Uønskede hendelser får gjerne store konsekvenser, enten de er relatert til helse, miljø og sikkerhet eller økonomiske tvister.
Unødvendig oljesøl
12. desember 2007 røk lastslangen på Statfjord A. Da ble 4400 m3 olje pumpet rett ut i sjøen. Oljeutslippet var det nest største på norsk sokkel. Ifølge en granskningsrapport fra Petroleumstilsynet var den direkte årsaken til bruddet på lastslangen et høyere trykk enn det den var bygget for. Det høye trykket skyldtes en ukontrollert stenging av en ventil i lasteanordningen på tankfartøyet.
Vi kjenner ikke til hvilket SIL-nivå ventilsløyfen eventuelt hadde. Men det er legitimt å spørre om designet av sikkerhetssløyfen holdt mål.
Et annet vitalt spørsmål er hvor mye raskere et sanntidsovervåkningssystem kunne stoppet oljeutslippet. Det finnes flere løsninger for et slikt system. En variant hadde vært kontinuerlig sammenligning av utpumpet og mottatt olje, med automatisk nedstenging ved avvik.
Operatørene jobber nå med å implementere bedre systemer som skal forhindre og begrense slike hendelser.
Feilmåling fra satellittfelt
På den andre siden har vi kampen om kronene. Ørsmå måletekniske feil, som typisk kan spores tilbake til mangelfull kvalitetssikring, resulterer i rettssaker i hundremillionersklassen.
Konfliktnivået stiger i Nordsjøen når det gjelder fiskal- og allokeringsmålinger. Høye energipriser gir dyrebare dråper, og det blir stadig mer gass og undervannsproduksjon, som begge er måleteknisk krevende.
Det er hovedsakelig to typer strid. På den ene siden kan energiselskapene være uenige om fordelingen seg imellom. Og så er det sakene hvor staten, gjerne representert ved Petoro, føler seg snytt.
Statfjord-saken
For et par år siden ble for eksempel Statfjord-partnerne (ConocoPhillips, Enterprise, ExxonMobil, Shell og Statoil) stevnet av satellittpartnerne (Idemitsu, Petoro, RWE Dea og Total) for feil måling av olje fra Statfjord Øst og Sygna til Statfjord C.
Feilmålingen hadde pågått over fem år. Rettighetshaverne på Statfjord fikk totalt 360 000 standard kubikkmeter mer olje enn produksjonen fra satellittfeltene samlet tilsa. Rettighetshaverne på de fjerne feltene fikk tildelt et tilsvarende volum for lite.
De satte derfor fram krav om erstatning på 33 millioner amerikanske dollar, drøyt 200 millioner kroner etter daværende valutakurs. De saksøkte ble frifunnet i Stavanger tingrett etter en reallokering.
Kostbar feilkopling
Slik ble historien presentert for allmennheten. Men hva hadde skjedd bak måleteknikkens kulisser? Her er historien om hva som var årsaken.
Ved bytte av flow-computeren fem år tidligere, ble den koplet til feil bryter i kalibreringssløyfen (proveren, journ. anm.), som blir benyttet til å beregne kalibreringsfaktor for mengdemålerne.
Resultatet var feil kalibreringsfaktor, og ergo feil mengdemåling hele veien. Resten er enkel matematikk, og i løpet av en femårsperiode hadde det blitt en akkumulert feilmåling på 360 000 standard kubikkmeter, drøyt 2,2 millioner fat olje.
Ironisk nok ville feilmålingene neppe ha blitt funnet dersom ikke styringssystemet var modent for oppgradering. Feilkoplingen til proveren ble nemlig oppdaget ved bytte av selve kontrollsystemet.
Skadelig miljøendring
Selv om saken ble avsluttet i minnelighet, mente saksøkerne at operatøren, Statoil, på Statfjord burde hatt rutiner for å unngå slike systematiske feil.
Et helt annet eksempel har å gjøre med hva som kan skje når måleteknisk utstyr blir plassert i andre omgivelser enn hva det er designet for. I dette tilfellet ble en radiometrisk multifasemåler, utviklet for overflatebruk, benyttet på en havbunnsinstallasjon for flerfasemåling av olje og gass.
Problematikken er høyst relevant, med stadig større produksjon fra havbunnsinstallasjoner. Av hensyn til den pågående rettsprosessen har vi valgt å anonymisere saken.
Avslørende massebalanse
Noen ante trolig ugler i mosen på et visst tidspunkt. Det ble derfor foretatt massebalanseberegninger av olje og gass fra brønnene hvor multifasemåleren ble brukt. Konklusjonen var at måleren viste mer olje, og mindre gass, enn det som i virkeligheten strømmet gjennom den. Oljen har høyere verdi enn gass, og ergo ble avregningene feil.
I motsetning til det første eksempelet, som kan tilskrives menneskelig feil, skyldtes denne feilmålingen materialtretthet.
Gammakilden i multifasemåleren ligger i en kildebeholder av bly. De svake, radioaktive strålene slipper ut gjennom et lite og veldefinert hull i beholderen, før de reiser sin vei gjennom væskestrømmen.
Formelig metall
På andre siden mottar og tolker en detektor strålene, og beregner mengden av de ulike komponentene i flerfasestrømmen. Kalkulasjonene er basert på en spesifisert åpning i kildebeholderen. Denne åpningen hadde endret seg under vannmassene.
Bly er et mykt metall. Det hadde nærmest rent litt utover, slik at hullets størrelse hadde blitt endret. Derfor ble også beregningene av mengden olje og gass feilaktige. Selv om det sannsynligvis bare var rundt én prosent feilmåling, blir det store verdier over tid.
I voldgiftssaken som fulgte i kjølvannet av feilmålingene, er det satt fram krav om erstatning i hundremillionersklassen. Saksøkerne peker også her på manglende rutiner for å unngå slike målefeil.
Begge sakene viser hvor store verdier små feilmålinger kan føre til. Vi gjentar gjerne en av våre kjepphester: Måleteknikk er roten til alt det gode!
