Måleteknikk og milliarder

Mangelfull kvalitetssikring av målesystemer kan ha en svært høy pris.

På Statfjord C var det en systematisk målefeil som resulterte i feilmåling som kostet flere hundre millioner kroner
På Statfjord C var det en systematisk målefeil som resulterte i feilmåling som kostet flere hundre millioner kroner (Bilde: Harald Pettersen, Statoil)

Mangelfull kvalitetssikring av målesystemer kan ha en svært høy pris.

Ressurskrevende rettssaker

Rettssaker om måleteknologi suger store ressurser i det norske rettsvesenet. Det gjelder både tvister om opphavsrett til tekniske løsninger og påståtte feilmålinger.

Dette er et nisjeområde som betinger solid fagkompetanse i juryen. Det kan være vanskelig å skaffe habile og tekniske kompetente personer som fagdommere.

Mange av rettstvistene kunne vært unngått. Bedre kvalitetssikring av målesystemene ville redusere både antall saker og omfanget.

Skulle en feilmåling bli oppdaget, ville bedre avtaler, som beskriver hvordan eventuelle feilmålinger skal løses, begrense antallet saker som havner i rettssystemet.

Kamp i flere faser

Det er ikke bare mistanker om feil innenfor fiskale- og allokeringsmålinger som fører til rettssaker om store verdier. Kampen om opphavsrett til teknologi i flerfasemålere stjeler også ressurser i det norske rettsvesenet.

Emerson-eide Roxar vant i 2005 en sak mot Flowsys, og fikk stoppet videre salg av sistnevntes løsninger. Retten var enig i at Flowsys’ flerfasemåler var for lik Roxars teknologi. Flowsys har i ettertid gått konkurs.

Hundremillionerskrav

I 2006 gikk også Roxar til rettssak for å få stoppet FMC-eide MPMs konkurrerende flerfasemåler. Igjen mente førstnevnte at konkurrentens løsning var for lik. Kravet handlet om erstatning for både tapte og potensielt tapte inntekter i framtiden, og gikk også ut på at MPM skulle stoppe salget av sin flerfasemåler. Summen beløp seg til et sekssifret millionbeløp.

Rettsprosessen gikk over 60 dager i fjor, og kostnadene landet på et tosifret millionbeløp. MPM var saksøkt for å ha krenket Roxars teknologi. Sommeren 2012 ble de frikjent i Stavanger tingrett. Roxar ble dømt til å dekke saksomkostningene. Samtidig tapte MPM et motsøksmål om erstatning, for tap av omdømme og potensielt tapt salg.

Prinsippene som koster

Saken endte ikke der. I fjor høst anket Roxar avgjørelsen, og saken havner trolig i lagmannsretten. Et helt nytt dommerteam må på plass. Det er ikke utenkelig at saken havner helt opp i høyesterett, rett og slett som en prinsippsak.

Det hører med til historien at en tilsvarende rettsprosess også foregår i USA, hjemlandet til kamphanenes eiere, Emerson og FMC. Årsaken er at en rettskraftig dom i Norge ikke er gyldig på andre siden av dammen. Det ligger utvilsomt store verdier i både fiskal måleteknologi og i selve bruken av slike løsninger.

Uønskede hendelser får gjerne store konsekvenser, enten de er relatert til helse, miljø og sikkerhet eller økonomiske tvister.

 

Unødvendig oljesøl

 

12. desember 2007 røk lastslangen på Statfjord A. Da ble 4400 m3 olje pumpet rett ut i sjøen. Oljeutslippet var det nest største på norsk sokkel. Ifølge en granskningsrapport fra Petroleumstilsynet var den direkte årsaken til bruddet på lastslangen et høyere trykk enn det den var bygget for. Det høye trykket skyldtes en ukontrollert stenging av en ventil i lasteanordningen på tankfartøyet.

 

Vi kjenner ikke til hvilket SIL-nivå ventilsløyfen eventuelt hadde. Men det er legitimt å spørre om designet av sikkerhetssløyfen holdt mål.

 

Et annet vitalt spørsmål er hvor mye raskere et sanntidsovervåkningssystem kunne stoppet oljeutslippet. Det finnes flere løsninger for et slikt system. En variant hadde vært kontinuerlig sammenligning av utpumpet og mottatt olje, med automatisk nedstenging ved avvik.

 

Operatørene jobber nå med å implementere bedre systemer som skal forhindre og begrense slike hendelser.

 

Feilmåling fra satellittfelt

 

På den andre siden har vi kampen om kronene. Ørsmå måletekniske feil, som typisk kan spores tilbake til mangelfull kvalitetssikring, resulterer i rettssaker i hundremillionersklassen.

 

Konfliktnivået stiger i Nordsjøen når det gjelder fiskal- og allokeringsmålinger. Høye energipriser gir dyrebare dråper, og det blir stadig mer gass og undervannsproduksjon, som begge er måleteknisk krevende.

 

Det er hovedsakelig to typer strid. På den ene siden kan energiselskapene være uenige om fordelingen seg imellom. Og så er det sakene hvor staten, gjerne representert ved Petoro, føler seg snytt.

 

Statfjord-saken

 

For et par år siden ble for eksempel Statfjord-partnerne (ConocoPhillips, Enterprise, ExxonMobil, Shell og Statoil) stevnet av satellittpartnerne (Idemitsu, Petoro, RWE Dea og Total) for feil måling av olje fra Statfjord Øst og Sygna til Statfjord C.

 

Feilmålingen hadde pågått over fem år. Rettighetshaverne på Statfjord fikk totalt 360 000 standard kubikkmeter mer olje enn produksjonen fra satellittfeltene samlet tilsa. Rettighetshaverne på de fjerne feltene fikk tildelt et tilsvarende volum for lite.

 

De satte derfor fram krav om erstatning på 33 millioner amerikanske dollar, drøyt 200 millioner kroner etter daværende valutakurs. De saksøkte ble frifunnet i Stavanger tingrett etter en reallokering.

 

Kostbar feilkopling

 

Slik ble historien presentert for allmennheten. Men hva hadde skjedd bak måleteknikkens kulisser? Her er historien om hva som var årsaken.

 

Ved bytte av flow-computeren fem år tidligere, ble den koplet til feil bryter i kalibreringssløyfen (proveren, journ. anm.), som blir benyttet til å beregne kalibreringsfaktor for mengdemålerne.

 

Resultatet var feil kalibreringsfaktor, og ergo feil mengdemåling hele veien. Resten er enkel matematikk, og i løpet av en femårsperiode hadde det blitt en akkumulert feilmåling på 360 000 standard kubikkmeter, drøyt 2,2 millioner fat olje.

 

Ironisk nok ville feilmålingene neppe ha blitt funnet dersom ikke styringssystemet var modent for oppgradering. Feilkoplingen til proveren ble nemlig oppdaget ved bytte av selve kontrollsystemet.

 

Skadelig miljøendring

Når måleteknisk utstyr, som er beregnet på drift i vanlige omgivelser, settes på havbunnen, kan målenøyaktigheten bli skadelidende.
Når måleteknisk utstyr, som er beregnet på drift i vanlige omgivelser, settes på havbunnen, kan målenøyaktigheten bli skadelidende. Statoil
 

Selv om saken ble avsluttet i minnelighet, mente saksøkerne at operatøren, Statoil, på Statfjord burde hatt rutiner for å unngå slike systematiske feil.

 

Et helt annet eksempel har å gjøre med hva som kan skje når måleteknisk utstyr blir plassert i andre omgivelser enn hva det er designet for. I dette tilfellet ble en radiometrisk multifasemåler, utviklet for overflatebruk, benyttet på en havbunnsinstallasjon for flerfasemåling av olje og gass.

 

Problematikken er høyst relevant, med stadig større produksjon fra havbunnsinstallasjoner. Av hensyn til den pågående rettsprosessen har vi valgt å anonymisere saken.

 

Avslørende massebalanse

 

Noen ante trolig ugler i mosen på et visst tidspunkt. Det ble derfor foretatt massebalanseberegninger av olje og gass fra brønnene hvor multifasemåleren ble brukt. Konklusjonen var at måleren viste mer olje, og mindre gass, enn det som i virkeligheten strømmet gjennom den. Oljen har høyere verdi enn gass, og ergo ble avregningene feil.

 

I motsetning til det første eksempelet, som kan tilskrives menneskelig feil, skyldtes denne feilmålingen materialtretthet.

 

Gammakilden i multifasemåleren ligger i en kildebeholder av bly. De svake, radioaktive strålene slipper ut gjennom et lite og veldefinert hull i beholderen, før de reiser sin vei gjennom væskestrømmen.

 

Formelig metall

 

På andre siden mottar og tolker en detektor strålene, og beregner mengden av de ulike komponentene i flerfasestrømmen. Kalkulasjonene er basert på en spesifisert åpning i kildebeholderen. Denne åpningen hadde endret seg under vannmassene.

 

Bly er et mykt metall. Det hadde nærmest rent litt utover, slik at hullets størrelse hadde blitt endret. Derfor ble også beregningene av mengden olje og gass feilaktige. Selv om det sannsynligvis bare var rundt én prosent feilmåling, blir det store verdier over tid.

 

I voldgiftssaken som fulgte i kjølvannet av feilmålingene, er det satt fram krav om erstatning i hundremillionersklassen. Saksøkerne peker også her på manglende rutiner for å unngå slike målefeil.

 

Begge sakene viser hvor store verdier små feilmålinger kan føre til. Vi gjentar gjerne en av våre kjepphester: Måleteknikk er roten til alt det gode!

 

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå