Forskerne merket drøyt 2000 maur med QR-koder for å følge ferden deres og samhandlingene mellom enkeltindivider for å se hvordan koloniene beskytter seg mot sykdommer.
Forskerne merket drøyt 2000 maur med QR-koder for å følge ferden deres og samhandlingene mellom enkeltindivider for å se hvordan koloniene beskytter seg mot sykdommer. (Foto: Timothée Brütsch)

Maur - sykdom - adferd

Maur tar «sykedager» for å beskytte maurtua

QR-koding avslørte at maur isolerer seg for å hindre smitte.

  • Klima

2266 sukkermaur merket med QR-koder er med på å avsløre at maurene endrer adferd for å beskytte hverandre når en sykdomsfremkallende bakterie rammer maurtua.

Selv om du er flittig og pliktoppfyllende som en maur, er det best for både deg og kollegene dine at du holder deg under dyna når du er syk, slik at du ikke smitter andre.

Nå viser ny forskning at den kunnskapen er innebygd helt evolusjonsmessig i sukkermaur. Dette ble publisert i tidsskriftet Science.

Syke holder seg unna tua

For når en maurkoloni med sukkermaur (Lasius niger) blir rammet av sykdom, har maurene utviklet en forsvarsmekanisme i selve oppbygningen av den sosiale organisasjonen sin, slik at syke maur ikke så lett kommer i nærheten av yngel, unge maur og ikke minst; dronningen.

Samtidig kan man se at maurene endrer adferd når de oppdager at kolonien har blitt rammet av sykdom. Sykdomsrammede maur holder seg i lengre tid utenfor maurtua for å beskytte samfunnet, skriver Institute of Science and Technology Austria.

– Dette er den første vitenskapelige undersøkelsen som viser at et dyresamfunn er i stand til aktivt å endre organisasjonen sin for å redusere sykdomsutbredelsen, sier Laurent Keller fra University of Lausanne i Sveits. Sammen med kolleger fra Institute of Science and Technology i Østerrike har han stått i spissen for forskningen.

Organisert i klasser og klikker

Maurkolonien er organisert i undergrupper etter alder og oppgaver, og vanligvis kommer de ulike grupper ikke i kontakt med hverandre.

De unge maurene – de såkalte sykepleierne – tar seg av yngelen i sentrum av kolonien. De eldre maurene – arbeidsmaurene – som daglig sanker mat utenfor maurtua, og som er mer utsatt for å bli rammet av sykdommer, holder derimot til lenger ute.

Forskerne har brukt et «QR-kodesystem» for å følge samhandlingene mellom maur, samtidig med at man utsatte arbeidsmaurene for soppsporer.

Man utstyrte 2266 sukkermaur med QR-koder og lot infrarøde kameraer ta bilder av kolonier to ganger i sekundet, slik at man kunne følge og måle bevegelsen og posisjonen for hver maur. Det var ifølge forskerne tydelig at inndelingen i grupper virket forebyggende og reduserte risikoen for sykdomsspredning. Man utsatte 10 prosent av arbeidsmaurene for soppsporer som lett spres gjennom kontakt.

Man kunne se at maurene raskt oppdager trusselen, og endrer adferd for å styrke det forsvaret som de i forveien har bygd opp gjennom organiseringen.

– Klikkene i maurkolonien blir enda sterkere, mens kontakten mellom klikkene reduseres. Arbeidsmaurene samhandler mer med arbeidsmaurene, og sykepleierne mer med sykepleierne. Så hele kolonien reagerer. Også de maurene som ikke har blitt rammet av soppsporer endrer adferden sin, forklarer Sylvia Cremer fra Institute of Science and Technology Austria.

Innblikk i sykdomsdynamikk

Studien viser også at koloniene beskytter de mest verdifulle insektene, slik at de får færre soppsporer, og arten overlever: Dronningene, som er de eneste som kan legge egg, sykepleierne, samt unge arbeidsmaur som potensielt har mange timers arbeid foran seg for kolonien.

Forskningsresultatet gir et innblikk i sykdomsdynamikk, mener forskerne.

– Epidemier spres gjennom sosial samhandling. Og grunnforskning på maur kan hjelpe oss å få en dypere forståelse av de epidemiologiske prosessene, noe som også kan være relevant i andre sosiale grupper, mener Sylvia Cremer.

Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)