Mobiltelefoner og satellitter blinder avanserte romteleskoper

Det er for få frekvenser som er beskyttet for romforskning. Veksten i kommersiell bruk av radiofrekvenser forstyrrer avanserte og fintfølende romteleskoper.

Mobiltelefoner og satellitter blinder avanserte romteleskoper
Nittedal teleport er et av de større antenneanlegg i Norden for å ta i mot signaler fra satellitter. Anlegget har 30 antenner som spenner fra en diameter på 3,7 til 18 meter, og tilhører Telenor. Foto: Joachim Seehusen

Det er forskere ved det anerkjente tyske Max-Planck-Institut für Radioastronomie som nå roper varsku. Det er de ikke alene om. Astronomer ved amerikanske Green Bank Telescope i West Virginia har laget et scenario der det bor mennesker på månen. Vel hjemme etter jobb trykker en månebebeoer på garasjeportåpneren for å måneroveren parkert for helgen. Det vesle radiosignalet fanges opp i West Virginia.

Ulik kamp

Tyskerne gjør det hele mer jordnært og nøyer seg med å bruke verdens nest største romteleskop, som befinner seg i Effelsberg i Eifel, som eksempel. Det fanger opp, og kan bli forstyrret av, helt vanlig mobilbruk.

Fra før er det kjent at lys, blant annet fra satellitter, forstyrrer fintfølende og avansert utstyr. Nå bidrar økt radiokommunikasjon ytterligere til problemene.

Forskerne advarer om at den kontinuerlige økningen i bruken av ikke bare mobiltelefoni, men også all verdens fjernkontroller, snart kan blinde de mest avanserte romteleskopene.

Det tyske ingeniørtidsskriftet VDI Nachrichten peker på at det er en ulik kamp mellom forskermiljøer og verdens umettelige behov for frekvenser og radiokommunikasjon. I 2021 ble det i USA kjøpt 5G-lisenser for 81 milliarder dollar, nær 810 milliarder kroner, i Tyskland ble det kjøpt 5G-lisenser for 6,6 milliarder euro, nær 66 milliarder kroner.

– Vi har beskyttede bånd til radioastronomi, men de dekker kun en brøkdel av de frekvensene vi kunne bruke og ønsker å bruke, sier Michael Kramer, direktør på Max-Planck-Institut für Radioastronomi.

Mister biter av universets historie

Han legger til at de i dag også har problemer med å opprettholde den pakken av frekvenser som kan brukes til radioastronomi rett og slett fordi de mangler den kjøpekraften som trengs for å konkurrere mot kommersielle aktører.

Kramer bruker den såkalte hydrogenlinjen som eksempel. Den ligger i frekvensområdet nær 1420 MHz og har en bølgelengde på 21 cm. Med denne «linjen», som det heter på fagsjargong, kan astronomer forstå universets historie. Men for å gjøre det må den kartlegge hele radiospekteret fra 1420 MHz ned til 10 MHz.

–  Hvis vi ikke kan måle ved en frekvens, så mangler vi en periode i universets historie, sier Kramer.

Mangler kjøpekraft

Ved Norsk Romsenter bekreftes problemstillingen av Arvid Bertheau Johannessen, som er fagjsef for bemannet romfart og utforskning.

– Ja, det er en evig kamp om frekvensene. Det er jo ikke bare forskningen som rammes, men alle ikke-kommersielle brukere av frekvenser, for eksempel innen meteorologi. Vitenskap og offentlige aktører har ikke kapital til å konkurrere mot private aktører, sier Johannessen.

Han legger til at det i dag ikke lenger finnes ledige frekvenser. Hvert tredje eller fjerde år er det World Radiocommuication Conference i regi av FN-organisasjonen ITU, International Telecommunication Union. Den neste er i Dubai i november neste år. Da vil forskere og offentlige aktører nok en gang måtte kjempe mot sterke kommersielle krefter for å sikre beskyttede frekvenser.

Les også