Med afrikanske land i spissen går frekvensmyndighetene verden over inn for å gi mer av det såkalte 800-båndet til mobilt bredbånd.
Det vil si området mellom 790 og 862 MHz, som tidligere var en del av den tradisjonelle analoge tv-kringkastingen.
Saken diskuteres på World Radiocommunication Conference i Genève denne uken.
Her møtes telekommunikasjonsmyndigheter fra de fleste land for å diskutere teknologivalg og fordeling av frekvensområder.
Best kapasitet
Behovet for mer langtrekkende mobilt bredbånd øker kraftig i mange land. Spesielt afrikanske stater har smått med faste linjer og baserer telefoni og bredbånd på mobil teknologi.
800-båndet gir best kapasitet, og mange ivrer for å utvide det.
På konferansen i Genève forventet Europa et forslag om at saken kom på dagsorden på neste møte i 2015, ifølge fagsjef John-Eivind Velure i Post- og teletilsynet (PT).
Men afrikanske og arabiske land ønsker ikke å vente og vil sette av nye frekvenser nå.
Les også: Her er «bygde-bredbåndet»
Skikkelig frekvensgodbit
– Disse landene har nok enda større behov for et radiobasert bredbånd enn oss i Europa. Derfor ønsker de tilgang til nye frekvenser allerede nå. De har store områder og mindre fast nettverk enn oss. Forslaget ble heftig diskutert. Men siden det ikke var et agendapunkt til årets konferanse, gikk Europa imot at dette skulle være et tema nå, sier Velure til Teknisk Ukeblad.
De europeiske landene vil heller at dette behandles under agendaen til neste konferanse i 2015. Det vil da innebære at mobilt bredbånd spiser seg innpå plassen som det digitale bakkenettet har nå.
I dag disponerer bakkenettet 470 til 790 MHz, mens mobilt bredbånd har resten opp til 862 MHz.
Om noen år kommer mobilt bredbånd til å bli utvidet med nesten 100 MHz og ”starte på” 694 MHz. Det nye området 694-790 MHz kalles ”dividende II”.
Les også: TV tapte frekvenskampen
Krever bredbånd i nye frekvenser
Tar tid
Selv om frekvensene allokeres internasjonalt, vil et slikt vedtak neppe la seg gjennomføre i Norge før sommeren 2021.
Årsaken er at Norges Televisjon (NTV) har tillatelse i frekvensområdet til tv frem til da. De fleste europeiske land er i tilsvarende situasjon.
Grunnlaget for at mange vil redusere frekvensene til tv er behovet for økt kapasitet til mobilt bredbånd, samt at mange forventer en nedgang i etterspørselen etter tradisjonell tv.
Bedre kompresjon
Samtidig vil ny teknologi, herunder en ny variant av den modulasjonen man bruker i dag, versjon 2 av DVB-T, være rundt 30-40 prosent mer effektiv.
Det gjør det mulig for Riks-TV å gi omtrent det samme tv-tilbudet som i dag på redusert plass. I tillegg kan ny kompresjonsteknologi presse inn enda flere programmer.
– Ni år er lang tid, og innen da vil nok de fleste tv-er ha innebygget mottaker for DVB-T2. Derfor er det er ikke sikkert at en slik overgang blir så vanskelig. Dessuten er det et åpent spørsmål om dagens modell for å se på tv vil holde seg når den tid kommer, sier Velure.
Les også:
