STAVANGER: I over ett år har en arbeidsgruppe hos Petroleumstilsynet gransket Deepwater Horizon-utblåsningen og vurdert hva den har å bety for norsk sokkel. I morgen slippes gruppens rapport.
Anbefalinger
Teknisk Ukeblad kan i dag presentere hovedpunktene i rapporten. Det kommer en rekke anbefalinger til både petroleumsindustrien og myndigheter.
Blant annet bør oljebransjen revurdere bonussystemene, bruken av eksterne konsulenter og organisasjonsendringer for å unngå en storulykke på norsk sokkel.
Det må også settes sterkere fokus på risikostyring.
Myndighetskrav
Men det blir også satt fokus på hva myndighetene kan gjøre for å redusere storulykkerisikoen på norsk sokkel.
Blant annet bør tilsynsmyndighetene styrkes, myndighetene må vurdere økonomiske incentiver for sikkerhet og NORSOK-standardene må oppdateres, kommer det frem i rapporten.
Det kan også komme nye krav til stabilitet på flytende innretninger.
Cap
Ptil-direktør Magne Ognedal kan ikke si hvilke av tiltakene som lanseres som vil bli gjennomført. Men ett tiltak er han sikker på vil komme.
– Det er ingen som er uenige om at det er nødvendig med et såkalt “cap and containment-system” som kan stanse en utblåsning raskere enn en avlastningsbrønn. Dette vil komme på norsk sokkel. Om det blir en unik løsning i Norge eller et samarbeid med andre land, vet jeg ikke. Men det må komme på plass et system som fungerer, sier Ognedal.
I etterkant av Macondo har “brønn-capping”, BOP-vedlikehold, kostnadbesparesler og ledernes incentiver vært i fokus. Ptils rapport kommer inn på alle disse og en rekke andre punkter aktørene bør sette seg inn i.
Bonussystemer
Det blir foreslått at selskapene gjennomgår sin egen sikkerhetskultur og incentivsystemer. Hilde-Karin Østnes har ledet Ptils prosjektgruppe.
Hun sier Deepwater Horizon-katastrofen har demonstrert viktigheten av en ledelseskultur hvor sikkerhet prioriteres høyt.
– Derfor bør selskapene vurdere å foreta en kritisk gjennomgang av den informasjonen som brukes for å styre storulykkesrisiko.
Det foreslås at denne gjennomgangen omfatter en vurdering av relevansen, påliteligheten og tidsmessigheten av indikatorene som brukes for å følge opp risikoutvikling.
I tillegg bør det bli sett på om det er uhensiktsmessig bruk av indikatorer, insentiver og belønningsordninger.
Regelverksendringer
Hun sier det også kan bli aktuelt med regelverksendringer innen brønnkontroll.
– Det er behov for å gi høy prioritet til en grundig oppdatering av de NORSOK-standardene som berører metoder, teknologi og arbeidsprosesser for bore- og brønnoperasjoner, brønndesign, utstyr og medier som benyttes som barriereelementer og brønnkontroll, slik at de reflekterer utvikling av teknologi, kunnskap og beste praksis.
Les også: Dobbelt så mye jobb - samme antall fagfolk
Her er andre viktige punkter fra Macondo-rapporten:
- Ptil anser det som viktig at næringen fortsatt prioriterer å forbedre måten endringer som vil kunne true organisasjoners kapasitet og kompetanse adresseres og konsekvensvurderes, og om det er behov for å videreutvikle risikoanalyseverktøy i denne sammenheng.
- Det vurderes dessuten som aktuelt for selskapene å evaluere hvordan operasjonelle ledelsesfunksjoner på innretningen og i støtteapparatet på land bidrar å forebygge storulykker og dermed bidra til viktige refleksjoner for ledelse og organisasjonen for øvrig.
- Ulykken understreker hvor viktig dette er også ved midlertidig plugging og forlating av brønner. I Norge har om lag en tredel av midlertidig forlatte brønner en eller annen form for brønnintegritetsproblem. DwH-ulykken er en bekreftelse på at næringen fortsatt må gi høy prioritet til og intensivere forbedring av integriteten til midlertidig forlatte brønner.
- Petroleumstilsynet har planlagt i 2011 å foreta en gjennomgang av standardene som brukes som anerkjent norm i regelverkets veiledninger, for å fjerne eventuelle utdaterte henvisninger og vurdere omfanget av henvisninger som det er forsvarlig for myndighetene å kvalifisere med sine tilmålte ressurser.
- Synkingen av DwH-innretningen er en av en rekke hendelser der halvt nedsenkbare innretninger enten har sunket eller hatt alvorlige problemer med flytestabiliteten. Petroleumstilsynet ser det som aktuelt å vurdere nærmere behovet for å presisere regelverket på dette området, samt å legge mer vekt på enkelte temaer i tilsynet.
- Det er imidlertid ikke slik at mer regelverk, mer myndighetstilsyn, mer pålegg, mer straff mv uten videre og i alle tilfeller tjener hensynet til sikkerhet. Det er også relevant å ta hensyn til selskapenes egne insentiver for å forebygge storulykker og å lete etter myndighetsstyrte insentiver som kan motivere selskapene til å prise ulykkesrisiko bedre.
- Petroleumstilsynet vil vurdere å presisere krav som klargjør ulike ansvarsområder, herunder ansvar til systematisk krav-etterlevelse som påhviler hver aktør innenfor sitt ansvarsområde og hva det innebærer for leverandører av utstyr og tjenester. Det kan også være aktuelt for næringen å gjennomgå etablert praksis knyttet til kontraktstype, -innhold, -struktur, -relasjoner og insentiver, for å vurdere om hensynet til styring av storulykkesrisiko er godt nok ivaretatt.
- Det kan dessuten vurderes å iverksette et ambisiøst utrednings- og utviklingsarbeid omkring verktøy for styring av storulykkesrisiko. Hovedformålet med dette arbeidet kan være å utvikle/identifisere formålstjenlig beslutningsstøtte for å kunne styre ulike typer risiko i forskjellige faser, forskjellige situasjoner, forskjellige type beslutninger, på forskjellige nivåer, med forskjellige formål, etc. Det kan vurderes å iverksette en prosess for å kartlegge og prioritere næringens behov for bedre analyseverktøy, slik at det skapes et eierskap til verktøyutvikling.
- Det må vurderes å overvåke utviklingen av risikoanalyseverktøy på disse områdene som pågår internasjonalt i kjølvannet av DwH- og Montaraulykkene, slik at de beste verktøyene implementeres på norsk sokkel. Med beste verktøyene menes i denne sammenhengen beslutningsstøtteverktøy som kan fremme en god forståelse av usikkerhet i den enkelte virksomheten, peke på aktuelle sikkerhetskritiske satsingsområder og anspore til robuste løsninger.
- Petroleumstilsynet mener at DwH-ulykken bekrefter behovet for fortsatt satsing på et betydelig løft innen barrierestyring i norsk petroleumsvirksomhet, med fortsatt vektlegging på arbeidsprosesser for barrierestyring i et livsløpsperspektiv, og et engasjement fra alle partene, også entreprenører og redere. DwH-ulykken bekrefter også at forbedring av barrierestyring bør dekke alle typer barrierer og alle ulykkesperspektiver.
