Flowskolen 8:8

Riktig måler på rett plass

Automatiserings ”Flowskole” avrundes med del 8, som dekker valg av ”riktig mengdemåler” for væsker.

Riktig måler på rett plass

Automatiserings ”Flowskole” avrundes med del 8, som dekker valg av ”riktig mengdemåler” for væsker.

Automatiserings ”Flowskole”

Automatiserings ”Flowskole” er basert på Krohne Instrumentations kurs med samme navn. Flowskolen er leverandøruavhengig.

Den er hovedsakelig utviklet av selskapets Johnny Østvang, en ildsjel innen måleteknikk.

Han har lang erfaring fra prosessindustrien, og har siden 1997 vært servicesjef hos selskapet.

Mediets renhet, ledningsevne og viskositet er avgjørende parametere for evalueringen.

 

Noen ganger er valg av måler for gjennomstrømning opplagt. Men både teknologi og priser er i konstant utvikling. Det samme gjelder stadig tøffere krav til produktivitet og kvalitet. Å se på de totale livssykluskostnader kan være smartere enn de rene anskaffelseskostnader - på lik linje med de fleste investeringer. Og kan det være aktuelt med digital kommunikasjon med instrumentene?

 

De 10 parametere

 

I valg av mengdemåler ser vi primært på de tekniske egenskapene til ulike målere i forhold til mediet som skal måles. Følgende parametere bør identifiseres for hvert eneste mengdemålingspunkt:

Prosessmediet og dets egenskaper (se ”Flowskolen” del 1).

  1. Krav til nøyaktighet.
  2. Hensikten med målingen.
  3. Instrumenteringen for øvrig.
  4. Drifts- og servicekostnader.
  5. Kalibrering.
  6. Innkjøpspris og totalkostnad.
  7. Leverandør(er).
  8. Materiale.
  9. Installasjon.

 

Å samle inn opplysninger om prosessen, hensikten med målingen samt tilgjengelige prosessdata, er naturligvis essensielt ved valg av passende mengdemåler. Generelt vil den prosessansvarlige ha kunnskaper om mediet og dets spesielle egenskaper. Det er hensiktsmessig å anvende en form for sjekkliste (med de 10 punktene ovenfor), for å samle inn flest mulige opplysninger.

 

Konservative valg

 

I ”Flowskolen” har vi valgt å benytte flytskjema (se nedenfor) som hjelpemiddel for valg av måler.

 

Det første steget i evalueringsprosessen er hvor rent mediet er. Er det helt rent, relativt rent, urent, eller meget urent? Ettersom det er vanskelig å trekke noen absolutt grense mellom renheten, vil vi anbefale en konservativ tilnærming, dvs. gå gjerne ”opp” til neste ”skittenhetsgrad”.

 

Det samme gjelder tvil om både elektrisk ledningsevne og viskositet. I tvilstilfeller er det sikrest å anta at mediet ikke er ledende, og at viskositeten kan være over 10 centi-stroke (cst).

 

Rent medie

 

Vi starter med et ”rent medie”. Er det ledende? Dersom nei, gå til neste avsnitt.

 

Om mediet er rent og ledende, avgjør viskositeten hvilke måleprinsipper som er aktuelle. For lave viskositeter, under 10 centi-stroke (cst), kan ultralyd, elektromagnetisk (induktiv), turbin, displacement, vortex og coriolis brukes. For viskositet over 10 cst, kan de samme måleprinsippene benyttes, med unntak av Vortex.

 

Om mediet er rent og ikke ledende, faller elektromagnetisme (induktiv) bort som måleprinsipp. For lav viskositet, under 10 centi-stroke (cst), er ultralyd, måleblende, turbin, displacement, Vortex og Coriolis aktuelle. Som for rent og ledende medie, faller Vortex ut som potensiell teknologi for viskositet over 10 cst.

 

Relativt rent medie

 

For relativt rene medier, gjelder samme grunnspørsmål. Er det ledende? Dersom nei, gå til neste avsnitt.

 

Om mediet er rent og ledende, er igjen viskositeten avgjørende for hvilke måleprinsipper som er aktuelle. Prinsipielt kan samme teknologier benyttes som for rent, ledende medie, bortsett fra displacement. Dette betyr ultralyd, elektromagnetisk (induktiv), turbin, Vortex og Coriolis for viskositet under 10 centi-stroke, mens Vortex faller ut for større viskositet.

 

For relativt rene, ikke ledende medier, gjelder de samme måleprinsipper som rene, ikke ledende medie, minus displacer. For viskositet under 10 centi-stroke (cst) kan ultralyd, turbin, Vortex og Coriolis benyttes, for større viskositet (over 10 cst) går Vortex ut.

 

Urent medie

 

Når vi kommer til urene medier, skrumper valgmulighetene ytterligere inn. Igjen deler vi på ledende og ikke ledende (gå til neste avsnitt).

 

For viskositet under 10 centi-stroke (cst), kan elektromagnetisk (induktiv), Vortex og Coriolis benyttes. Som for rene og relativt rene medier, faller Vortex ut for høyere viskositet (over 10 cst).

 

For urent, ikke ledende medie, må elektromagnetisk (induktiv) forlate banen. For viskositet under 10 centi-stroke (cst) ”ruler” Vortex og Coriolis. Coriolis har monopol for høyere viskositet.

 

Meget urent medie

 

For meget urent, ledende medie, kan både elektromagnetisk (induktiv) og Coriolis benyttes, uansett viskositet. For meget urent, ikke ledende medie, står Coriolis igjen tilbake på pallen som eneste måleprinsipp, uansett viskositet.

 

”Kong Coriolis” kan således benyttes for pålitelig mengdemåling av alle typer væsker. Når teknologien i tillegg kan benyttes for gasser er det lett å utrope Coriolis til det mest allsidige måleprinsippet.

 

Flytskjema som kan være til hjelp for å velge riktig måleprinsipp for mengdemåling.
Flytskjema som kan være til hjelp for å velge riktig måleprinsipp for mengdemåling. Automatisering
 

 

 

 

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå