Konsesjonssøknaden for de tre store vindkraftanleggene Havsul I, II og IV ble overlevert Norges Vassdrags- og Energiverk forrige måned.
Selv om regjeringen dropper grønne sertifikater, fortsetter planleggingen.
Når søknaden nå er sendt, er første del av arbeidet unnagjort vedrørende verdens største vindkraftanlegg. De tre anleggene vil dekke et område på 208 km 2 rett utenfor kysten av Møre og Romsdal. Utbyggere er Havgul og Tafjord Kraftproduksjon.
Til sammen utgjør installert effekt i de tre vindkraftparkene det samme som i fire gasskraftverk, men produksjonen av elektrisk kraft tilsvarer omtrent 2/3. Det er nok til å dekke kraftbehovet for 200.000 husstander. En forutsetning for at prosjektet skal realiseres er i tillegg konsesjon at det innføres grønne sertifikater i Norge og Sverige.
– Dersom energistatsrådene i Norge og Sverige ikke blir enige om et felles sertifikatmarked, er ikke prosjektet realiserbart, sier styreleder i Havgul, Emil Thorkildsen.
Søker om utbygging av effekt
Utbyggerne har ennå ikke fastsatt størrelse på vindturbinene, men har i hovedalternativet regnet ut fra 4,5 MW vindturbiner. Alternativet er 3,5 MW eller 8 MW.
– Vi har søkt konsesjon basert på effekt, ikke på antall vindturbiner. Anlegget skal bygges ut med hva vi regner som driftssikkert kommersielt tilgjengelig utstyr, den dagen konsesjon er gitt samt at partnere og finansiering er i orden, forteller administrerende direktør Harald Dirdal i Havgul.
Han legger vekt på at Havgul ikke skal stå for den praktiske utbyggingen av vindparkene. Den oppgaven skal overlates til industrielle aktører. Allerede nå har Tafjord Kraftproduksjon meldt sin interesse i den største vindkraftparken, ved å påta seg halvparten av investeringene i prosjektet Havsul II. – Vår oppgave er å planlegge og gjennomføre nødvendig papirarbeid for å realisere prosjektet, understreker Dirdal.
Utenfor skipsleia
De tre vindparkene skal stå i sjøen langs kysten av Møre og Romsdal. Vanndypet i områdene er mellom fem og 30 meter.
– Dette er begrensningen for de løftefartøyene som må brukes for å reise vindturbinene, sier Dirdal. I hovedalternativet er størrelsen på vindturbinene beregnet til å ha rotordiameter på 120 meter, mens sentrum i nacellen (generatorhuset) er 95 meter over havflaten. – Vindparkene er plassert utenfor skipsleia. For ivrige fiskere er det fullt muig å fiske inne i vindparkene, forteller Dirdal.
Det er ikke valgt noen leverandører av vindturbinene.
– Her gjelder fullt anbud, hvor det beste tekniske og økonomiske tilbudet stikker av med seieren. Også norske leverandører skal få anledning til å tilby, sier administrerende direktør i Tafjord Kraftproduksjon Ole Bjørn Alvestad. Utfordringen for leverandørene er at et stort antall vindturbiner skal leveres i løpet av en begrenset tid. Velges 4,5 MW størrlese, skal 335 vindturbiner produseres. Leveringsdyktighet vil være avgjørende.
Forblåst
At vindparkene skal ligge ved Mørekysten, er ikke tilfeldig. Nordvestlandet er blant de deler av kysten som har flest dager med vind. Vindstyrken er i gjennomsnitt høyere en 8 m/s.
– Fra myndighetenes side er det et uttrykt ønske om at vindparkene konsentreres i noen få store enheter, i stedet for at vindturbinene står tilfeldig spredt rundt i landskapet. Våre prosjekter tilfredsstiller dette, understreker Thorkildsen.
Prosjektene vil gi et betydelig bidrag til kraftproduksjonen i fylket. I dag er det et stort kraftunderskudd, og allerede om to år regner kraftbransjen med at det er krise. Da vil utkoplinger kunne påregnes. – Vi løser ikke det akutte kraftbehovet, men på sikt vil kraftunderskuddet måtte dekkes av vind og gasskraft, sier Alvestad. I dag er kraftunderskuddet på rundt 4 TWh. Det vil øke når Ormen Lange settes i drift.
Penger i kommunekassene
Vindkraftverkene vil bety mye for de berørte kommunene. Hver vindpark vil gi 30 arbeidsplasser i driftsperioden. Men de store inntektene kommer i form av avgifter og skatt til kommunene. Havgul har tilbudt en frivillig årlig kompensasjon til de berørte kommunene for bruk av sjøområdene. Kompensasjonen utgjør fem promille av vindkraftanleggets kostpris i 10 år. Det vil gi kommunene om lag følgende inntekter årlig:
- Sandøy:17 mill. kr.
- Eide:11 mill. kr
- Averøy: 6 mill. kr.
- Giske:19,5 mill. kr
- Haram: 20,5 mill. kr
Hvis forslaget om å innføre en naturressursskatt for vindkraftanlegg på 2 øre/kWh blir vedtatt, vil kommunenes årlige inntekter øke ytterligere. For mer informasjon vises det til konsesjonssøknadene og konsekvensutredningene for samfunnsmessige virkninger per park.
Trenger gasskraft
Initiativtagerne og utbyggerne av de tre store vindparkene mener at en kombinasjon gasskraft, vindkraft og vannkraft vi gi en meget fleksibel løsning for kraftforsyningen i Møre og Romsdal. Ole Bjørn Alvestad mener at vindkraften kan avlaste vannkraften, mens deler av grunnlasten kommer gasskraft. – Vannkraften har den fordelen at den kan slås av og på som en kran. Med god produkjson fra vindkraftverkene kan produksjonen fra vannkraftverkene reduseres slik at vannet bir igjen i magasinene. Så kan disse kjøres for fullt i vindstille perioder. Det vesentligste er at vi da har en meget fleksibel kraft- og energiforsyning, understreker han.
Motstanden tiltar
Forutsetningen for at Havgul søker konsesjon er at de lokale myndighetene er positive til vindkraft. Havsul III-prosjektet, som skulle plasseres på Hustadvika i Fræna kommune, er lagt i en skuff. Der gikk kommunestyret mot en utbygging, fordi det ville ødelegge kysten visuelt.
Organisasjonen Stopp raseringen av kysten vinner frem. Denne organisasjonen opponerer heftig mot Havguls planer og andre vindkraftprosjekter langs kysten. Også miljøorganisasjoner som Kurt Oddekalvs Norges Miljøvernforbund krever stans i utbyggingen av vindkraft langs kysten, inntil det foreligger en fullstending plan for utnyttelse av vindkraft i Norge. Motstanderne har forskjellige begrunnelser. Mens Norges Miljøvernforbund er opptatt av å bevare sjøfugl og hindre tekniske inngrep i naturen, er Stopp raseringen av kysten mer opptatt av det visuelle, men har også flere argumenter mot de store utbyggingene på Mørekysten. De mener at Havguls prosjekter ikke kan løse kraftkrisenog at prisen på kraft vil øke gjennom de grønne sertifikatene.
