MINERALER

Mineral fra Røros viste seg å være en kur mot stedets miljøproblem

Forskere gjorde et overraskende funn da de analyserte bergarter. De fant en ny og miljøvennlig løsning for å fjerne helseskadelige tungmetaller i vann.

Forurensning med tungmetaller ødelegger kvaliteten på drikkevann og kan forårsake stor skade på naturlige økosystemer. Gruvedrift har gjort dette til et problem på Røros. Men i bakken under gruvene finnes også en løsning.
Forurensning med tungmetaller ødelegger kvaliteten på drikkevann og kan forårsake stor skade på naturlige økosystemer. Gruvedrift har gjort dette til et problem på Røros. Men i bakken under gruvene finnes også en løsning. Foto: Gorm Kallestad
Silje Grytli Tveten, Gemini.no
11. feb. 2024 - 19:55

I utgangspunktet var et forskerteam fra Universitetet i Oslo (UiO), Sintefog Norsk institutt for vannforskning (Niva) på jakt etter mineralet pyroauritt da de samlet inn bergarter på Røros. Mineralet er kjent for å være en god «sorbent». Det vil si at materialets egenskaper gjør at det kan brukes til å ta opp andre stoffer, slik som forurensninger.

Da fikk forskerne seg en overraskelse av det positive slaget: et annet mineral, dypingitt, viste seg å være enda mer effektivt.

– Vi fant ut at dypingitt hadde betydelig høyere sorpsjon av kadium, bly og krom enn pyroauritt, sier Håkon Austhreim, professor emeritus ved Institutt for geofag ved UiO, som tok initiativ til studien.

Med andre ord: På Røros fant forskerne et mineral som kan hjelpe nettopp Røros med forurensningen som finnes i området etter årene med gruvedrift. 

Tungmetaller som kadmium, bly, krom, kobber, nikkel og sink – alle er helseskadelige for mennesker. Og vi finner dem i vann som er forurenset av gruvedrift, industrielle avløp og avrenning fra byer, kloakkutslipp og kunstgjødsel. Forurensning med tungmetaller har derfor alvorlige konsekvenser for kvaliteten på drikkevann og kan forårsake stor skade på naturlige økosystemer.

Dypingitt

Mineralet dypingitt er et foreløpig lite kjent magnesium-hydrokarbonat som ble oppdaget i 1970 av Gunnar Raade. Bergarten er navngitt etter Dypingdal serpentin-magnesitt-ansamlingen i Norge. Mineralet ble senere funnet andre steder, slik som ved Ferangen, Røros og Leka.

Den opprinnelige (hvite) dypingitten som vokste på overflaten av en substratbergart som ble oppdaget i Dypingdal i 1970, er nå utstilt på Naturhistorisk museum i Oslo.

Forskningen på dypingitt er et direkte resultat av prosjektet Natsorb, som er et samarbeid mellom UiO, Sintef, Niva og Universitetet i Münster. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og gjennomføres i samarbeid med Røros kommune.

Effektiv og miljøvennlig løsning

Fjerning av tungmetaller kan gjøres ved kjemiske metoder, men dette har tekniske og økonomiske begrensninger. I stedet har en derfor brukt metoder som skiller metallene  fra vannet ved hjelp av sorpsjon. Dette er både billigere, mer miljøvennlig og enklere å gjennomføre på feltet.

Patricia Carvalho i Sintef ser her på dypingitt med transmisjonselektronmikroskopet på Nortem i Oslo. <i>Foto:  Sintef</i>
Patricia Carvalho i Sintef ser her på dypingitt med transmisjonselektronmikroskopet på Nortem i Oslo. Foto:  Sintef

Det er vanlig å bruke sorbenter som leire, oksider eller karbonmaterialer, men selv om disse materialene er miljøvennlige, har de en tendens til å ta opp alt som er tilgjengelig i løsningen. Dermed fjernes ikke spesifikke forurensninger, forklarer materialforsker Patricia Carvalho i Sintef.

– Vi har manglet effektive, selektive og bærekraftige sorbenter, og dypingitt viser svært lovende sorpsjonsegenskaper, sier hun.

En bærekraftig løsning for Røros

Kobbergruvene på Røros ble nedlagt i 1977, men verdensarvområdet er fortsatt plaget med alvorlige miljøproblemer på grunn av utlekking av tungmetaller fra deponier med gruveavfall til overflatevann. Men det er vanskelig å gjøre noe med miljøproblemene på grunn av begrensningene som følger av vernebestemmelsene. På Røros må alle tiltak bevare både landskapet og de nyutviklede økosystemene.

Forurensningsstoffet krom, i blått, adsorberes på dypingitt med blomsterlignende morfologi kalt «ørkenroser». Gult indikerer magnesium, som finnes både i dypingitt og på bergarten som dypingitt dannes på. Bildet er tatt med et skannings-elektronmikroskop. <i>Foto:  Sintef</i>
Forurensningsstoffet krom, i blått, adsorberes på dypingitt med blomsterlignende morfologi kalt «ørkenroser». Gult indikerer magnesium, som finnes både i dypingitt og på bergarten som dypingitt dannes på. Bildet er tatt med et skannings-elektronmikroskop. Foto:  Sintef

Ved å bruke det lokale mineralet kan det være mulig å løse mye av forurensningsproblemet på Røros uten at det får store konsekvenser for kulturarven.

Dypingitt og beslektede mineraler kan enkelt samles opp fra bergoverflatene og innarbeides i filtre. Filtrene settes deretter ut i vannstrømmer i nærheten av nedlagte gruveområder. Filtreringsprosessen fører det rene vannet tilbake til naturen, og metallene kan gjenvinnes og resirkuleres.

– I tillegg til at metoden er effektiv og rimelig, er den også enklere og gir mindre inngrep i naturen, forklarer Kuria Ndungu fra i Niva.

Ukjent struktur

Dypingitt forekommer naturlig i serpentinitter, en vanlig type magnesiumbasert bergart. Mineralet dannes som et resultat av forvitringsprosesser i gamle malmutgravninger og gruvedeponier. 

– Dypingitt har vært foreslått for andre bruksområder, som for eksempel karbonfangst, men det forble et gåtefullt mineral, sier Matylda N. Guzik fra Institutt for teknologiske systemer ved UiO.

– Ikke bare var strukturen dårlig forstått, men også sorpsjonsegenskapene var stort sett ukjent før vår studie. Vi har nå gjort betydelige fremskritt når det gjelder de strukturelle egenskapene til dette mineralet, noe som baner vei for å forstå sorpsjonsmekanismen på atomskala, 

Mer forskning på atomnivå

Forskning på hvordan man kan forbedre metallopptaket fra den naturlige dypingitten, er nødvendig. Forskerne er i gang med eksperimenter med syntetisk dypingitt for å fastslå sorpsjonsmekanismene på atomnivå knyttet til fangst av de mest aktuelle metallforurensningene.

– Det gjenstår å se hvordan syntetisk og naturlig dypingitt er, sammenlignet med vanlige kommersielle sorbenter, og om kjemiske endringer av dypingitt kan forbedre metallsorpsjonen ytterligere, forklarer Ørnulv Vistad i Sintef, som er ansvarlig for sorpsjonsstudiene.

Innsamling av dypingittholdig mineral på Røros. <i>Foto:  Sintef</i>
Innsamling av dypingittholdig mineral på Røros. Foto:  Sintef

Hovedmålet til forskerteamet er å etablere dypingitt-lignende materialer som et nytt rensestoff som kan brukes i stor skala.

Såkalte geoinspirerte materialer er syntetiske materialer som etterligner materialer som finnes i naturen.

– Dette er en ny forskningstrend og en viktig materialklasse. For eksempel har mineralene hydrotalcitt og skutteruditt, som først ble oppdaget i Norge, fungert som inspirasjon for to nye klasser av syntetiske materialer, forklarer prosjektleder Henrik Friis fra Naturhistorisk museum.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

CCB Energipark har planert ut byggetomt til fremtidige anlegg, som kan produsere betydelige større volumer av hydrogen. ZEGs anlegg, med kapasitet på 25 tonn trykksatt hydrogen per døgn, er under vurdering. Foto: CCB Energipark
Les også

Her lages rent hydrogen fra norsk naturgass

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.