GLASS: Deler av bygget har fasadekledning i resirkulert glass. Denne fasaden vender ut mot Gaustadbekken.FOTO: KNUT STRØM
MILJØBYGG: - Vi har lagt ned mye arbeid for å finne fram til gode miljøløsninger for det nye bygget, sier adm. direktør Svenning Torp i Forskningsparken. (Bilde: KNUT STRØM)
MILJØBYGG: ¿ Vi har lagt ned mye arbeid for å finne fram til gode miljøløsninger for det nye bygget, sier adm. direktør Svenning Torp i Forskningsparken.FOTO: KNUT STRØM
GLASS: Deler av bygget har fasadekledning i resirkulert glass. Denne fasaden vender ut mot Gaustadbekken.FOTO: KNUT STRØM
GLASS: Deler av bygget har fasadekledning i resirkulert glass. Denne fasaden vender ut mot Gaustadbekken.FOTO: KNUT STRØM
GLASS: Deler av bygget har fasadekledning i resirkulert glass. Denne fasaden vender ut mot Gaustadbekken.FOTO: KNUT STRØM

Miljøsamling med miljøprofil

  • Bygg

Kraftsenter for miljø og samfunn

Ved innflyttingen består samarbeidet innenfor Ciens av åtte medlemmer og ett assosiert medlem. Til sammen rundt 550 medarbeidere fordelt på naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap og økonomi arbeider i senteret. Ciens skal være et ledende nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt for tverr- og flerfaglig forskning om miljø og samfunn.

– Dette er en avtale som forplikter instituttene til å arbeide for å realisere et felles faglig samarbeid mellom teknologiske, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige institusjoner. Det er det unike ved dette senteret, sier instituttsjef Jon Naustdalslid i Norsk institutt for by- og regionforskning. Han er leder av lederforumet for Ciens.

Han poengterer at de enkelte institutter går inn som selvstendige enheter med egne aktiviteter, men på toppen av dette vil de få inn en del nye ting som de skal gjøre i fellesskap.



I bygget er det et felles fagsenter med møte- og konferansefasiliteter med blant annet et auditorium med 130 plasser, samt presentasjonsarealer for formidling av forskningsaktiviteter. – Fagsenteret skal først og fremst legge til rette for kommunikasjon mellom mennesker, sier Naustdalslid.

I byggingen av forskningssenteret, eller Ciens (Centre for Interdisiplinary Environmental and Social Research) som egentlig er det offisielle navnet, er det lagt stor vekt på at senteret skal være et miljøbygg med gode miljøløsninger når det gjelder byggematerialer, energiløsninger og tilrettelegging av utearealer.





Ny møteplass

– Det skal bli spennende å få til et samarbeid mellom forskningsinstituttene og organisasjonene som flytter inn i bygget. I alt 1600 mennesker får nå en unik mulighet i en ny møteplass, sier adm. direktør Svenning Torp i Forskningsparken. Han er styreleder i utbyggingsselskapet i det nye senteret.

Inn i senteret flytter Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Transportøkonomisk institutt (TØI), Senter for klimaforskning (CICERO), Oslo-avdelingen til Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og en del av Norsk institutt for luftforskning (NILU). Inn flytter også avdeling for meteorologi og oseanografi ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og forskningsavdelingen ved met.no til Meteorologisk institutt.





Miljøambisjoner

– Under en hektisk byggeprosess er det tusen ting som foregår og det må holdes sterkt oppsyn med framdrift og kostnader. Da er det ikke lett å ha blikket like mye rettet mot miljøsiden, sier Torp. Derfor er det organisert et miljøvisjonsforum ved siden av byggeprosjektet.

Seks arbeidsgrupper har tatt seg av ulike sider ved byggeprosjektet. En bredt sammensatt gruppe har utarbeidet en utomhusplan med gang- og sykkelveier, samt åpning av Gaustadbekken slik at den igjen kommer opp i dagen. Dette arbeidet er planlagt ferdig i 2009, samtidig med at det nye Informatikkbygget står ferdig.

Energigruppen satte et mål på at det ikke skulle være behov for mer energi enn 120 kWh pr kvadratmeter til oppvarming. – Det er et mål vi ser ut til å nå, sier Torp. Fordi bygget ligger i et område for bruk av fjernvarme, er forskningssenteret pliktig å tilkoble seg dette. – Problemet er at vi også trenger kjøling og ikke bare varme, sier han.





Varmepumpe

NIVA har funnet en rik vannkilde i grunnen ved bygget og vannet fra denne brukes i en varmepumpe på 650 kW. Vannkilden brukes til å dekke hele 90 prosent av kjølebehovet og 65 prosent av varmebehovet,slik at en stor del av energien vil være egenprodusert.

Resten dekkes av fjernvarme, i tillegg til en oljebrenner med en effekt på 1100 kW som kan bruke vegetabilsk eller resirkulert frityrolje. På toppen av dette kommer en solfanger på ca. 80 kvadratmeter som skal lage varmtvann til bygget, samt en solcellefarm på 120 kvadratmeter. Denne skal gi 17.000 kWh i året med elektrisk strøm.

– Energiforsyningen representerer stor investering. Vi tror likevel at dette ikke er en besparelse kun for miljøet, men også for våre energikostnader, sier Torp. Han tror at dette er noe som kan videreutvikles og gi grunnlag for kommersiell virksomhet.





Utfordrende

– Det er et avansert bygg som er svært utfordrende rent bygningsmessig, sier prosjektleder Frøydis Rørtveit hos NCC Construction AS, som er totalentreprenør på bygget.

NCC Constrution har en kontrakt på 96 mill. kroner på oppføringen av bygget. Da er grunnarbeider og tekniske entrepriser holdt utenom. Grunnarbeidet ble noe mer komplisert på grunn av vanskelige grunnforhold med bruk av kalkpæling.

– De største utfordringene ved bygget er utformingen av fasadene. Noen fasader er buet, og så og si ingen vinkler er 90 grader. Det er også en rekke forskjellige typer vinduer og fasadematerialer. Det er derfor liten gjentakelseseffekt når vi bygger, sier prosjektlederen.





Miljøprodukter

Miljøprofilen har betydd at det er lagt stor vekt på minimalt med avfall i byggeperioden og kildesortering for gjenvinning. Det er også tenkt miljø i materialene som er brukt i byggingen.

– Vi har stort sett brukt miljø- og svanemerkede produkter i bygget, sier Rørtveit. Det har ført til at byggherren i noen tilfeller har måtte legge til ekstra midler for å få materialer med riktig miljøkvalitet.

Bygget har en sterk eksponering mot Gaustadalléen og Gaustadjordene på den ene siden. På den andre siden vender bygget mot T-banen med stasjonene Blindern og Forskningsparken, som inngår i den nye T-baneringen. Niels Torp AS arkitekter har vært engasjert som arkitekt for det nye bygget.

Byggene er knyttet sammen med sentralfunksjoner i en gjennomgående glasshall som vender mot hovedankomsten i nord og et parkmessig opparbeidet landskapsrom på Gaustadhaugen i sør.