karriere
Mange får lederjobber de ikke mestrer, uten å bli degradert. Dette kan være forklaringene
Hvorfor er dårlig ledelse et så stort problem i næringslivet? Kan svaret ligge i en sosiologisk satirebok fra 1969?
I en hierarkisk organisasjon vil enhver stige til han har nådd sitt inkompetansenivå.
Dette kalles Peter-prinsippet, og ble formulert av den kanadiske ledelsesforskeren Laurence J. Peter, og senere utdypet i boken ved samme navn som kom ut i 1969.
I en organisasjon der dyktige medarbeidere belønnes med å “klatre” i et hierarki, vil alle klatre til de når en posisjon de ikke mestrer.
Siden man sjelden degraderes i slike hierarkier, vil resultatet bli at når man når sitt inkompetansenivå, og dermed ikke lenger lykkes, og dermed ikke lenger forfremmes - da blir man der man er.
Prinsippet er et satirisk, sosiologisk prinsipp, men satiren treffer litt for godt i dagens næringsliv, mener den amerikanske ledelseskonsulenten Rob Asghar og forfatteren av boken: Leadership Is Hell: How to Manage Well and Escape with Your Soul.
- Dårlig ledelse: Dårlige ledere skusler bort milliarder og gjør ansatte syke
En inkompetent leders karriereforløp
I en artikkel oppsummerer Ashgar prinsippet i syv punkter:
1. Hvis du er flink til noe vil du gjerne forfremmes til noe du er elendig til. Dersom du er helt fantastisk til å følge regler blir du satt til å lage reglene. Det fikser du ikke, det ligger ikke for deg og det ender med at du blir handlingslammet - og lammer produktiviteten til alle under deg.
2. Når du endelig har nådd ditt inkompetansenivå vil du ikke få sparken, og bli erstattet med en mer kompetent person. I stedet vil alle måtte jobbe seg rundt deg, rundt problemet du er i posisjonen din.
Hvorfor du ikke får sparken? Kanskje du er kompis med sjefen? Kanskje folk synes synd på deg, siden du så åpenbart sliter i rollen? Kanskje alle rundt deg selv har nådd sitt eget inkompetansenivå - og dermed ikke er i stand til å se hvor dårlig du faktisk leverer. Nå er du i ditt “Final Placement”.
3. Når du er kompetent i jobben din kan alle se du leverer, og du belønnes for å levere godt. Når du når inkompetansenivået klarer du ikke å levere. Men da blir du i stedet bedømt etter “input” - ytre faktorer, som hvor tidlig du kommer og sent du går fra kontoret, hvor hyggelig du er, om du følger reglene.
Inkompetanse får deg ikke sparket - da må du opp på et nivå av superinkompetanse. Skikkelig, skikkelig inkompetent må du være da.
Ironisk nok vil det å være superkompetent, ikke bare helt vanlig kompetent, også gi deg sparken, for da får du alle andre til å se dårlige ut. Peter poengterer at hierarki må beskyttes for enhver pris.
- Alle må ikke klatre til topps: I dette selskapet kan ansatte gjøre karriere «sidelengs» og likevel tjene like mye som sjefene
4. Hvis prinsippet stemmer, er det uungåelig at du ender opp i en rolle du er inkompetent til. Så du får bare bestemme deg for ett av to alternativer: Vil du forsøke å nå det så snart som mulig, eller utsette det så lenge du kan.
5. Dersom du velger å haste mot en steril, men bedre betalt, framtid anbefaler Peter å øve deg på “the power of pull” - ved å henge deg på dine overordnede som kan hjelpe deg å klatre raskt. Da må målet være å manipulere de til å forfremme deg så raskt som mulig.
6. Er du derimot smart nok til å forstå at å klatre opp mot et karrierelimbo ikke er veien å gå, vil du forsøke å finne en rolle der du trives og er produktiv, og du må kjempe mot forfremmelse med alle midler.
For det er ikke bare å nekte - å takke nei kan få negative konsekvenser. I stedet må du lære deg den subtile kunsten “kreativ inkompetanse”.
Noen oppgaver er av den art at du ikke får sparken for å ikke takle de - men du rykker ikke akkurat fram i køen for klatring heller. Her må du sette inn støtet, anbefaler Peter - vis deg inkompetent her, så unngår du opprykk.
Et par eksempler fra boken: Vær frekk mot sjefens ektefelle på julefesten, kle deg akkurat så rart at det legges merke til, parker på toppsjefens parkeringsplass ved et “uhell” innimellom.
7. Fordi inkompetanse er uunngåelig, burde vi ikke sparke inkompetente ledere, de ville bare bli erstattet med andre inkompetente ledere.
Skaper arbeidsplasser
Vi er sosiale vesener, og forstår at folk har familier å fø på, biler å kjøpe, ferier å dra på. Slik skaper inkompetente ledere faktisk arbeidsplasser.
Og Peter avslutter med å argumentere for at den beste løsningen, som gjør minst skade på kompetente medarbeideres produktivitet, er å bare fortsette narrespillet om at de er nyttige, dyktige og har en lysende framtid i organisasjonene.
Om dette er satt på spissen, finnes forskning som understøtter prinsippet.
Blant annet har forskerne Alessandro Pluchino, Andrea Rapisarda og Cesare Garofalo studert forfremmelsesstrategier. Konklusjonen er at den beste måten å bidra til en effektiv organisasjon var å forfremme medarbeidere tilfeldig (randomisert).
- Mellomleder i teknologibedrift? Dette bør du tenke på før du takker ja til stillingen