Ill: Hammerfest Strøm (Bilde: Hammerfest Strøm)

Månelyst i Hammerfest

  • energi

I verdens nordligste by har Hammerfest Strøm fått konsesjon for å bygge ut et tidevannskraftverk med undersjøiske vannturbiner. Dette blir verdens første anlegget i sitt slag. Ideen for konstruksjonen hadde sitt utspring i å kople vindturbiner og offshoreindustriens undervannsteknologi sammen.

– En milepæl for oss, uttaler administrerende direktør Harald Johansen i Hammerfest Strøm. Hammerfest opplevde en jubeldag da det nylig ble klart at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir konsesjon til verdens første tidevannskraftverk basert på den såkalte vannmølle-løsningen.

Pionerby

Mange land har arbeidet med tidevannskraftanlegg. Anleggene har basert seg på en mengde forskjellige løsninger, men har i all hovedsak tjent som tradisjonelle vannkraftverk. Det unike med vårt konsept er at vi skal bruke kjent teknologi, propellen. Hvorfor ikke flytte vindturbinene ned i vann? Det er jo mye enklere å generere kraft fra vann enn fra luft, forteller Olav Mehus. Mehus er styreformann i Hammerfest Strøm og direktør i ABB New Ventures, som skal utforske nye forretningsmuligheter for ABB basert på nye anvendelser.

Det nye anlegget, som skal bygges i Kvalsundet, blir unikt. Initiativet kom fra Hammerfest e-verk, som mente at Hammerfest hadde tradisjon for å tenke nytt om elektrisk kraft. De var først ute med elektrisk gatebelysning, og nå vil de være først ute med miljøvennlig tidevannskraft. – ABB ble med på ideen fordi vi synes den er god, realiserbar og har store muligheter for å lykkes internasjonalt. Mange steder har mye større tidevannsforskjell enn det vi har i Norge, samt at installasjonene også kan brukes i dype elver, mener Mehus.

Til nettet

Å få en stabil strømforsyning til mange utkantsteder lang kysten kan være en utfordring. Delvis må lange og kostbare overføringsledninger legges, delvis er det værhardt og noen steder mangler kraft. Derfor trengs alternativ energi som vindkraft, små gasskraftanlegg, bioenergi eller tidevannsenergi. Det siste er særdeles miljøvennlig: Ingen utslipp, ikke forstyrrer det landskapsbildet og ikke er det til sjenanse for skipstrafikken, siden toppen av konstruksjonen er ti meter under havflaten.

Med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt ja til tidevannskraftverk, håper konsesjonsinnehaver Hammerfest Strøm AS å holde fremdriftsplanen for pionéranlegget som skal utnytte tidevannsstrømmen gjennom Kvalsundet.

Pilotversjonen av tidevannskraftverket omfatter én turbin på 300–800 kW plassert på sjøbunnen under Kvalsundbrua, et 1kV kabelanlegg fra turbinen til en transformatorstasjon, som skal bygges på land, og en 24 kV likestrømskabel kabel fra trafostasjonen til et koblingspunkt på det eksisterende fordelingsnettet hvor energien fases inn.

Må ha støtte

Realiseringen avhenger av at NVE, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Nyskapnings- og Teknologiprogrammet i Nord-Norge (NT-programmet) blir med på finansieringen.

Detaljkonstruksjon, bygging, installasjon og utvikling av prototypen er beregnet til å koste 24 millioner kroner. Til sammen 14 millioner kroner er ventet å komme fra SND, NVE og NT-programmet. Hammerfest Strøm bidrar med resten.

– Det er helt avgjørende at vi får offentlig støtte. Norge har muligheten til å være først i verden med kommersiell utnyttelse av tidevann i elkraftproduksjon. Hvis norske myndigheter ikke ser sitt ansvar her, kan pionérprosjektet forsvinne til utlandet, advarer Johansen.

Kan bli storindustri

Dersom finansieringen går som planlagt, skal pilotanlegget installeres på sjøbunnen i siste halvdel av 2002. Prosjektet har hittil kostet 11 millioner kroner, hvorav 2,9 millioner er offentlig finansiert.

– Tidevannskraft kan bli en ny norsk storindustri, sier Johansen.

Pilotprosjektet skal danne grunnlaget for senere kommersiell drift i en park på inntil 20 tidevannsturbiner. Hittil har 11–15 personer med spisskompetanse jobbet heltid på prosjektet. Hammerfest Strøm regner med å øke staben med to–tre personer.

Verdifull FoU

NVE er positiv fordi anlegget kan gi verdifull kunnskap og erfaring til videre forskning og utvikling av denne typen energiproduksjon. – På verdensbasis fins mange tidevannsstrømmer. Dersom teknologien viser seg å være en relevant teknologi, kan det være et marked der ute, sier seksjonssjef Arne Olsen i NVE.

I konsesjonsvedtaket heter det at pilotanlegget vil føre til svært moderate ulemper for miljøet og andre berørte interesser i området. Blant negative sider som trekkes frem, er eventuelt behov for å stenge av Kvalsundet for ferdsel ved installasjon av turbinen og senere vedlikeholdsarbeid.

Foreløpig dreier det seg om en enslig vannmølle. Hvis hele vannmølle-parken skal realiseres, må en langt mer omfattende konsesjonsvurdering til, fremholder seksjonssjef Olsen.

Fibermaterialer

Rolls Royce i Ulsteinvik har fått oppgaven å utvikle propellen slik at den blir så effektiv som mulig. Ifølge Mehus er både design og innfesting av propellen som en stor skipspropell, som møringene har lang erfaring med å konstruere.