Medbestemmelse og styringsrett i norsk arbeidsliv

Mellom 1945 og 2001 ble forholdet mellom partene i norsk arbeidsliv vevd inn i nye institusjoner og forankret i andre normer samtidig som nye interessekonflikter ble utløst. Hvorfor og hvordan disse endringene fant sted - og hvilke konsekvenser de fikk for de ansattes muligheter for medbestemmelse, ledelsens styringsrett og den statlige myndighetsutøvelsen, er de overordnete problemstillingene i avhandlingen.

I fire artikler følges utviklingen av partsforholdet og det såkalte konsernfaglige samarbeidet i utvalgte konsernbedrifter. Konklusjonen er at selv om konserndannelsesprosessene har svekket de ansattes maktposisjon, har de også fått nye muligheter til medbestemmelse. Samtidig har det blitt etablert en samarbeidsmodell der de tillitsvalgtes deltakelse i strategiske beslutninger og produktivitetskampanjer har blitt like viktig som den tradisjonelle rollen som forkjempere for bedre lønns- og arbeidsvilkår.

I de to siste artiklene presenteres en syntetiserende framstilling av det norske systemet av arbeidslivsrelasjoner i så vel privat som statlig og kommunal sektor. En hovedkonklusjon er at det på sekstitallet ble etablert et reguleringsregime for statlig myndighetsutøvelse, der LO og NAF inntok en privilegert posisjon. Og dette regimet ble forsterket på 80- og 90-tallet, på tross av økende internasjonalisering og på tross av at profesjons- og utdanningsgruppene vokste i antall og organisatorisk styrke.

Samtidig har lov- og avtalefestet rett til medbestemmelse vunnet fram både i offentlig og privat sektor, og lokale fagorganisasjoner har opprettholdt sin relative selvstendighet. Resultatet har blitt et arbeidsliv som fortsatt er gjennomorganisert, men der modellen fra 60-tallet utfordres både av krav om individuell og lokal lønnsfastsetting, og av en utstrakt misnøye med en statlig garantert inntekstfordeling basert på LO-NHO-hegemoniet.

Jan Heiret er født i Trondheim og vokste opp i Bergen. Han tok hovedfag i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen i 1992, og ble samme år ansatt ved Senter for samfunnsforskning. Han er i dag forsker ved Rokkansenteret.