EUs nye klimamål
- EU-kommisjonen presenterte onsdag sitt forslag til klima- og energiprogram for Unionen fram mot 2030. De nye målene blir ikke endelig vedtatt før samtlige 28 medlemsland er enige om saken.
- Klimautslippene skal ifølge EU-kommisjonens forslag kuttes med 40 prosent innen 2020, sammenlignet med utslippsnivået i 1990.
- Det settes samtidig et mål om at minst 27 prosent av Unionens energiforbruk i 2030 skal dekkes av fornybar energi.
- EU-kommisjonen legger også opp til en reform av ETS, EUs system for handel med utslippskvoter. Norge deltar i dette systemet.
(Kilde: Reuters)
Ifølge EU-kommisjonens forslag skal de samlede utslipp av klimagasser kuttes med 40 prosent fra utslippsnivået i 1990 innen 2030. Samtidig skal andelen fornybar energi økes til minst 27 prosent, og EUs system for handel med klimakvoter skal styrkes.
Kommisjonens forslag går nå videre til EU-parlamentet og ministerrådet, og en endelig beslutning er ikke ventet før til neste år.
EUs medlemsland er sterkt splittet i saken, og utfallet er derfor ikke gitt.
– Det er nå arbeidet begynner, sier faglig leder Frederic Hauge i Bellona til NTB.
Skuffede miljøvernere
Hauge forteller at han er glad for EU-kommisjonens mål om en andel fornybar energi på 27 prosent. Han skulle gjerne sett et enda strengere utslippsmål, men gjør det samtidig klart at et høyere ambisjonsnivå ikke er realistisk.
Også leder Marius Holm i Zero er fornøyd.
– Det kunne blitt mye verre under de rådende politiske forhold, fastslår han.
Blant andre miljøorganisasjoner var det derimot bred skuffelse etter at de nye forslagene ble lagt fram onsdag ettermiddag. Ifølge Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er EU-kommisjonens forslag «et farlig hvileskjær».
– Rike land har skapt klimaproblemet, og de har lovet å lede an i å løse det. Dette utslippskuttet er ikke i nærheten av et rettferdig globalt bidrag, sier Haltbrekken.
Les også: – EUs mål for CO2-kutt er forferdelig skuffende
Sundtoft fornøyd
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) mener på sin side at EUs forslag til nye klimamål trekker i riktig retning. Hun håper nå at forslaget får gjennomslag i ministerrådet og EU-parlamentet.
– EUs mål betyr mye for de internasjonale klimaforhandlingene, så jeg håper de er like ambisiøse etter at forhandlingene er over, sier Sundtoft til NTB.
Norge har fra før satt seg som mål å bli karbonnøytralt innen 2030. Men dette målet forutsetter at det kommer på plass en global og ambisiøs avtale der også andre industriland påtar seg store forpliktelser. Hva Norge vil gjøre hvis ingen slik avtale kommer på plass, er ikke avklart.
Målet er å få på plass en global klimaavtale i Paris i 2015.
– Vi skal nå i løpet av 2014 forberede en betinget forpliktelse for Norge for 2015-avtalen. Her skal vi se på målene for Norge etter 2020, sier Sundtoft, som nå inviterer til bred debatt om de norske utslippene.
Splittelse
Ifølge EUs danske klimakommissær Connie Hedegaard har den store utfordringen vært å finne et nivå som er ambisiøst, men likevel konservativt nok til at også de mest skeptiske medlemslandene kan svelge det.
– Det er ingen stor kunst å bare foreslå noe. Politikkens kunst er å foreslå noe som man faktisk kan få gjennomført, sier hun.
Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt gjør det klart at det ikke er noen enkel sak å få gjennomslag for en ambisiøs klimapolitikk i EU.
– Det er svært delte meninger om hvor EU skal legge ambisjonsnivået, både i kommisjonen og blant medlemslandene. Derfor skal vi arbeide hardt for å påvirke prosessen i Brussel i riktig retning, sier hun til nyhetsbyrået Ritzau.
EU-kommisjonens forslag vil veie tungt i den videre behandlingen av saken, fastslår hun.
– Men det vil helt til det siste være usikkerhet om utfallet.
Les også:
Kald CO2-fangst kan redusere prisen med 30 prosent
