Prosjektet Cityloops er EU-finansiert med 105 millioner kroner over fire år. Prosjektleder Tor Gausemel Kristensen i Bodø kommune sier til Teknisk Ukeblad at prosjektet skal utvikle 30 nye verktøy for å visualisere og simulere konsekvensene av å endre veier, fjerne bygninger og flytte jordmasser.
– Vi har identifisert at til sammen 230.000 tonn med løsmasser må flyttes. Vår oppgave er å finne fram til verktøy som også kan finne ut hvor mye av disse massene som kan gjenbrukes. Hele prosjektet bygger på sirkulærøkonomiske prinsipper, sier Kristensen.
I tillegg til Bodø deltar seks andre europeiske byer: Sevilla, Porto, Roskilde, Høje-Taastrup, Mikkeli og Apeldoorn. Alle byene har sine egne demonstrasjonsområder. I Bodø dreier dette seg om den militære flyplassen som byr på store utfordringer.
– Den består jo av et stort antall betongbunkre og kampfly-sheltere. Noen av disse har over 200 typer betong i seg i tillegg til store mengder armering.
Kristensen mener så mye ulik betong er brukt for å gjøre dem sterkest mulig. Alderen på dem er ulik, noen er fra krigens dager. Her ligger også den spesielle bunkeren som ble bygget til det amerikanske spionflyet U2 før dette ble skutt ned over Sovjetunionen 1. mai 1960.
Prosjektgruppa samarbeider godt med Forsvarsbygg, ifølge Kristensen, men samtidig er det begrensninger på hvor mye Forsvaret vil opplyse fordi f.eks. detaljerte kart over området er hemmeligstemplet. Om disse skal digitaliseres, har Forsvaret sagt at de må gjøre det på deres pc-er.
– Ukraina har imponert med Nasams og kommer til å imponere med F-16
Kontorer i fjellet
– Det er mye spennende på dette området, bl.a. er det inne i fjellet et 11.000 kvadratmeter stort kontorområde som var planlagt til militære formål. Det har stått ubrukt i mange år og er fylt av råte og fukt. Vi har forstått det slik at Forsvaret selv vil håndtere dette området, så vi har ikke fått lov til å gå inn der, sier Tor Gausemel Kristensen.
En annen stor utfordring med den militære flyplassen som var kampflybase helt fram til i fjor, etter beslutning om nedleggelse allerede i 2012, er den enorme mengden med flydrivstoff som ligger i bakken.
Vi har et overordnet mål om å bruke mye av bygningsmassen på nytt.
Tor Gausemel Kristensen, prosjektleder, Cityloops
– Vi har et overordnet mål om å bruke mye av bygningsmassen på nytt. De store mengdene med forurenset masse må renses før de kan gjenbrukes. Derfor vurderer vi å opprette et eget renseanlegg for å vaske PFAS, noe som vil være ganske unikt. Dette gjøres i Nes miljøpark i Oslo i dag og er fullt mulig, selv om det ikke vil være lønnsomt rent økonomisk, sier Kristensen.
Prosjektet som startet 1. oktober, har allerede utviklet 3D-verktøy for å kunne visualisere, men de neste fire årene skal det utvikles 30 ulike verktøy som skal kunne brukes i hele EU.
Skal se på lønnsomheten ved sirkulær bruk
Prosjektet samarbeider med 26 partnere, deriblant flere forskningsmiljøer. På sirkulær økonomi deltar bl.a. Sustainable Global Resources fra England.
– Målet med prosjektet er å øke praksis av sirkulærøkonomi knyttet til behandling av avfall fra konstruksjon og riving av organisk avfall. Bodø kan gjennom sitt bidrag i prosjektet påvirke hvordan sirkulærøkonomi praktiseres i hele EU, sier Kristensen.
Prosjektgruppa samarbeider med alle de andre gruppene som i regi av Bodø kommune nå er engasjert i planleggingen av den nye bydelen, samt Avinor som skal ta hånd om planene for å flytte den sivile flyplassen over til området hvor den militære flyplassen lå.
.jpg)
Kristensen sier at de er avhengig av å gjøre flere målinger, men mange av disse er allerede gjort av Norges Geotekniske Institutt (NGI). Det er to andre partnere i prosjektet, Nordlandsforskning og Iris Produksjon.
– Vi skal også utarbeide finansielle analyser for å se på lønnsomheten ved sirkulær bruk. Vi skal utarbeide en guide for hvordan man operasjonelt skal behandle de enorme massene som frigjøres i rivingen og oppbyggingen av flyplassene i Bodø. Vi har i tillegg en ambisjon om å forbedre offentlige innkjøpsordninger ved at det skal stilles strengere miljøkrav til leverandørene, sier Kristensen.
Han regner med at et komplett 3D-bilde av den nye bydelen vil kunne være ferdig om 18 måneder. Da vil man ikke bare se hvor massene og betongen skal flyttes og eventuelt gjenbrukes, men også se bygninger, parker, trafikkflyt og få fakta om miljøfaktorer som luftkvalitet, støy og utslipp.
Hydrogenferger bygges i Norge: – Viktigere enn folk er klar over
