IPCC og Rajendra Pachauri mener at kvoteprisen må ligge på rundt 100 amerikanske dollar per tonn CO2 i 2030 dersom man skal klare å stabilisere konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren på rundt 550 ppm. (Bilde: FRANCOIS LENOIR )

Mener ett tonn CO2 må koste 500 kroner

Kvotefakta

  • Verdien på det globale kvotemarkedet økte med 80 prosent til 40 milliarder kroner i 2007.
  • Det globale markedet omsatte kvoter tilsvarende 2,7 millioner tonn CO2, en økning på 64 prosent.
  • EUs kvotemarked (EU ETS) er verdens ledende marked, og omsatte kvoter for 1,6 millioner tonn CO2 i 2006 og har en verdi på 28 milliarder euro.
  • Markedet for den grønne utviklingsmekanismen (CDM-markedet) har hatt en eksplosiv verdiøkning på nesten 200 prosent i 2007. CDM-markedet er nå verdt 12 milliarder euro, og er det raskest voksende segmentet innenfor kvotehandel.

Kilde: Rapporten Carbon 2008, utført av analyseselskapet Point Carbon

København: Forventningene til høyere kvotepris er stigende i det europeiske kvotemarkedet.

En undersøkelse utført av det norske analyseselskapet Point Carbon, viser at man forventer en kvotepris på rundt 35 euro i 2020, i underkant av 280 norske kroner.

Undersøkelsen omfatter 3700 spurte, hvorav rundt halvparten handler eller jobber med klimakvoter.

Mer fornybar energi

– Økte kvotepriser vil føre til et behov for massive investeringer i fornybar energi, sier avdelingsdirektør Henrik Hasselknippe i Point Carbon.

– Prisnivået er ikke høyt nok, mener imidlertid fredsprisvinner og leder av FNs Klimapanel (IPCC), Dr. Rajendra Pachauri.

Les også:



2,2 grader

IPCC har gjort analyser som viser at kvoteprisen må ligge på rundt 100 amerikanske dollar per tonn CO 2 i 2030, om lag 512 norske kroner, dersom man skal klare å stabilisere konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren på rundt 550 ppm.

Et slikt konsentrasjonsnivå kan forhindre at den globale temperaturøkningen overstiger 2,2 grader celsius, noe som i seg selv uansett vil gi dramatiske endringer i livsbetingelsene for planter, dyr og mennesker.

Signal

– Markedet for CO 2-kvoter er avgjørende i arbeidet med å reversere klimautslippene, fordi kvoteprisen gir et signal til industri og myndigheter verden over om at de må investere i utslippsreduserende teknologi. Det er kvoteprisen og politiske beslutninger om tak på klimautslipp som vil bestemme nivået på CO 2-konsentrasjonen i atmosfæren framover, sa Pachauri på konferansen.

Point Carbon vil ikke ut med egne estimater for hvor høy kvoteprisen vil være i 2030, fordi det er så mange faktorer som påvirker prisnivået.

Globalt marked

Leder av FNs Klimakonvensjon, Yvo de Boer, mener det er avgjørende at kvotemarkedet på sikt blir et globalt marked, for blant annet å gjøre utslippskuttene billigere og klimakuttene mer effektive.

I dag er EUs kvotemarked det desidert største med en verdivekst på 80 prosent til 40 milliarder euro i 2007.

Ny avtale

Aktører i kvotemarkedet har også store forventninger til at markedet blir globalt etter at Kyotoperiodens første periode løper ut i 2012. I rapporten Carbon 2008 tror hele 73 prosent av de spurte at man skal klare å bli enige om en ny, internasjonalt bindende avtale innen da.

Mens Point Carbon mener det vil være avgjørende at USA blir en del av denne avtalen, mener 77 prosent at en ny klimaavtale kommer til å bli inngått uansett.

Ny energimiks

– 40 prosent av verdens energiforsyning må erstattes med fornybar energi i løpet av 5-10 år. Dersom vi feiler i overgangen til lavutslippsamfunnet, kommer vi til å stå overfor en vekst i klimautslippene på 50 prosent, i stedet for et nødvendig kutt på 50 prosent, sa de Boer.

U-land må også med, mener Boer, men uten bindende klimamål. Det vil verken være rettferdig eller realistisk for u-landene å oppfylle.

– Klimaproblemet er et globalt problem som krever en global løsning. Kvotemarkedet må bli større og sterkere slik at også de små og mellomstore u-landene kan nyte godt av de grønne utviklingsmekanismene.

Nedgang betyr lite

FNs klimasjef tror ikke at økonomiske nedgangstider i den vestlige verden vil påvirke kvotemarkedet i stor grad.

– Da jeg var i World Economic Forum for noen uker siden, var lederne ikke opptatt av å satse kortsiktig, de var mer opptatt av å få klar beskjed om forpliktende utslippsmål fra myndighetene, slik at man får mest mulig forutsigbarhet, sa de Boer.