Mer enn teknologi

I sin kronikk i Teknisk Ukeblad nr. 2/01 skriver Finn H. Enger at vi har fått noen nye hverdagsord som kunnskapsbedrift og ny økonomi, men at de store sammenhenger ikke har endret seg. Han setter likhetstegn mellom kunnskaps- og teknologibedrifter, og mener at kunnskap og teknologi er to sider av samme sak. Det eneste nye er at “IT-bedriftene baserer seg på teknologi som i øyeblikket er ny”. Konklusjonen er at det ikke er noe mystisk ved den nye økonomien, men at den er underlagt de økonomiske lover vi kjenner fra før.

Jeg tror den nye økonomien synes mystisk for de fleste av oss, og mener at kunnskap er mer enn teknologi. Fra mitt ståsted ser det også ut til at de store sammenhenger har endret seg. De små tingene derimot, er akkurat som før.

Tiden krymper, rommet utvides

Alt som før tok lang tid, tar mye kortere tid nå, og selv om vi stadig finner på nye tidsbesparende ting, så får alle dårligere tid. Trenden gjelder også for bedrifter. Selv med innføring av nye metoder og teknologi, blir det ikke mer tid til kaffekos og dype samtaler. Tvert i mot, man har vel aldri opplevd maken til tidspress i næringslivet. Det som tidligere tok fem år å utvikle, tok litt senere et halvt år, og nå tar det bare noen uker. Et nytt hverdagsord er sanntidssamfunnet, hvor alle er “on-line” og hvor bedriftsledere må forholde seg til informasjon fra omverdenen idet den oppstår.

Også med rommet skjer det endringer. Men i motsetning til tiden som stadig krymper, skjer det motsatte med rommet. Det utvider seg, og tidligere avgrensninger som nasjonalstater er snart historiske kuriositeter. ABB er en sammenslåing av svenske ASEA og sveitsiske Brown Boveri. Altså et svensk-sveitsisk selskap vil mange si. Men ABB har virksomheter i over 100 land, og av de 160.000 ansatte er kun 15 prosent ansatt i de Sverige og Sveits. I de norske ABB-selskapene jobber 45 prosent av de ansatte i utlandet, og i ABB Industri kommer 50 prosent av omsetningen fra eksport. Et nytt hverdagsord i denne sammenheng er globalisering.

Ny økonomi og de små ting

Teknologi er noe mer enn IT og Internett, men å si at “økonomi er noe mer enn den nye økonomien” blir å stille begrepene på hodet. De er helt omvendt.

De “økonomiske lover som vi kjenner fra før” gjelder fortsatt og går i korthet ut på at alle selskaper må generere resultater og ha likviditet til å håndtere utgiftene for å overleve. Et hvilket som helst dot.com-selskap må forholde seg til dette, akkurat som de tradisjonelle industriselskapene. Men det er ikke dette den nye økonomien eller nettverksøkonomien dreier seg om. Den handler om hvordan bedrifter skal forholde seg til den krympende tiden og det ekspanderende rommet.

Vi er på mange måter tilbake til markedsplassen slik den eksisterte før den industrielle revolusjon. Forskjellen er at nå er hele kloden markedet, og at vi har tilgang til varer og tjenester døgnet rundt. Hvorfor skal jeg kjøpe en bok i en forretning i Oslo dersom jeg kan få den samme boka levert i posten fra en leverandør i Tyskland til halve prisen? Plutselig har bokhandlerne rundt Karl Johans gate fått global konkurranse, 24 timer i døgnet. På den annen side, hvorfor skal en amerikaner kjøpe bøker i New York, når Norli, Tanum og andre kan skaffe til veie bøkene billigere og raskere?

Kunnskap og substans

De som produserer aluminium eller kunstgjødsel, har kunnskaper om det de driver med. Akkurat som de ansatte på et advokatkontor eller i et firma som lever av å tilrettelegge for bruk av IT har det. Men det er en vesentlig forskjell mellom disse selskapene. De to førstnevnte eier såvel produksjonsutstyr, tomter og bygninger som beholdning av varer i forskjellige produksjonsstadier. Slik sett har de “substans” i balansen, mens de to sistnevnte knapt eier kaffetrakterne og PC–ene de bruker.

Kapitalen til kunnskapsbedrifter består ikke av omsettelige fysiske gjenstander, men av de ansattes evne til å skape verdier i vid forstand.

Å si at “kunnskap og teknologi er to sider av samme sak” er å undervurdere kunnskapsbegrepet. Kunnskap er mye mer enn teknologi. I en verden hvor tiden krymper og rommet ekspanderer, er kanskje en av de viktigste kunnskapene evnen til å orientere seg og å forstå omverdenen og hvordan man kan skape verdier på bakgrunn av tilgjengelig informasjon.

Nytt og mystisk

Det er ikke noe nytt at selskaper uten nevneverdige fysiske eiendeler i balansen har høy verdi. Det nye er at det gjelder stadig flere selskaper. Man kan jo også spørre om hvorfor det er så viktig med fysiske eiendeler i balansen. Hjalp det produsentene av mekaniske regnemaskiner å ha et stort ferdigvarelager da de elektroniske regnemaskinene tok over markedet? Hvor mye var “substansen” verdt da? Hvor mye mer ville ikke kunnskap om trender og ny teknologi (elektronikk) være verdt?

I en så omskiftelig verden som vi lever i, kan det faktisk være forbundet med betydelig risiko å eie noe som helst. Fysiske eiendeler blir mindre verdt jo mer de brukes, og som en følge av brå endringer i markedsbehov kan de miste sin verdi over natten. Kunnskap og evne til omstilling og å ta i bruk informasjon til å skape verdier blir bedre jo mer den brukes. Man kan kanskje ikke kalle dette substans i en balanseoppstilling, men verdien kan være høy likevel.

Etter en tid hvor mange dot.com- selskaper og såkalte kunnskapsbedrifter med diffuse forretningsideer har gått over ende, er det lett å påstå at ideen om den nye økonomien kun er fundert på fancy begreper med vag betydning. Opp- og nedturer har vi sett tidligere og de kommer nok igjen. Konklusjonen blir at noe nytt som den nye økonomien er mystisk inntil vi har klart å definere det gjennom klare begreper, og inntil vi har fått tilstrekkelig erfaring med hva disse tingene faktisk innebærer.

Denne artikkelen er forkortet.