget og 30 prosent knyttet til felles systemer for begge fangstkildene, står det i rapporten.
Les også: – Enorme kostnader kan stoppe CO2-fangst
Høye driftskostnader
I tillegg til investeringene for anleggene vil det være årlige driftskostnader knyttet til driften av de to fangstanleggene. Disse er antatt å være i størrelsesordenen 1,0 milliard til 1,7 milliarder norske kroner per år.
– Ettersom årlige driftskostnader i stor grad er variable kostnader knyttet til energibehov, både elektrisitet og damp, vil framtidige energipriser være avgjørende for det årlige driftskostnadsnivået.
Dyrt klimatiltak
Disse kostnadene gjør CO2-prosjektet til et svært dyrt klimatiltak. StatoilHydro anslår at fangstkostnadene per fanget tonn CO2 vil være i størrelsesordenen 1300-1800 norske kroner.
Les også:
Krevende tidsplan
Selskapet mener det er krevende å få på plass rensingen til 2014 som opprinnelig planlagt. Det vil ta minst to til tre år før det er mulig å fatte en investeringsbeslutning for kraftvarmeverket.
– StatoilHydros praksis for sikker og rasjonell gjennomføring av prosjekter og planarbeidet viser at det vil ta om lag 4 år fra investeringsbeslutning til fangstanleggene kan settes i drift, står det i rapporten.
Krakkeranlegget vil uansett ikke få rensing før 2018. For krakkeranlegget anbefaler StatoilHydro teknologikvalifisering og -utvikling før investeringsbeslutning tas, ettersom dagens aminteknologi ikke er benyttet for denne typen røykgass. Denne tidsplanen er basert på at det skal dras nytte av erfaring fra TCM.
Ukjent farvann
Ifølge selskapet kan helse- og miljørisikoen knyttet til bruk av aminer i så stor skala skape ytterligere forsinkelser i prosjektet.
– Basert på studier utført i forbindelse med Masterplanen og tidligere StatoilHydro-prosjekter anses aminteknologi som kjent, men ikke anvendt i den størrelsen som er påkrevd for kraftvarmeverket. Det er et krav at helse- og miljørisikoen forbundet med aminer og aminprosessen er akseptabel ved investeringsbeslutning. Uavklarte forhold omkring dette kan medføre utsettelse av investeringsbeslutningen og endre teknologivalget.
To alternativer
StatoilHydro har definert to hovedalternativer for fullskala CO2-fangst på Mongstad. Begge hovedalternativene beskriver fangst fra begge kilder og innebærer en total fangst på ca. 2 millioner tonn CO2 pr. år. – Vi ønsker ikke å komme med en anbefaling om hvilken løsning man bør velge. Dette er to alternative løsninger som er gjennomførbare teknologisk og industrielt, sier Cathrine Torp, informasjonsdirektør for foredling og markedsføring i StatoilHydro.
Det raskeste alternativet
Alternativ 1 går ut på at CO2-fangst fra kraftvarmeverket baseres på dagens tilgjengelige aminteknologi, normal industripraksis for sikker og rasjonell gjennomføring av prosjektet og akseptabel helse- og miljørisiko med mål om raskest mulig oppstart. CO2-fangst fra krakkeranlegget som fase 2 basert på stegvis teknologiutvikling.
Dette alternativet gjør det mulig med raskest mulig fangst fra kraftvarmeverket. Men man får kun begrenset eller ingen erfaring fra TCM (testsenter Mongstad) for kraftvarmeverket. Og man får utfordringer knyttet til helse- og miljørisiko ved bruk av aminer og relativt kort tid fram til investeringsbeslutning hvor dette må være avklart.
Dette alternativet har tidligst investeringsbeslutning i 2011. Da vil det første anlegget for fangst av CO2 fra kraftvarmeverket være ferdigstilt rundt fire år senere. – Men det krever relativ rask beslutningsprosess, og etableringen av de nødvendige rammevilkårene kan bli utfordrende.
Vente på teknologiutvikling
Alternativ 2 går ut på at man utsetter fangst fra kraftvarmeverket og satser på en samtidig utvikling av CO2-fangst fra både kraftvarmeverket og krakkeranlegget, basert på en stegvis teknologiutvikling. Dette gir muligheten til å dra nytte av stegvis teknologiutvikling basert på TCM for begge anlegg.
Dette medfører to store parallelle prosjektløp. Denne løsningen gir også utfordringer knyttet til helse- og miljørisiko ved bruk av aminer, men lengre tid til å kartlegge og redusere risikoen. Det blir også en lengre beslutningsprosess.
