MYE BIOBRENSEL: Norge har et veldig stort potensial for ny bioenergi. Ikke bare fra skogen, men fra landbruket, fra avfall og kloakk og fra andre kilder.
MER OG MER: Tilveksten av skog i Norge øker langt mer enn avvirkningen som går til trematerialer, papirindustri og bioenergi. I år 2000 var gapet på 33 TWh, og det øker.
FJERNVARME:Fjernvarme kommer fra en rekke kilder. Målet er å produsere 12 TWh i 2020 og at 7 TWh skal komme fra avfall og bioenergi. (Bilde: Norsk Fjernvarme)

Mer bioenergi

Fjernvarme

Produksjon: 3,4 TWh

Andel fornybar energi: 66,5 %

Lengde fjernvarmenett: 1000 km

Konsesjoner gitt pr. 2007:55

Konkurransen om fjernvarmeutbygging skyldes forventninger om økte priser på alternativ oppvarming, bedre støtteordninger og krav i regelverk om vannbåren varme i bygg



2020

Forventet produksjon 10 TWh

20 % av varmemarkedet

Biobrensel, inkl. avfall vil utgjøre over 60%

Mål om fornybar andel over 85%

(Potensial for fjernvarme, Norsk Energi 2007)

Arbeidsplasser:

1 TWh bioenergi gir i størrelsesorden 300 varige arbeidsplasser. I motsetning til andre energianlegg er det enkelt å distribuere slike anlegg rundt om i landet

Det er et uttalt mål å øke bruken av bioenergi her til lands. I dag bruker vi omtrent 7,5 TWh på vedfyring.

I tillegg bruker trebearbeidende og papirindustri rundt 6 TWh ved å brenne rester fra egen produksjonsvirksomhet. Fjernvarme benytter 1,5 TWh bioenergi, hvor 1 TWh er i form av avfall og 0,5 er i form av trevirke.

Nesten all denne energien blir brukt som varme, mens svært lite går til elproduksjon.





Enormt potensial

Den norske skogen vokser fort. Langt raskere enn vi klarer å utnytte. Det er faktisk et bærekraftig potensial for å ta ut rundt 30 TWh årlig i tillegg til de 15 TWh vi allerede benytter.

En slik utvikling vil kreve en voldsom utbygging av fjernvarmenettene, men uansett er det ikke realistisk å distribuere så mye energi i form av varme.

Løsningen er å bruke all veden i et varmekraftverk, og så optimalisere utbyttet i form av strøm eller varme etter som behovet varierer.

I Trondheim planlegger Trondheim Energi et såkalt CHP – Combined Heat and Power energiverk med en forbrenningskapasitet (innfyrt kapasitet) på 30 MW. Det skal kunne gi opptil 1/3 av energien som strøm og resten som varme.

Jo større anlegget er, desto mer av energien kan tas ut som elektrisk kraft. I Finland har de verdens største biovarmekraftverk med en årsproduksjon på 3,5 TWh. Av dette kan opptil 40 prosent hentes ut som strøm

13 prosent bioenergi

EU har som mål at 20 prosent av energiproduksjonen skal komme fra fornybare kilder innen 2020. 13 av disse prosentene skal komme fra bioenergi.

Hvis Norge skal få utnyttet alle de 30 TWh ekstra vi kan ta ut av skogen, må vi sørge for at mest mulig blir konvertert til strøm. Men vi kan også konvertere en del av biomassen til 2. generasjons biodrivstoff.

I nye anlegg er det mulig å hente ut mellom 40 og 45 prosent av energien som diesel. Utfordringen blir å finne den riktige balansen mellom CO 2-regnskapet, økonomien og energiutnyttelsen.





Avfall

Avfall er selvfølgelig det billigste brennstoffet i et varmekraftverk, men samtidig det dyreste å brenne på grunn av kravene til rensing.

Derfor må de som leverer avfall til et avfallsforbrenningsanlegg betale ca. 700 kroner per tonn (negativ brenselkostnad).

For å få bygget et anlegg for avfallsforbrenning kreves det i dag at energien gjenvinnes, og Norge er kommet langt på dette området.

Likevel mener mange i bransjen at det trengs bedre rammevilkår for avfallsforbrenning med et større tilskudd til energien som produseres.

I dag gis det et tilskudd på 10 øre per kWh for elproduksjon, men bransjen ønsker seg grønne sertifikater slik som i Sverige, noe som vil gi omtrent en dobling av tilskuddet.

I Tyskland er det veldig gode støttevilkår, og de har et system som favoriserer bruk av avansert teknologi.





Forskningsfelt

Erkjennelsen av at avfall og resttrevirke er viktige energiressurser er utbredt.

Det forskes mye på hvordan man skal får mest mulig ut av avfallet. EU-prosjektet NextGenBioWaste, som er EUs største prosjekt innen energi fra avfall og biomasse og som ledes av Sintef, har som mål å øke energivirkningsgraden i anleggene med rundt 50 prosent.

Samtidig skal virkningsgraden for anlegg som brenner biomasse økes et par prosent til 35. og det skal gjøres mer kostnadseffektivt å brenne lavverdig brensel.

Prosjektet vil også adressere problemet med korrosjon i fyrkjelene. Det er en betydelig utfordring ved forbrenning av avfall siden dette begrenser strømproduksjonen. Avfallsforbrenning må håndtere opptil 2 prosent klor.

Det gjør at temperaturen i kjelen må begrenses til rundt 400 grader. Nye tilsetningsstoffer kan redusere klorforbindelsene betydelig og gjøre at forbrenningstemperaturen kan økes med 100 grader som igjen øker virkningsgraden når det skal produseres strøm.









Partikler

En utfordring med vedfyring er å få bukt med partikkelutslippet. Vedfyringen sto for 65 prosent av de 61 600 tonnene som vi slapp ut her i landet i 2002.

Til sammenlikning sto veitrafikken for bare 7 prosent i form av vei- og dekkslitasje. Det er gamle ildsteder som er verst med et utslipp på rundt 40 gram per kilo innfyrt ved.

Moderne vedovner, som ble påbudt fra 1998, reduserer utslippet med 75 prosent. Neste generasjon vil redusere utslippet med over 90 prosent. Pelletskaminer slipper ut lite partikler.

Virkningsgraden til vedovnene har også stor påvirkning på energiutbyttet.

Moderne ovner har mellom 15 og 30 prosent bedre virkningsgrad, og det er beregnet at det ville frigjøre mellom 1,1 og -2,25 TWh/år hvis alle gamle ovner her i landet ble oppgradert.