Miljøorganisasjoner har store forventninger den nye olje- og energiministeren

Tina Bru (H) er ny statsråd for olje og energi.

Tina Bru (i midten) er ny statsråd for olje og energi.
Tina Bru (i midten) er ny statsråd for olje og energi. Lise Åserud
Ida OftebroIda Oftebro– Redaktør for Digi.no og Inside Telecom
24. jan. 2020 - 12:31

Olje- og energiminister Tina Bru (H) vil prioritere klimakutt i oljesektoren høyere enn sine forgjengere, tror flere klimaorganisasjoner.

Bru overtok Sylvi Listhaugs (Frp) gamle ministerpost i statsråd fredag.

Generalsekretær Frode Pleym i Greenpeace mener at statsrådsskiftene er en mulighet for statsminister Erna Solberg (H) til å ta større klimaansvar.

– Tina Bru er en progressiv kraft i Høyre når det gjelder klima. Vi har tro på at Bru og regjeringen nå kan gå i en mer grunnleggende klimavennlig retning, sier han til NTB.

Pleym mener at det må skje endringer på alle de store politikkområdene, som olje- og energi og samferdsel, og at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) må få større makt også over disse områdene.

Et konteinerskip ved havnen i Santos i Brasil.
Les også:

Norsk skuffelse og amerikansk jubel: Klimaskatt på internasjonal skipsfart er utsatt

Spent på om regjeringen innfrir

Han får støtte fra Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender, som mener statsrådsendringene viser at det blåser en grønn vind over regjeringen. Men hun er spent på om de innfrir forventningene.

– Vi får en oljeminister som har tatt oppgjør med klimaskepsis, en samferdselsminister som vil legge bedre til rette for at folk skal ta gode miljøvalg i hverdagen, og en klima- og miljøminister som er godt posisjonert for å skru opp ambisjonsnivået radikalt i klimapolitikken, sier Bakken Riise.

– Godt valg

Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge mener også at Bru er et godt valg som statsråd.

– Hun kjenner fornybarnæringen godt fra før, har et tydelig klimaengasjement og forstår helheten i kraftsystemet, sier han.

Energi Norge mener det viktigste den nye olje- og energiministeren må jobbe for, er blant annet nye konsesjonsregler for vindkraft og et skattesystem som bidrar til økte investeringer i vannkraft.

(©NTB)

Mens G-blokka fra 1906 representerer Norge etter unionsoppløsningen og Høyblokka fra 1958 viser til Norge i Gerhardsens etterkrigstid, representerer A-blokka – med sin spisse glasspyramide – det moderne Norge etter terrorangrepet i 2011, ifølge Statsbygg.
Les også:

Regjeringskvartalet er straks innflyttingsklart: – Man kan se bygningene som en slags frise over norsk demokrati

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.