Drivhuseffekten kan føre til global oppvarming og dermed klimaendring. Ikke alle forskere er enige i at menneskeskapte utslipp bidrar til endringer som nedsmelting av isbreer og polområder, snøfattigere vintre, mer ekstremvær, flom og tørke. (Bilde: Colourbox)
Norges karbonfotavtrykk regnet ut av CICERO og NTNU (Bilde: skjermdump)
Verdens karbonfotavtrykk per capita, regnet ut av CICERO og NTNU.

Måler karbonfotavtrykket

  • Klima

Hva er karbonfotavtrykk?

Karbonfotavtrykk er ikke et offisielt norsk ord ennå, men carbon footprint ble anerkjent som et nytt ord i den amerikanske ordboken Merriam-Webster i år.

Merriam-Webster definerer carbon footprint som "den negative innvirkning noe (en person eller bedrift) har på miljøet, spesifikt mengden karbon sluppet ut av noe i løpet av en gitt periode."

Definisjonen CICERO og NTNU har brukt for å måle nasjonalt karbonfotavtrykk er "alle drivhusgassutslipp som skyldes landets forbruk, inkludert forbruket til alle husholdninger, offentlig forbruk og investeringer, uavhengig av hvorvidt disse utslippene kommer fra innenfor statens grenser."

Forskerne Glen Peters ved CICERO og Edgar Hertwich ved NTNU har studert karbonfotavtrykkene til 73 ulike land.

De har laget den første oversikten over karbonfotavtrykk fra enkeltstater.

14, 6 tonn hver

I likhet med Danmark, Tyskland og Storbritannia har Norge et årlig karbonfotavtrykk på rundt 14,6 tonn CO 2-ekvivalenter per person.

Nordmenn etterlater mindre spor enn finner og nederlendere og langt mindre enn amerikanerne med sine 29 årlige tonn hver.

Sveriges karbonfotavtrykk er mindre enn vårt, med 11 tonn per person årlig.

Se rangeringen av statene her

Forbruk uavhengig av sted

Ett av prosjektets hovedmål var å se på hvordan forbruk henger sammen med CO 2-utslipp.

I stedet for bare å se på utslippene som skjer på et lands territorium, har forskerne derfor sett på utslippene landenes forbruk forårsaker, uavhengig av hvor utslippene finner sted.

For eksempel vil ikke karbonutslipp fra Norges oljeutvinning for eksport øke Norges karbonfotavtrykk. Det blir trukket fra oss og tilskrevet importlandene.

Asiatisk elektronikk

Samtidig bidrar vår import av asiatisk elektronikk til at vi får et større fotavtrykk.

– Produksjon for eksport er en viktig del av årsaken til utslippsveksten i for eksempel Kina, sier Glen Peters fra CICERO.

"Mange av de elektroniske produktene vi bruker i dag ble produsert i Asia med forurensende kullkraft. Vi har noe ansvar for disse utslippene, og kanskje vi også sammen har mulighet til å redusere dem," skriver forskerne på sin nettside.

Luksusforbruk

Når pengeforbruket per innbygger dobles, øker CO2-utslippene fra forbrenning og industriprosesser med 81 prosent. Utslippene av andre klimagasser, som metan og lystgass, er ikke like tett koblet til velstand.

– Når folk tjener mer, endres forbruket. Man forbruker ikke lenger bare det mest nødvendige, som for eksempel mat. Det såkalte luksusforbruket øker; man kjøper flere typer produkter og reiser mer, forklarer Glen Peters.

forskernes blogg kommenterer NTNUs Edgar Hertwich måten media fremstiller sammenhengen mellom forbruk og utslipp:

"Flere nyhetssaker bruker kvinner på shopping som illustrasjonsfoto. Ironisk nok er det menn som stort sett har høyest karbonfotavtrykk og som tradisjonelt har kjøpt varene som fører til høyere utslipp. Det er viktig for oss å forklare at selv varer og tjenester som ikke bruker energi når de forbrukes, likevel fører til utslipp når de produseres."





Rike land forurenser mer

For de fleste OECD-land er utslippene fra importvarer høyere enn utslippene fra eksportvarer.

Det er derfor ikke overraskende at rike land har de største fotavtrykkene. Forskjellen blir større av at man måler etter forbruk fremfor produksjon.

Bare svært få og fattige land som Bangladesh, Malawi og Mosambik har karbonfotavtrykk nær ett tonn CO 2-ekvivalenter per innbygger. Det kan bli nødvendig for alle land å være på det nivået, dersom man skal nå målsettingen om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.