Mens strømprisen stiger i sør, må småkraftverk i Midt- og Nord-Norge stoppe produksjonen

Leder i småkraftforeninga: – Mange er særlig bitre på Statnett

Mens strømprisen stiger i sør, må småkraftverk i Midt- og Nord-Norge stoppe produksjonen
Eiere av småkraftverk i Midt- og Nord-Norge er bekymret over de lave strømprisene som fører til at masse kraft går til spille. Foto: Mona Sprenger Bilde: Mona Sprenger

Knut Olav Tveit, leder i Småkraftforeninga, får jevnlige henvendelser fra eiere av småkraftverk som enten vurderer å stoppe eller som allerede har stoppet kraftverket sitt.

Norge er delt inn i fem prisområder for strøm og det er den lave strømprisen i Midt- og Nord-Norge som fører til at kraftverkene ikke lenger tjener nok penger til å holde driften i gang. Hovedproblemet er manglende overføringskapasitet mellom prisområder i nord og sør. 

– Mange er særlig bitre på Statnett som har ansvaret for de store overføringslinjene internt i Norge og som ikke har bygd ut nok linjer, sier Tveit til Teknisk ukeblad. 

Hovedproblemet

Småkraftverk, Gloppen kommune, Magnar Heimste
Magnar Heimste driver et småkraftverk i Gloppen kommune. De siste årene har det blitt driftet på dugnad. Nå vurderer de å stoppe kraftverket midlertidig. Foto: Magnar Heimste

En av disse er Magnar Heimset. Han er en av to eiere av Heimseta Kraft AS, som drifter ett småkraftverk. 

 – Statnett har alt ansvar når det gjelder overføringskapasiteten. Det er for dårlig planlegging når det stadig blir bygd ut ny kraft i et område, vindkraft og vannkraft, og det blir tillatt uten at man har linjekapasitet til å føre denne strømmen dit det er bruk for den, sier Heimset til TU.

Siden småkraftverket, som ligger i Gloppen kommune i Vestland fylke, ble startet opp i 2008 har det blitt driftet på dugnad, uten at eierne har tatt ut lønn. Nå vurderer de om de må stoppe produksjonen midlertidig til strømprisen eventuelt stiger igjen. 

Derfor er prisforskjellene så store:

  • Mer vindkraft i Nord-Sverige og nord for Dovre
  • Nedleggelse av kjernekraft sør i Sverige
  • Flaskehalser nord-sør i Norden, lav importkapasitet fra Sverige
  • Handelen med Nord-Europa trekker opp prisene mer i sør
  • Større forbruksvekst i sør

Kilde: Statnett 

Stopper produksjonen

Mens noen fortsetter å la kraftverket gå tross den lave strømprisen, er Ingebrigt Haugset en av de som har sett seg nødt til å stoppe småkraftverket sitt helt.

Han driver Gisnafallet kraftverk i Oppdal kommune i Trøndelag fylke. Dette er et gunstig kraftverk og en strømpris på 15 øre er nok for at produksjonen skal gå i null, forteller Haugset. Men selv om det er flere småkraftverk som trenger langt høyere strømpris enn dette for å ikke gå i underskudd, hjalp ikke det når spotprisen på strøm falt til under to øre per kilowattime i helgen. 

Småkraftverk, Oppdal kommune, Ingebrigt Haugset
Vannet renner rett igjennom Gisnafallet kraftverk i Oppdal kommune, etter at eier Ingebrigt Haugset måtte stoppe kraftverket forrige helg. Foto: Erik Tilset

– Det jeg i all hovedsak etterlyser er mer forutsigbarhet. Fra politikerne hører vi at det skal være både økonomisk og politisk forutsigbarhet i Norge. Men sånn som det er nå med 80 øre forskjell på en måned. Du kan ikke si at det er forutsigbart, sier Haugset.

Spesielt reagerer han på hvorfor Statnett ikke har kommet lengre i utbyggingen av overføringskapasiteten fra og til prisområde som omfatter Midt-Norge.

– Vi er i et folkerikt område hvor man skulle tro at infrastrukturen er godt utbygd og at det går an å få til en viss overføring. At vi blir utenfor systemet når det gjelder utveksling av strøm, det reagerer jeg på, sier Haugset.

Les også

Fornybar energi til spille

Vann fosser forbi småkraftverket til Ingebrigt Haugste i Oppdal, som siden lørdag har stått stille. 

– Det er jo litt rart at politikerne snakker om det grønne skifte og så sitter vi her på nordsida av Dovre og får ikke betalt for den høy-verdi, grønne energien som vannkrafta er, sier Haugset.

Begge småkraftverkseierne stiller seg spørrende til sammenhengen mellom Norges politiske ambisjoner om fornybar energi og den overskuddskrafta de sitter igjen med.

– Det er jo et uttrykt ønske om at man skal bygge ut mer fornybar energi, både vannkraft og vindkraft. Men det er vel ingen som vil gjøre det med de usikre prisene som er nå, sier Heimset. 

Vanskelig å forutse

Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit
Leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit. Foto: Småkraftforeninga

Med invasjonen av Ukraina, høye gasspriser, utfasing av kjernekraft i Tyskland, i tillegg til at det ikke lenger er like enkelt å sende norsk kraft via Nord-Sverige, påpeker Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga at situasjonen nå er veldig spesiell. 

– Det er skapt en slags perfekt storm, og det er klart, sånt er vanskelig å forutse også for Statnett. Men det er ingen tvil om at ved å unnlate å byge overføringskapasitet mellom nord og syd i Norge så har vi skapt en veldig vanskelig situasjon, sier Tveit. 

– Vi tar selvkritikk og det syns jeg resten av bransjen også skal ta, på at her har vi ikke vært gode nok på å forutse hva som vil skje, legger han til. 

Planlegger utbygging

I desember skrev TU om at Statnett er i gang med å planlegge en ny ledning mellom Sogndal og Aurland som skal bidra til å øke kapasiteten mot Østlandet og redusere flaskehalsen over Sognefjorden.

Heimset er glad for at Statnett er i gang med dette arbeidet, men sier at de fortsatt har noen tøffe år framover, til ledningen står klar i 2026 eller 2027. 

Statnett skriver til TU at de har investert tungt i det norske strømnettet de siste ti årene og at de skal investere for 60-100 milliarder kroner fram mot 2030.

– Vi ser nå på tiltak for å øke kapasiteten utover de planene som allerede foreligger, skriver Statnett i en e-post.

Les også