OSLO: – Hvis økonomene hadde fått styre Norge i 20 år, ville vi hatt en gnistrende infrastruktur på Østlandet. Men kanskje ikke så bra i distriktene, sier økonomiprofessor, Steinar Strøm.
– Ville vi hatt bosetting i distriktene i det hele tatt?
– Sverige er avfolket i distriktene. Det går jo bra der. Det har blitt klattet altfor mye i distriktene i Norge, men slik blir det når man har mange partier. Det opplyste eneveldet er en undervurdert styringsform. Etter dette intervjuet blir jeg vel jaget ut av landet, men jeg bor jo allerede i utlandet, sier han og rister på hodet.
– Vi vokser ikke inn i himmelen økonomisk sett i Vesten. Uroen vi har hatt på børsen er det første tegnet. Vi har ikke råd til å kaste bort ressursene. Jeg sier som Øystein Sunde: Skal det være noe mer før vi stenger? Her har du overskriften til intervjuet.
Professoren er hjemme på snarvisitt. Vanligvis er han å finne ved Universitetet i Torino. Strøm treffer Teknisk Ukeblad på restauranten i Operaen.
– Hva synes du om å bruke penger på et operahus?
– Jeg er for at man bruker penger på kultur hvor det bor folk, sier professoren, som bestiller spekesild til lunsj.
– Det får jeg ikke i Italia.
Vil eksportere kraften
Steinar Strøm er en omdiskutert mann. Han er kjent for å være Jens Stoltenbergs veileder, og mange snakker om at det finnes en egen Steinar Strøm-skole som Finansdepartementet følger. Og det er bare å nevne navnet hans så ser industriens menn og kvinner rødt.
– Hvis industrien ikke er i stand til å betale markedspris for kraft, så har den et problem. Det er ingen grunn til å subsidiere kraft til industrien, sier professoren.
Han har ved flere anledninger tatt til orde for å avvikle prosessindustrien. Det vil ikke være noe tap for Norge, som kan selge kraften som frigjøres, mener han.
– Kraft er et helt ordinært produkt som kan selges over landegrenser. Vannkraften har med sin reguleringsevne en høy verdi og vi må bygge kabler. Alt tyder på at det er lønnsom butikk. Vi har for lave kraftpriser. Hvis vi eksporterer mer kraft til Europa, vil vi kunne presse ut mer kullkraft.
– Vindkraft- og fjernvarmeentusiaster bruker også dette argumentet. Og du har da argumentert imot dem, ved å vise til at kvotene til de kullfyrte kraftverkene vil bli solgt videre til andre med utslipp av CO2.
– Ja, kvotene blir solgt videre. Men fornybarandelen øker, sier Strøm og skifter tema:
– Det er mye retorikk rundt karbonlekkasje, men man burde gå inn å se på hva som faktisk skjer når industrien flytter ut. Det kan godt være at de bedriftene etablerer seg i Afrika, som har mye vannkraft. Og gass i Midtøsten er jo bedre enn olje og kull.
– Men nå sier Energi Norge at vi kan få et kraftoverskudd i Norden på 50 TWh i 2020. Kan det ikke være greit å beholde industrien da?
– Hvis kraftprisen går ned, så er det greit.
Sløser med ressurser
Det er ikke bare prosessindustrien som har et horn i siden til Strøm, som helst vil stoppe både fjernvarme- og vindkraftsatsingen. Han mener at vindkraft er altfor dyrt og at Enova kaster bort penger med sin politikk for fjernvarme og mot panelovner.
– Å bygge fjernvarmeanlegg i hytt og vær er ikke en fornuftig bruk av ressursene. Det går på bekostning av noe annet. Her har ingeniørorganisasjonene og miljøvernorganisasjonene vært med på å gjøre norsk økonomi mindre lønnsom. De må ha fjernvarme koste hva det koste vil. Frederic Hauge mener at Jens sitt største problem er at han er økonom. For Hauge eksisterer ikke ressursbegrensninger.
– Fra 1. juli i år blir det et krav om at minimum 60 prosent av oppvarmingsbehovet i bygg større enn 500 kvadratmeter, må dekkes med annet enn el, gass og olje. Hva synes du om det?
– Det må avvikles snarest. Norge har en ressursknapphet, som må brukes fornuftig, sier Strøm, som har lite sans for politikere som sammenligner oppvarming med el med å bade i sjampanje.
– Det er helt meningsløst. Er det noe mer høyverdig at elektrisiteten brukes til å produsere aluminium for å lage dyre biler til italienske mammagutter? Det blir helt meningsløst å si at noe forbruk er bedre enn annet.
– Send søpla til Sverige
Strøm frykter at det skal bli forbudt å eksportere søpla til Sverige.
– Svenskene tar imot ett tonn avfall for 300 kroner, mens det i Norge koster 800 kroner å kvitte seg med samme mengden. Hvorfor skal norske kommuner da betale 800 kroner? Hvor tror du den regningen vil havne?
– Men de siste årene har det blitt investert mange milliarder i avfallsforbrenning og bygd opp en infrastruktur for fjernvarme. Nå sliter mange norske anlegg med å få tak i avfall.
– Gjort er gjort. Selv om vi har bygget en vei mot stupet, så er det ingen grunn til at man skal stupe.
Strøm tviler på at et Europa i krise vil satse offensivt på fornybar energi, da har han mer tro på atomkraft.
– Selv Italia vurderer nå atomkraft og har vært i samtaler med Putin.
– Mongstad kan gå galt
– Hva synes du om Mongstad?
– Månelandingen? Det er et unødvendig tiltak som kan gå galt. Tenk hvor mye vi kunne redusert CO2-utslippene med 25 milliarder til disposisjon. Det blir mer og mer tvilsomt at det vil komme teknologi ut av månelandingen som verden vil ha bruk for. Andre land ligger godt foran oss. Det er godt nytt. Nå kan vi stoppe. Andre kan utvikle teknologien og vi kan kjøpe den. Skal det være noe mer før vi stenger, spør Strøm igjen, og fortsetter:
– Det blir også interessant å se hva som skjer med Norges inntekter, hvis produksjonskostnadene på skifergass går ned. Da vil deler av gassproduksjonen spesielt i Nord-Norge ligge tynt an.
– Du tenker på LNG?
– Ja.
Forsvarer kvotesystemet
– Jens Stoltenberg får kritikk for å være for opptatt av kvotesystemet, og flere hevder at systemet ikke fungerer. Hva synes du?
– Kvotesystemet er et veldig bra system. At det ikke er stramt nok, skyldes politikerens manglende vilje til å gjøre noe med klimaet. Handel med kvoter en kostnadseffektiv miljøpolitikk. Hvis vi ikke får på plass et kostnadseffektivt system, så vil det ikke skje noe i det hele tatt, sier Strøm, som understreker hvor viktig det er å få på plass et globalt system.
– Det er helt nødvendig. Noen argumenterer med at Norge må gå foran som et godt eksempel. Men tror du Kina vil være villig til å kopiere dyre løsninger fra Norge? Klimaproblemet må løses globalt.
– Hva bør Norge gjøre da?
– Vi bør stå på som bare det for å få på plass en internasjonal omfattende avtale. Og det gjør Jens.
Kritisk til lyntog
– Lyntog er du også imot?
– Her skal jeg være litt forsiktig, for jeg er med i et utvalg som skal se på lyntog. Men de valgte meg vel fordi jeg er kritisk. Alle andre er jo positive, sier Strøm, som ikke kjøper argumentet at politikerne før brukte et statsbudsjett for å få bygget Bergensbanen.
– Den gang var et statsbudsjett mye mindre og det fantes ikke fly og bil. Selv en økonom ville vært for Bergensbanen.
– Men er det greit at det tar lengre tid å ta toget fra Oslo til Skien i dag enn på 70-tallet?
– Vet du hva det skyldes?
– Mer trafikk?
– Ja. Det tar også lengre tid å forflytte seg fra San Pedro til LA i dag enn det gjorde da man brukte hest i rushtiden.
– Norge hører ikke hjemme i EU
Strøm er i disse dager selvsagt opptatt av den økonomiske situasjonen i Europa:
– Euroen var et feilgrep og ikke et gjennomtenkt prosjekt. EU består av land med ulik næringsstruktur og arbeidskraften er i motsetning til USA ikke mobil. I USA flytter folk når det går dårlig, men vi får ikke grekere til å flytte til Tyskland. EU består av land med store forskjeller.
– Er du for eller imot norsk medlemskap?
– Norge hører ikke hjemme i EU. Vi selger produkter som EU kjøper. Det er ikke lurt å slå seg sammen med kjøper, og så langt har vi klart oss fint.
– Hva skal vi leve av når oljen og gassen tar slutt?
– Nei, det var det da. Vi har et fond i utlandet som kan dekke 30 til 40 prosent av vårt importbehov. Og vi har et høyt kunnskapsnivå, selv om vi ikke får all verden ut av det. Vi må gjøre norsk skole bedre og lære ungdommen mer tradisjonelle fag som å regne, sier Strøm og rister på hodet.
– Jeg er skremt av regneferdighetene. Gjennomsnittet av italiensk ungdom er bedre til å regne enn gjennomsnittet i Norge.
– Kanskje du kan lage noen oppgaver for TUs lesere?
– Ja, det kan jeg godt.
– I'm a dancer
Professoren har nå planer om å få svingt seg i sin fødeby Bergen under Nattjazzen.
– Der skal det danses ut over natten. I ’m a dancer. Jeg har gått på Hildemars danseskole og har danset mye med mange jenter. Og det er jenter fra Bergen og Tromsø som kan danse rock ’n’ roll. Også noen få fra Hadeland. Få med Hadeland. Jeg har en eks der, smiler Strøm, som har Elvis som sin store stjerne.
Og rock ’n’ roll i Bergen er noe helt annet enn på Østlandet.
– På Østlandet danser man en variant av gammeldans. Nei, nå blir jeg vel jaget ut av landet.
