Bygge- og anleggsnæringen står for ca. 40 % av energi- og ressursforbruket og for ca. 40 % av alt avfallet i Norge. Det har derfor vært naturlig for Bærum kommune å ha fokus på dette området.
Bærum kommune har over en årrekke investert gjennomsnittlig 200-300 millioner kroner pr. år i egne bygge- og anleggsprosjekter.
Bare i 2003 ble det ferdigstilt ca. 24.000 m 2 nybygg/rehabilitert og utbedret areal. I tillegg er et stor antall små og store anleggs-prosjekter blitt fullført (vei- og kollektivprosjekter, vann- og avløpsprosjekter).
Det er i hovedsak Bærum kommunes egen organisasjon Prosjekt og utbygging som har prosjektledelsen for de fleste prosjektene.
Denne avdelingen har over en årrekke arbeidet aktivt med miljø i sine oppdrag og har siden sommeren 2000 vært ISO-14001 sertifisert innen miljø. Siden den gang har avdelingen arbeidet målrettet for å bedre sin kompetanse innen dette området. Prosjekt og utbygging har som en del av sin miljøpolitikk å:
- ·bidra til å kartlegge og vurdere de miljømessige konsekvensene foran oppstart av nye oppdrag
- ·bidra til at bygge- og anleggsvirksomheten drives med tanke på en effektiv bruk at energi og råvarer, samt en sikker og forsvarlig håndtering av restavfall
- ·fokusere på inneklimaproblematikk
- ·bidra til at varer og tjenester Bærum kommune benytter seg av ikke gir unødige og uheldige miljøpåvirkninger. Produkter som kan dokumentere liten miljøbelastning, vil bli foretrukket
Miljøgjennomgang
I det konkrete miljøarbeidet skal man først foreta en miljøgjennomgang av prosjektene. Hensikten er følgende:
- ·identifisere miljøaspekter
- ·sikre oppfyllelse av de fastsatte miljømål
- ·sikre at lover og forskrifter følges opp
- ·sikre at prosjektet utarbeider en beredskapsplan
Avdelingen har i sin måte å arbeide med en miljøgjennomgang valgt å legge til grunn tre kriterier:
Miljøaspekter
Miljøaspekter skal identifiseres i alle prosjekter vi gjennomfører. Eksempler på miljøaspekt kan være; arealeffektivitet, valg av tekniske løsninger - energieffektivitet, valg av materialer, massehåndtering, håndtering av radon og forurenset grunn, tilfeldig utslipp/spill, støy, støv og rystelser, avfallshåndtering.
Miljømessige konsekvenser
Det som skal vurderes er hvor store miljømessige konsekvenser det planlagte tiltaket vil få for miljøet for de aktuelle miljøaspektene. Dette går på hvilke miljømessige konsekvenser det planlagte tiltaket får for miljøet når det gjelder sårbarhet og giftighet, styrke, mengde, tid.
Påvirkningsmulighet
Hvilken påvirkningsmulighet har vi til å bidra til miljøriktige valg ? Det som skal vurderes er hvilken påvirkningsmulighet utbygger har for å redusere de miljømessige konsekvensene for aspektet dersom det planlagte tiltaket blir gjennomført. Dette kan for eksempel være samfunnets holdninger, lover og forskrifter, økonomiske og driftsmessige krav, berørte parters syn.
De miljøaspektene som fremkommer ved en slik miljøgjennomgang, skal vektes og prioriteres ut fra hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket får og ut fra hvilken påvirkning avdelingen har på valg av løsning. Resultatet av vektingen skal brukes for å velge ut de miljøaspektene som er de høyest prioriterte. Det skal deretter settes egne miljømål for hvert av de prioriterte aspektene.
Prioriteringen vurderes i forhold til kostnadene som er forbundet med de enkelte tiltakene. Kravene i ISO-standarden fokuserer på en prosess hvor en skal vurdere miljøaspektene og hvilke tiltak som er mulig. I en del tilfeller kan det være legitimt å ikke gjennomføre tiltak p.g.a. for høy kostnader.
Miljøplan - beredsskapsplan
Miljøgjennomgangen skal danne grunnlaget for en miljøplan. Denne skal i tillegg inneholde en oversikt over organiseringen av miljøarbeidet. Planen skal vise hvem som har ansvaret for å finne tiltak for å nå miljømålene og hvem som har ansvar for å sikre etterlevelse av relevante krav i den enkelte fase.
Trinn to i miljøplanen blir da å definere/beskrive de virkemidlene som skal brukes for å sikre oppnåelse av mål og etterlevelse av krav, samt de tidsfrister som skal gjelde. Deretter må det lages prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen for å sikre entreprenørens overholdelse av miljøplanen. Miljøplanen skal følges opp underveis i prosjektet, og dokumentasjon av resultater skal sikres.
Miljøplanen skal også inneholde en egen beredskapsplan. Hensikten med beredskapsplanen er å begrense miljøpåvirkningene som kan være forbundet med ulykker og nødsituasjoner i gjennomføringsfasen (forurensing, brann, eksplosjon etc). I den forbindelse må det foretas en risikovurdering av prosjektet. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over ansvar og strakstiltak som skal settes i verk ved eventuelle ulykker og nødsituasjoner for alle identifiserte risikområder. I tillegg skal det være utarbeidet rutiner for rapportering av hendelsen.
Erfaringer
Etter noen år med målrettet arbeid, ser vi at det er mer akseptert å få implementert miljø i prosjektene, men at dette er avhengig av engasjerte prosjektledere og konsulenter. Vi har opplevde å være tidlig ute med å sette miljøkrav til prosjektene og området har til tider vært svært utfordrende å arbeide med. Vi tror at vi ikke kan få til det fullkomne med vårt miljøengasjement, men at vi kan gjøre noe innen det området vi arbeider med. Innen en såpass tung sektor som bygg- og anlegg ser vi at det er mye å ta tak i og at fokuset på miljø er kommet forholdsvis kort.
Våre erfaringer så langt:
- ·Vi har oppnådd en økt miljøbevissthet i egen organisasjon som gjør at vi kan stille økte miljøkrav til våre samarbeidspartnere i bygge- og anleggs-prosessene.
- ·Ved at vi etterspør miljøvennlige løsninger og produkter bidrar vi til å påvirke bransjen i riktig retning. Dette går på våre bestillinger av konsulenttjenester, entreprenørtjenester og varer.
- ·Det har vært viktig å få alle miljøtiltakene beskrevet slik at disse kommer ut som prisbærende poster slik at dette blir enkelt å følge under byggesaken. Utfordringen har primært vært å få arkitekter til å være kreative til å finne tiltak som gjør at målene i den beskrevne miljøplanen kan nås.
- ·På enkelte områder skorter det både på kompetanse og brukervennlige systemer i forhold til å foreta miljøvennlige valg (for eksempel materialvalg).
