Stortinget vedtok i juni 2001 stortingsmelding nr. 27: "Gjør din plikt - krev din rett: Kvalitetsreformen av høyere utdanning". Målet med reformen er å få til en kvalitetsheving i det norske utdanningssystemet. Både innhold, organisering og økonomi skal gås etter i sømmene og endres der det er for dårlig. Fokus skal i større grad rettes mot studenten, og det skal legges mer vekt på at man som student skal lykkes med studiene. De ulike lærestedene arbeider derfor med å revidere sine studieprogram, forskrifter, eksamensopplegg og undervisningsterminer. Mye av det som gjøres vil nok føre til en forbedring, men det er likevel flere ting som ikke vil være gunstig for studentene.
Etter fem års utdanning innen teknologiske og naturvitenskapelige fag skal studentene ifølge utdanningsinstitusjonene være klare for arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet på sin side er ikke helt overbevist. Det søker etter folk med erfaring. I de fleste studiene innen teknologi og naturvitenskap er det svært lite praksis innebygd i studiene, og muligheten man har for praksis blir da å få en sommerjobb i en relevant bedrift. Innen mange av fagområdene er det vanskelig å få en relevant sommerjobb, særlig i de første studieårene. Etter fem år på skolen har de fleste derfor veldig lite praksis innen sitt fremtidige arbeidsområde.
Studieåret skal som følge av reformen utvides slik at det blir 10 måneder med undervisning. En av de største følgene blir at sommerferien kortes ned. Dette vil være en stor ulempe for studentene fordi det i stor grad fratar dem muligheten til å skaffe seg erfaring. I dag er det kun i enkelte av studieprogrammene det er krav om praksis. Hos de fleste er ikke denne praksisen lagt inn i den øvrige undervisningen, og må derfor gjennomføres i ferier.
Det finnes mange eksempler på hvor viktig det er at man får prøvd teorien i praksis. La meg nevne noen. Selv om en medisinstudent kan all teorien bak en operasjon, vil studenten neppe kunne utføre den dersom vedkommende ikke på forhånd har sett en operasjon. En kjøreelev vil neppe kunne kjøre en bil på bakgrunn av det som står i teoriboken, og en lærer vil neppe kunne utføre en tilfredsstillende undervisning uten å ha vært i kontakt med elever. På samme måte vil ikke en sivilingeniør kunne designe en brukervennlig maskin eller en næringsmiddelkandidat utvikle et nytt produkt dersom de ikke har sett hvordan det skal brukes i praksis.
Målet med praksis er å forberede studenten på et aktuelt arbeidsmiljø. Med en høyere utdanning vil mange gå ut i arbeidslivet som mellomledere og ledere, og det kan da være svært viktig at man på forhånd har opplevd hvordan det er å ha arbeid lenger ned i systemet. Dersom man f.eks. vet hvordan det er å stå hele dagen å sette inn motorer i en maskin, vil det være lettere å tenke på at man må designe delene slik at de lett kan settes sammen.
Mange studenter synes det er vanskelig å skaffe seg relevant sommerjobb/praksis. Studentgruppen i NIF har derfor begynt å utgi en sommerjobbkatalog. Den er blitt svært godt mottatt blant studentene, noe som tydelig viser at studentene ønsker praksis.
Jeg håper at kvalitetsreformen som nå innføres ikke vil hindre, men derimot kunne åpne for mer praksis også i teknologiske og naturvitenskapelige utdanninger.
Ane Storhaug,
Studentstyret i Norske Sivilingeniørers forening,
