I fjor hevet Bondevik-regjeringen grensen for offentlige anbud for innkjøp fra 200.000 kroner til en halv million kroner. Målet var å gjøre innkjøp enklere. Kommunene ble glade. Næringslivet var mer skeptisk. Regjeringen lovet fortsatt åpenhet rundt innkjøpene. Dette løftet fulgte ikke den rødgrønne-regjeringen opp.
Les mer om Offentlige anskaffelser på tu.no.
Still spørsmål og få svar fra ekspertene her.
Forsvunnet
Det siste året har en fjerdedel av de utlyste anbudene forsvunnet.
– Hvor har det blitt av de små oppdragene? For Hedmark fylke har det de siste tre månedene totalt blitt lyst ut fem oppdrag. En kan lure på hvordan de andre oppdragene har blitt satt bort, for det må jo være flere, sier sivilingeniør og daglig leder i Byggeråd, Ola Dahl. Hamarbedriften driver med prosjektering og byggeledelse i Mjøsregionen.
– På fredager har jeg hatt for vane å gå gjennom basen Doffin på jakt etter oppdrag. Det siste året har oppdragene under en halv million kroner nærmest blitt borte, sier Ola Dahl. Han er glad for at det er gode tider i næringslivet. Hvis ikke ville bortfallet av oppdragene vært atskillig tøffere. Det offentlige er en viktig kunde, som hvert år kjøper inn for om lag 240 milliarder kroner.
Rom for korrupsjon
I tillegg til å drive med prosjektering og byggledelse, gir Byggeråd også innkjøpsbistand til flere kommuner i Hedmark. Dahl kjenner derfor både kommune- og leverandørhverdagen.
– Kommunene synes regelverket for offentlige anskaffelser er komplisert. Da er det mer lettvint å ringe det gamle nettverket. Slik er det er for mange kommuner, selv om mange også er flinke, sier Dahl, som mener at det nye regelverket gir mer rom for korrupsjon.
– Det er et system som gir anledning til det, og vi skal ikke være fremmed for at det kan forekomme hvor som helst.
Dyrere
Ola Dahl har selv fått en stor andel oppdrag uten konkurranse.
– Jeg kan ta om lag 10-15 prosent mer for oppdrag vi skaffer oss gjennom direkteanskaffelser enn de vi må konkurrere om. Totalt sett utgjør det en god del penger, sier han. Ti prosent av de 80 milliardene som kommunene disponerer årlig utgjør åtte milliarder kroner.
Mange små kjøp
Det er ingen nedgang i kunngjøringer for offentlige anskaffelser over den nye terskelverdien på 500.000 kroner. Problemet er at mange handler er små. Det viser tall fra Kionor, som tilbyr en elektronisk anbudsvarslingstjeneste for offentlige anskaffelser.
– Fire av fem kommunale kjøp er under 500.000 kroner. Anskaffelser over en halv million kroner utgjør bare 40 prosent av det samlede innkjøpsvolumet, forteller Bjørn Børseth i rådgivningsselskapet Estra. Han undersøkte i fjor oppdragsstørrelsen i Vest- og Aust-Agder på oppdrag fra Vest- og Aust-Agder fylkeskommune og Innovasjon Norge.
– Det er tross alt offentlig bruk av skattepenger det er snakk om. Mangelen på åpenhet underbygger spekulasjoner om korrupsjon. Hvis det er ingen som sier noe, er det heller ingen som ser det og ingen som gjør noe med det, sier Børseth.
Mer kaos
Regelendringene har fått konsekvenser. Det bekreftes også av sivilingeniør Tomas Holmestad. Han leverte i vår sin masteroppgave ved NTNU om "Konsekvensutredning av endringer i regelverket for offentlige anskaffelser".
– Endringen av terskelverdien har ført til mer kaos og flere lovbrudd. Det er ingen regler, og praksis er svært ulik, sier Holmestad, som minner om at små offentlige besparelser utgjør store beløp for samfunnet.
– Vi må få et offentlig regime som er så billig som mulig. Små og mellomstore bedrifter må få tilgang til markedet og være med i prosessen. Det må stå i fokus. Nå er det vanskelig for uetablerte aktører å komme inn på markedet.
Dette bekymrer også leder Rolf Olav Johannessen i Kionor.
– Om lag en fjerdedel av kunngjøringenehar ramlet vekk etter at terskelverdien ble økt i september i fjor. Dette er oppdrag som er spennende for mange små og mellomstore bedrifter. Hvis det offentlige velger å bruke hoffleverandører, vil nye bedrifter ikke få en sjanse. Åpenhet rundt offentlige innkjøp er utrolig viktig.
Skrinla krav om åpenhet
Fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV) skrinla kravet om åpenhet rundt mindre offentlige innkjøp da hun overtok statsrådstaburetten.
Åpenhet var en forutsetning da Bondevik-regjeringen hevet terskelgrensen til 500.000 kroner, men det er ikke dagens regjering enig i. Noe av det første den nye fornyings-, og administrasjonsministeren gjorde, var å avlyse markedsplassen for småanskaffelser, databasen Lille Doffin, hvor alle offentlige innkjøp mellom 100.000 og 500.000 skulle kunngjøres.
Vil heve grensen
Lille Doffin var NHOs idé. Databasen skulle fungere som enn finn.no for innkjøp under en halv million. Denne ideen falt i dårlig jord hos KS. Administrerende direktør Olav Ulleren i KS sier til Teknisk Ukeblad at han har liten tro på en sentralisert database. Han mener at det er bedre at kommunene selv praktiserer åpenhet og etablerer sine egne system. Dette synet deler statsråd Heidi Grande Røys, som først skrinla Lille Doffin. Hun vil heller gjøre «mindre innkjøp enklere for kommunene». I tillegg varsler regjeringen i Soria Moria-erklæringen at de vil ha en enda høyere grense, nemlig EUs generelle grense på om lag 1,8 millioner kroner. Ifølge NHO er 80 prosent av de offentlige innkjøpene under denne verdien.
Bremser
Flere avsløringer av korrupsjon i det offentlige har derimot fått regjeringen til å bremse. Kommunalminister Åslaug Haga har uttalt at hun er bekymret. Fornyingsminister Heidi Grande Røys har sagt at regjeringen ennå ikke vil heve grensen til EU-nivå. I august ble en frivillig Lille Doffin opprettet, og antallet utlyste offentlige innkjøp har allerede steget.
Fra nyttår vil det bli innført en protokollplikt for innkjøp over 100.000 kroner. Det betyr at det blir mulig å se hvem som allerede har fått oppdraget. Det gir åpenhet i etterkant, men gir ikke andre bedrifter muligheten til å kaste seg inn i konkurransen om oppdraget.
Praktiserer åpenhet
Nord-Trøndelag fylkeskommune kunngjør alle innkjøp over 200.000 kroner. – Vi har ikke råd til å la være, sier innkjøpssjef Per-Otto Mentsen.
– Vi som fylkeskommune har et ansvar for å legge til rette for at små og mellomstore bedrifter kan få være med i konkurransen. Alle skal ha muligheten.
Skaper vekst
Selv om utlysningsplikten er løftet til 500.000 kroner, velger Nord-Trøndelag fylkeskommune å kunngjøre alle sine innkjøp ned til 200.000 kroner på sin hjemmeside.
– Vi kan ikke hemmeligholde disse innkjøpene, sier innkjøpssjefen, som også jobber mye med leverandørutvikling. Han har sett hvordan små bedrifter har vokst seg større gjennom offentlige oppdrag.
Enkelt å håndheve
– Medfører dette mye ekstraarbeid?
– Det er ikke noe problem. Vi legger bare ut en enkel forespørsel, for innkjøp under terskelverdien kan vi gjøre det så enkelt som mulig. Selv om vi får inn tilbud fra 15 leverandører er det alltid et par som skiller seg ut, sier Mentzen.
Forenkling
Innkjøpssjefen synes derimot at regelverket for offentlige anskaffelser er alt for komplisert og svært vanskelig å forstå for folk flest.
– Forenkling, forenkling og forenkling. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det, likevel blir regelverket mer og mer komplisert, sier Mentzen, som er klar på at dette ”stammespråket” ikke skal være et hinder for åpenhet rundt fylkeskommunens innkjøp.
– Større åpenhet gir mindre rom for korrupsjon. Synliggjøring er en kime til ryddighet og har flere positive ringvirkninger.
– Terskelverdien må ikke heves!
TEKST: Camilla Aadland
– Det vil være en katastrofe hvis Regjeringen faktisk hever terskelverdien for innkjøp til EU-nivå, sier advokat Arnhild Dordi Gjønnes i NHO.
NHO frykter at Regjeringen skal følge opp sin målsetning i Soria Moria-erklæringen om å heve terskelverdien til 1,8 millioner kroner.
– 80 prosent av de offentlige innkjøpene er under denne verdien. Vi risikerer dermed at størsteparten av kontraktene tildeles direkte til hoffleverandører. Mange bedrifter mister muligheten til å selge til det offentlige, sier Gjønnes.
Ingen kontroll
NHO-advokaten frykter mer korrupsjon:
– Markedet blir ikke åpent. Når alt skjer i det skjulte, får man liten eller ingen kontroll.
– Hva mener dere bør gjøres?
– Terskelverdien må ikke heves. Vi må også få en forenklet obligatorisk kunngjøring på kontrakter fra 200. 000 kroner, slår Gjønnes fast.
