Klimasøksmålet

Miljøorganisasjonene tapte i tingretten. I dag starter ankesaken i klimasøksmålet

Borgarting lagmannsrett skal ta stilling til tildelingen av ti oljelisenser i Barentshavet.

Klimasøksmålet skal opp i Borgarting lagmannsrett. Fire miljøorganisasjoner har saksøkt staten for brudd på den såkalte miljøparagrafen. Fra venstre: Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom og Steinar Winther Christensen, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon.
Klimasøksmålet skal opp i Borgarting lagmannsrett. Fire miljøorganisasjoner har saksøkt staten for brudd på den såkalte miljøparagrafen. Fra venstre: Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom og Steinar Winther Christensen, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon. (Johanna Hanno/Greenpeace)

Borgarting lagmannsrett skal ta stilling til tildelingen av ti oljelisenser i Barentshavet.

Det er to år siden den første runden av klimasøksmålet gikk i tingretten i Oslo. Greenpeace og Natur og Ungdom, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon, har saksøkt staten for brudd på Grunnloven i forbindelse med tildelingen av ti utvinningstillatelser i Barentshavet.

Det var første gang paragraf 112 ble forsøkt for retten. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at borgerne har rett til et levelig miljø og at staten skal iverksette tiltak som sikrer denne retten.

Miljøorganisasjonene fikk ikke medhold. Saken ble anket og siden har også Naturvernforbundet kommet til som partshjelp.

I dag starter andre runde av klimasøksmålet i Borgarting lagmannsrett.

Les også

– Rettslig og moralsk ansvar

Grunnlovens miljøparagraf

§ 112

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Kilde: Lovdata

Dommen fra Oslo tingrett i 2018 la til grunn at klimagasser som stammer fra norskprodusert olje og gass bare er relevant hvis de slippes ut i Norge.

Miljøorganisasjonene mener at retten ser bort fra at det er norske handlinger ved åpning for leting og oljeproduksjon som er hovedårsakene til at nytt karbon slippes ut i atmosfæren.

– Norge har både et rettslig og moralsk ansvar for oljen vi produserer uavhengig av om den brennes i Norge eller i andre land. For verdens klima spiller det ingen rolle hvor i verden utslippene skjer. Vi har signert Parisavtalen, og dermed har vi forpliktet oss til å jobbe for å holde global oppvarming under 1,5 grader. Forskningen viser at de eksisterende feltene tar oss forbi klimamålet, da kan vi ikke åpne opp nye områder for oljeboring, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge i en pressemelding.

Her påpeker organisasjonene at det etter at dommen falt i Oslo tingrett har kommet tre nye rapporter fra FNs klimapanel, som beskriver de alvorlige konsekvensene av ikke å greie målene i Parisavtalen. Forskerne slår nå fast at klimagassutslippene må halveres i løpet av ti år.

Vil ha klimatesting

Klimasøksmålet omhandler ti nye utvinningstillatelser i Barentshavet, som regjeringen tildelte i 2016 gjennom 23. konsesjonsrunde. Blant annet ble helt nye områder i Barentshavet Sørøst åpnet for oljeleting.

Her kan du lese mer om bakgrunnen for striden, som nå skal inn i en rettssal for andre gang.

Skulle staten vinne også denne runden, vil det meste fortsette som før. Dersom miljøorganisasjonene skulle vinne frem på alle punkter vil de ti oljelisensene i Barentshavet bli kjent ugyldige. Det vil trolig også få konsekvenser for fremtidig oljeutvinning i Barentshavet, og for andre beslutninger som kan føre til klimautslipp- både offshore og til lands

Mye av søksmålet handler likevel om å fylle miljøparagrafen med innhold og finne ut hvor grensene går.

Det organisasjonene helst vil er at klimatesting skal bli obligatorisk ved alle lisenstildelinger på norsk sokkel, altså at åpning av nye områder må bli vurdert opp mot påvirkningen det vil ha for klimaet og for Norges forpliktelser i Parisavtalen.

Les også

Ber om at anken forkastes

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted skriver i sluttinnlegget fra staten at de mener Oslo tingrett kom til riktig avgjørelse for snart to år siden.

Videre påpekes det at staten mener 23. konsesjonsrunde er gyldig, og at det er klart innenfor de rammene Grunnloven setter gjennom miljøparagrafen, uansett om den tolkes slik det rettslig har vært tradisjon for, eller i en «radikalt utvidende tolking».

Han ber derfor om at anken forkastes.

Lagmannsretten har satt av 5.–14. november til ankesaken.

Les også

Kommentarer (21)

Kommentarer (21)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå