– Bakgrunnen er at norske myndigheter ikke synes å vektlegge energieffektivisering, mens det internasjonale energibyrået IEA ser på dette som det viktigste for å redusere CO 2-utslippene, sier miljøkoordinator Karl Sigurd Fredriksen i Statens vegvesen region sør til Teknisk Ukeblad.
Han mener det er åpenbart at energieffektivisering er det viktigste for å oppnå en CO 2-reduksjon, men krevende å gjennomføre.
Enorme standardforskjeller
– Det vil bli veldig vanskelig. Vi mangler omforente regneregler for å sammenligne energibruk fra fossile kilder med energi fra elkraft. I tillegg mangler vi en omforent regnemåte for CO 2-konsekvensene, sier Fredriksen.
Han begrunner dette slik:
– To forskjellige autoritative kilder spriker kolossalt – Statistisk sentralbyrås (SSB) rapport om transport og energibruk og Norsk Standard (NS). SSB-rapporten konkluderer med et CO 2-utslipp på sju gram per kWh, mens NS-EN (Europeisk Norm) gir 1340 gram CO 2 per kWh i standarden 15 603.
Støttes av kraftbransjen
Fredriksens teorier støttes også av flere i kraftbransjen i Norge.
– Fagfolk her sier at det er riktig å bruke den nevnte standarden fra NS-EN som er basert på energibruk fra kullkraft. Det er denne kraftproduksjonen som justeres opp og ned i takt med eksport og import fra Norge. Det kan bli helt feil å gå inn for elbaserte løsninger som tog før man har avklart regnereglene og CO 2-konsekvensene, sier Fredriksen.
Han mener myndighetenes argumentasjon for at elkraften er ren, er håpløs.
– Man kan ikke argumentere slik. Det er også svært viktig å ta med i beregningene den indirekte energibruken før man sammenligner vei og bane. Man må ikke minst ta høyde for all bygging og drift og vedlikehold av infrastruktur, i tillegg til den energien som direkte forbrukes på transportstedet, sier Fredriksen.
Uren kullkraft
Han viser også til at både Sintef og NVE i rapporter hver for seg har regnet et utslipp på 500-600 gram CO 2 per kWh fra import og eksport av kraft – altså ekstremt mye høyere enn SSBs beregninger på sju gram.
– Problemet er også at kullkraft ikke blir renset fullstendig på svært mange år. I mellomtiden vil det være dumt å velge løsninger som øker CO 2-utslippene, sier Fredriksen.
– Fredriksen kan ha rett
Førsteamanuensis Rolf Ulseth ved NTNU er ikke uenig med Karl Sigurd Fredriksen.
– Jeg er ikke prinsipielt uenig i det han sier. Men begrepet energieffektivisering burde ha vært bedre definert. Vi må se på effektiviteten gjennom hele energikjeden fra kilde til bruker for de ulike energislag, sier Ulseth ved Institutt for energi- og prosessteknikk .
Han mener SSB begrenser beregningene sine til nasjonalt nivå.
– Ekspressbusser mest effektivt
Seniorrådgiver Rikard Solheim i BKK mener at utbyggingen av jernbanen for persontrafikk oftest er en dårlig løsning i Norge.
– Ekspressbusser på gode veier er mer energieffektivt enn jernbane, det gjelder også eksisterende jernbane, sier Solheim til Teknisk Ukeblad.
For å få til ressurssparende løsninger mener han at det er to hovedprinsipper som er viktige.
– Det ene er at behovet skal dekkes til lavest mulig kostnader inklusiv miljøkostnadene. Det andre viktige prinsippet er at vi må ha kostnadsbasert prising til brukerne av godene. Dette vil oftest også være riktig ut ifra en rettferdig sosial fordeling, sier Solheim.
